Jeg takler ikke hverdagen.......

[Gjest strandhai]

Nå er det for mye slit, as...skole, skole og atter skole. Særemne, prøver og innleveringer...tenker hele tiden at nå skal jeg strukturere livet mitt, og få ting organisert, men det skjer aldri...og i og med at dette er siste året på videregående, begynner det å haste!!

Skole, jobb, og fritidsaktiviteter, så skal man ha tid til venner, og å hjelpe til i heimen, og hytta....så skulle jeg ha trena litt oxo, for å "få mer energi"....jeg er konstant trøtt, kan finne på å sovne på skolen; det skjer ganske ofte....klarer ikke motivere meg, vil ikke rømme fra problemene, men det føles som om det bare blir mer og mer. For hver ting jeg får unna, dukker det opp to nye.....

Jeg trenger hjelp før jeg blir helt totalt utbrent.........kan ikke kutte tilbake på fritidsaktivitetene mine heller, da de betyr altfor mye for meg. Vanskelig å forklare, men jeg vil nødig gi for mye detaljer om meg selv. Hvis noen vil mailes, så kan det [email protected]

Er takknemmelig for alle svar!

[Gjest Raffine]

Been there, done that! Slik som du har det nå, slike perioder går de fleste gjennom opptil flere ganger i løpet av livet.

Man er nødt til å prioritere..!

[Gjest Stjernemor]

Du er tjue-tretti år for ung til å havne på den galeien der!

Du må lære deg å konsentrere deg om det viktigste først. NÅ er det skolen. Ferdig med det.

MÅ du jobbe, så er jobben nummer to. Da må fritidsaktiviteter og venner kanskje vike for jobben rett og slett.

Døgnet har ikke mer en 24 timer for noen av oss. Søvn og stille tid for seg selv, om det så bare er en time foran TV'n eller med ei bok, må alle ha for å beholde helsa, gammel som ung.

Gjør noe med det nå, før du ender ut som ei utbrent gammel kjerring, akkurat som....

[tiliti]

Er rett og slett ikke meningen du skal ha tid til alt dette i løpet av et døgn, spør du meg er det heller ikke meningen at videregående-elever skal jobbe i noen utstrakt grad, sommerferier får stort sett holde.

Ellers er videregående noe forbannet herk, og sisteåret kan ta knekken på alle og enhver.

Jeg hadde sagt opp jobben og heller tatt vare på meg selv, og skolegangen min.

[Gjest strandhai]

Er rett og slett ikke meningen du skal ha tid til alt dette i løpet av et døgn, spør du meg er det heller ikke meningen at videregående-elever skal jobbe i noen utstrakt grad, sommerferier får stort sett holde.

Ellers er videregående noe forbannet herk, og sisteåret kan ta knekken på alle og enhver.

Jeg hadde sagt opp jobben og heller tatt vare på meg selv, og skolegangen min.

Det er så forferdelig lett å si, men det går rett og slett ikke å si opp jobben. Jeg har bodd i utlandet ett år, og kom hjem i sommerferien. Så det er nå jeg må jobbe. Hvor skal jeg ellers få penger fra? Veit ikke hvor lenge siden det er dere gikk på skolen jeg, men nå er det hvertfall helt utrolig hvor mye penger det skal koste å gå i 3. klasse....russeklær, russebil, ball, OD...og det her er jo no man må ha for å være sosial, det handler om ikke å havne på sidelinja, være en outsider...

Lurer av og til på om jeg burde kontakte en psykolog elr no sånt....bare for å få prata ut.......

[tiliti]

Det er så forferdelig lett å si, men det går rett og slett ikke å si opp jobben. Jeg har bodd i utlandet ett år, og kom hjem i sommerferien. Så det er nå jeg må jobbe. Hvor skal jeg ellers få penger fra? Veit ikke hvor lenge siden det er dere gikk på skolen jeg, men nå er det hvertfall helt utrolig hvor mye penger det skal koste å gå i 3. klasse....russeklær, russebil, ball, OD...og det her er jo no man må ha for å være sosial, det handler om ikke å havne på sidelinja, være en outsider...

Lurer av og til på om jeg burde kontakte en psykolog elr no sånt....bare for å få prata ut.......

