fornuft og følelser.

[Gjest kjærligheten]

Det er som om luften blir slått ut av meg, idet du snur deg, vender meg ryggen og går. Det blir så vanskelig å puste, tiden står stille, mens tankene flyr gjennom hodet mitt; skal jeg la deg gå, eller skal jeg følge med??

Jeg fylles med tvil, men samtidig en varme som føles overveldende. Hva ønsker jeg egentlig? Følelsene mine er der, forteller meg hva jeg bør gjøre, og jeg lystrer; fornuften må vike for en liten stund.

Jeg strekker ut armen. lar fingrene mykt røre ved kjærligheten. Alt farer rundt inni hodet mitt, en kortslutning av fornuft og følelser. Idet fingertuppene mine rører ved kjærligheten sendes lynsraske ilinger til hjertet mitt, jeg blir svimmel og ør når følelsene kjemper om hedersplassen i hjertet mitt. Det hamrer vilt, jeg får nesten ikke puste, lengselen trenger seg frem, en lengsel etter å holde på denne følelsen...holde på den for alt i verden. Samtidig kommer redselen for å miste dette fantastiske smygende. Jeg tar et steg bakover og fingertuppene mine mister kontakten med den deilige kjærligheten. Det gjør vondt å vende den første kjærligheten ryggen, følelsene er der, men det er fornuften som seirer....... Og jeg vender hjem; mot det trygge livet som venter hjemme.