Psykolog er alltid lurt, det går lett på trynet i den alderen.

Hva med stipend/studielån?

Hjelper deg ikke mye med fullført videregående uten lån dersom du er ødelagt når du kommer ut.

Er 4 år siden jeg gikk på vgs, noe har det nok forandret seg, men det kostet da også. Syntes uansett ikke at det viktigste i livet var å ha det nyeste og flotteste "alt" for ikke å bli en outsider. Allikevel tok jeg opp studielån det siste året, for å slippe for mye økonomisk stress.

Lykke til med greiene, høyere utdanning er hakket mer behagelig, på tross av kvalitetsreformen, om du bare kommer deg gjennom videregående uten å bryte sammen på noen måte. Folk begynner å komme over både motepress og behovet for å ha både det ene og det andre, kanskje en av de mer fornøyelige ting med å bli eldre. Det er ikke så viktig lengre. Det har sine fordeler og bakdeler.

Ja, nå mistet jeg helt tråden her, men kort oppsummert ... det blir bedre med åra. Litt tidligere dersom du ikke har tenkt å stresse deg ihjel før du kommer ut av vgs.

Det er vel ikke dét som er meningen med livet?

[Gjest strandhai]

Psykolog er alltid lurt, det går lett på trynet i den alderen.

Hva med stipend/studielån?

Hjelper deg ikke mye med fullført videregående uten lån dersom du er ødelagt når du kommer ut.

Er 4 år siden jeg gikk på vgs, noe har det nok forandret seg, men det kostet da også. Syntes uansett ikke at det viktigste i livet var å ha det nyeste og flotteste "alt" for ikke å bli en outsider. Allikevel tok jeg opp studielån det siste året, for å slippe for mye økonomisk stress.

Lykke til med greiene, høyere utdanning er hakket mer behagelig, på tross av kvalitetsreformen, om du bare kommer deg gjennom videregående uten å bryte sammen på noen måte. Folk begynner å komme over både motepress og behovet for å ha både det ene og det andre, kanskje en av de mer fornøyelige ting med å bli eldre. Det er ikke så viktig lengre. Det har sine fordeler og bakdeler.

Ja, nå mistet jeg helt tråden her, men kort oppsummert ... det blir bedre med åra. Litt tidligere dersom du ikke har tenkt å stresse deg ihjel før du kommer ut av vgs.

Det er vel ikke dét som er meningen med livet?

neida, men problemet er at jeg er så forferdelig skolelei...jeg sa det til klassestyreren min da vi hadde elevsamtale, og han sa at jeg må fokusere på de positive tingene i livet, sånn som f.eks. fritidsaktiviteter og jobb. MEn da mister jeg helt fokuset på skolen...har store problemer med å konsentrere meg om skolearbeid, føler et enormt forventningspress fra lærere, klasse"kamerater", foreldre, og eldre brødre.....det er dèt jeg ikke klarer å takle lenger........Det er vanskelig å få fram alvoret i et sånt innlegg.....

[tiliti]

neida, men problemet er at jeg er så forferdelig skolelei...jeg sa det til klassestyreren min da vi hadde elevsamtale, og han sa at jeg må fokusere på de positive tingene i livet, sånn som f.eks. fritidsaktiviteter og jobb. MEn da mister jeg helt fokuset på skolen...har store problemer med å konsentrere meg om skolearbeid, føler et enormt forventningspress fra lærere, klasse"kamerater", foreldre, og eldre brødre.....det er dèt jeg ikke klarer å takle lenger........Det er vanskelig å få fram alvoret i et sånt innlegg.....

Tror jeg vet åssen det føles, jeg brøt sammen siste år på videregående. Men det løste seg heldigvis etter eksamen.

Mellomtiden var depresjoner og selvskading. Ikke noen hyggelig historie. Klikket på senhøsten, returnerte ikke til mitt normale selv før utpå sommeren, eller hvis man skal se på detaljene ikke før på senhøsten året etter.

Da ble jeg "sykemeldt" arbeidsledig uten rett til dagpenger eller sykepenger i et halvt år, til jeg kom meg igjen.

[Gjest strandhai]

Tror jeg vet åssen det føles, jeg brøt sammen siste år på videregående. Men det løste seg heldigvis etter eksamen.

Mellomtiden var depresjoner og selvskading. Ikke noen hyggelig historie. Klikket på senhøsten, returnerte ikke til mitt normale selv før utpå sommeren, eller hvis man skal se på detaljene ikke før på senhøsten året etter.

Da ble jeg "sykemeldt" arbeidsledig uten rett til dagpenger eller sykepenger i et halvt år, til jeg kom meg igjen.

okei, nå blei jeg skikkelig nysgjerrig....men jeg vil nødig spørre og grave for mye, hvertfall ikke her..men hvis du vil mailes....?

[tiliti]

okei, nå blei jeg skikkelig nysgjerrig....men jeg vil nødig spørre og grave for mye, hvertfall ikke her..men hvis du vil mailes....?

Bare send en mail hvis du vil. [email protected]

[Gjest Snefall]

Dette skjedde da jeg gikk 3 året i fjor med meg også. Alt virket totalt håpløst og fikk aldri tid til å bli ferdig med det jeg skulle. Min løsning ble å kutte ut halvparten av fagene da julen kom. Jeg tok dem som privatist istaden og slapp presset i dem fagene. Fikk til en ordning med klassestyrer at jeg kunne være hospitant i de fagene. Da kunne jeg komme å gå i som jeg ville og konsentrere meg om de fagene jeg ville. De fagene jeg tok som hospitant var studieretningsfagene og valgfag slik at jeg ikke mistst kontakten med klassen. Da våren kom hadde jeg selvsagt mange flere eksamener enn de andre, men det gikk utrolig bra. Fikk forbedret karakterene mine i de fagene jeg hadde som privatist. Nå i år tar jeg opp 2 fag som jeg gikk vanlig skole på i fjor. De tar jeg som privatist. Jobber littegrann nå for å få penger til å leve, men bruker egentlig året på å slappe litt av før jeg skal begynne skolestress til neste år igjen. Det er utrolig deilig og noe alle fortjener etter 12 år skole. Privatist fungerer egentlig perfekt for meg fordi jeg får lite ut av de arbeidsmetodene som lærerene legger opp til på vår skole. Jeg fikk gjøre som jeg ville. Stipendet og lånet fikk jeg beholde fordi jeg sluttet ikke og hadde like mange timer i uken som før

[Gjest strandhai]

Dette skjedde da jeg gikk 3 året i fjor med meg også. Alt virket totalt håpløst og fikk aldri tid til å bli ferdig med det jeg skulle. Min løsning ble å kutte ut halvparten av fagene da julen kom. Jeg tok dem som privatist istaden og slapp presset i dem fagene. Fikk til en ordning med klassestyrer at jeg kunne være hospitant i de fagene. Da kunne jeg komme å gå i som jeg ville og konsentrere meg om de fagene jeg ville. De fagene jeg tok som hospitant var studieretningsfagene og valgfag slik at jeg ikke mistst kontakten med klassen. Da våren kom hadde jeg selvsagt mange flere eksamener enn de andre, men det gikk utrolig bra. Fikk forbedret karakterene mine i de fagene jeg hadde som privatist. Nå i år tar jeg opp 2 fag som jeg gikk vanlig skole på i fjor. De tar jeg som privatist. Jobber littegrann nå for å få penger til å leve, men bruker egentlig året på å slappe litt av før jeg skal begynne skolestress til neste år igjen. Det er utrolig deilig og noe alle fortjener etter 12 år skole. Privatist fungerer egentlig perfekt for meg fordi jeg får lite ut av de arbeidsmetodene som lærerene legger opp til på vår skole. Jeg fikk gjøre som jeg ville. Stipendet og lånet fikk jeg beholde fordi jeg sluttet ikke og hadde like mange timer i uken som før

Jeg skjønte egentlig veldig lite av det du skreiv der....hvordan ble det mange fler eksamener enn de andre hadde? Har aldri hørt om å være hospitant før. Hva sa de andre på skolen da?

Det føles som om jeg sitter på kanten av et stup, jeg vet jeg ikke kommer til å klare å takle hverdagen min stort lenger, jeg sitter med telefonnummeret til klassestyreren min i hånda nå, og lurer på om jeg skal ringe. Men er fryktelig usikker på hva jeg skal si. Vi skal levere særemne i morgen, og jeg er ikke i nærheten av å bli ferdig....tenk hvis jeg ikke får karakter i norsk. Skuffelsen vil komme veltende over meg, og det vil bli mer enn jeg klarer.

Samtidig så veit jeg at mamma og pappa vil bli utrolig skuffa hvis jeg må begynne med noe sånne "spesielle" greier for å takle dagene....jeg har to (mye) eldre brødre som fullførte utdanningen sin uten noen problemer. Forventningspresset er enormt. Og jeg har allerede bevist at jeg ikke klarer å leve opp til forventningene, jeg får ikke like gode karakterer som de, og de (karakterene) blir ikke bedre av at jeg har altfor mye å tenke på.

Hvordan gikk du fram da du fikk til den ordningen din? eg er så livredd for ikke å blit tatt seriøst........

[tiliti]

Jeg skjønte egentlig veldig lite av det du skreiv der....hvordan ble det mange fler eksamener enn de andre hadde? Har aldri hørt om å være hospitant før. Hva sa de andre på skolen da?

Det føles som om jeg sitter på kanten av et stup, jeg vet jeg ikke kommer til å klare å takle hverdagen min stort lenger, jeg sitter med telefonnummeret til klassestyreren min i hånda nå, og lurer på om jeg skal ringe. Men er fryktelig usikker på hva jeg skal si. Vi skal levere særemne i morgen, og jeg er ikke i nærheten av å bli ferdig....tenk hvis jeg ikke får karakter i norsk. Skuffelsen vil komme veltende over meg, og det vil bli mer enn jeg klarer.

Samtidig så veit jeg at mamma og pappa vil bli utrolig skuffa hvis jeg må begynne med noe sånne "spesielle" greier for å takle dagene....jeg har to (mye) eldre brødre som fullførte utdanningen sin uten noen problemer. Forventningspresset er enormt. Og jeg har allerede bevist at jeg ikke klarer å leve opp til forventningene, jeg får ikke like gode karakterer som de, og de (karakterene) blir ikke bedre av at jeg har altfor mye å tenke på.

Hvordan gikk du fram da du fikk til den ordningen din? eg er så livredd for ikke å blit tatt seriøst........

Snakk med en rådgiver på skolen. Som hospitant kan du være tilstede i timene, men det føres ikke fravær, og du tar ikke prøver etc som de andre. (Noen lærere åpner for at du kan ta prøver sammen med klassen, men karakteren du ev. får har ingenting å si for vitnemålet). Du tar eksamen som privatist i alle fag du er oppe i som hospitant. Med andre ord blir det flere eksamener enn de andre får som bare skal trekkes ut til noen. Noen skoler tillater ikke at du er hospitant dersom du er mye borte fra timene (latterlig, bare for å ødelegge enda mer for de som er syke, slitne e.l.) Jeg bestemte meg for å ta tysk og engelsk som privatist siste året, men det ble ikke noe av. Jeg bare sluttet i fagene, og dreit i dem totalt. Da jeg ble 24 hadde jeg høy nok alder(over 23) og nok utdanning+praksis (5 år) til å ha studiekompetanse uten disse fagene. Da trenger en bare 6(?) fag. Så nå studerer jeg informatikk. Det var egentlig ingen på skolen som kommenterte hva jeg gjorde. Du må nesten huske på at foreldrene dine ikke er glad i deg på grunn av karakterene dine, men på grunn av den du er. Og du er ikke brødrene dine, takk og pris for det. En verden full av like mennesker hadde ikke vært interessant. Ring lærer'n din du, og be om utsettelse. Forklar åssen det står til. Skolen kan også ev. hjelpe deg med å skaffe time hos psykolog.

[tiliti]

Snakk med en rådgiver på skolen. Som hospitant kan du være tilstede i timene, men det føres ikke fravær, og du tar ikke prøver etc som de andre. (Noen lærere åpner for at du kan ta prøver sammen med klassen, men karakteren du ev. får har ingenting å si for vitnemålet). Du tar eksamen som privatist i alle fag du er oppe i som hospitant. Med andre ord blir det flere eksamener enn de andre får som bare skal trekkes ut til noen. Noen skoler tillater ikke at du er hospitant dersom du er mye borte fra timene (latterlig, bare for å ødelegge enda mer for de som er syke, slitne e.l.) Jeg bestemte meg for å ta tysk og engelsk som privatist siste året, men det ble ikke noe av. Jeg bare sluttet i fagene, og dreit i dem totalt. Da jeg ble 24 hadde jeg høy nok alder(over 23) og nok utdanning+praksis (5 år) til å ha studiekompetanse uten disse fagene. Da trenger en bare 6(?) fag. Så nå studerer jeg informatikk. Det var egentlig ingen på skolen som kommenterte hva jeg gjorde. Du må nesten huske på at foreldrene dine ikke er glad i deg på grunn av karakterene dine, men på grunn av den du er. Og du er ikke brødrene dine, takk og pris for det. En verden full av like mennesker hadde ikke vært interessant. Ring lærer'n din du, og be om utsettelse. Forklar åssen det står til. Skolen kan også ev. hjelpe deg med å skaffe time hos psykolog.

Argh! GI MEG AVSNITT!

[Gjest strandhai]

Snakk med en rådgiver på skolen. Som hospitant kan du være tilstede i timene, men det føres ikke fravær, og du tar ikke prøver etc som de andre. (Noen lærere åpner for at du kan ta prøver sammen med klassen, men karakteren du ev. får har ingenting å si for vitnemålet). Du tar eksamen som privatist i alle fag du er oppe i som hospitant. Med andre ord blir det flere eksamener enn de andre får som bare skal trekkes ut til noen. Noen skoler tillater ikke at du er hospitant dersom du er mye borte fra timene (latterlig, bare for å ødelegge enda mer for de som er syke, slitne e.l.) Jeg bestemte meg for å ta tysk og engelsk som privatist siste året, men det ble ikke noe av. Jeg bare sluttet i fagene, og dreit i dem totalt. Da jeg ble 24 hadde jeg høy nok alder(over 23) og nok utdanning+praksis (5 år) til å ha studiekompetanse uten disse fagene. Da trenger en bare 6(?) fag. Så nå studerer jeg informatikk. Det var egentlig ingen på skolen som kommenterte hva jeg gjorde. Du må nesten huske på at foreldrene dine ikke er glad i deg på grunn av karakterene dine, men på grunn av den du er. Og du er ikke brødrene dine, takk og pris for det. En verden full av like mennesker hadde ikke vært interessant. Ring lærer'n din du, og be om utsettelse. Forklar åssen det står til. Skolen kan også ev. hjelpe deg med å skaffe time hos psykolog.

Takk skal du ha. Jeg snakket med klassestyreren min istad. Han er kjempegrei, og var vanvittig forståelsesfull, og skal hjelpe meg å få en time hos helsesøster på skolen. Så får jeg ta det derfra. Han spurte meg om jeg hadde noen kamerater jeg kunne snakke om problemene mine med, og da blei jeg plutselig veldig usikker. Noen av de beste kameratene på skolen, stoler jeg faktisk ikke på. Det er forferdelig, men jeg ville ikke snakket med de om sånne ting, da ville jeg vært redd for at det ville ha "kommet ut."

Men det er èn jeg kjenner godt. Han bor et stykke unna, og vi ser hverandre ikke så ofte, men vi er gode venner (tror jeg hvertfall, da) Går rundt og luere på om jeg kan snakke med han. Men ville det ikke virke litt rart, om en du ikke har sett på en stund plutselig begynte å snakke om de mest personlige problemer da dere ser hverandre igjen...?

Jeg syns det hospitantgreiene hørtes virkelig fint ut. Hva sa du egentlig da du gikk til rådgiver første gangen. Jeg er veldig usikker på hvordan jeg skal ta det opp.....Jeg sa klart og tydelig ifra til læreren min at jeg ikke klarer alle fagene jeg har nå...vi skal snakkes til uka tror jeg....så får vi se....Jeg fikk bare èn dags utsettelse på særemnet mitt, da, og det spørs om det holder.....

Men det var utrolig godt å få snakket om det med noen!