Så er hun alene igjen.. med fire små.

[Gjest lis@bet]

Jeg mener det er en del ting man bør ha tenkt gjennom FØR man får barn. Man bør først skaffe seg en partner som man ønsker å tilbringe livet sammen med, og som man ønsker å oppdra barn med.

Før man får barn lønner det seg å kjenne sin partner. Hvis din partner er en belastning for deg, og oppfører seg som et barn, hvorfor ha sex med ham, og hvorfor få barn med ham, og så etterpå klage over hvor håpløse menn er? Hvorfor ikke bare skygge unna barnslige og udugelige menn, og heller skaffe seg en dugelig en FØR man i det hele tatt tenker på å få barn?

Jeg skulle også ønske at vi kunne se inn i fremtiden.

[Gjest Niels Henrik]

Jeg skulle også ønske at vi kunne se inn i fremtiden.

Vi kan selvfølgelig ikke se inn i fremtiden. Men sjansen for at det går bra er mye større hvis man kjenner den personen man velger å få barn med. Man har selvsagt aldri garantier for noe.

Det skader ikke å tenke seg litt om, vurdere konsekvensene av sine handlinger, og tenke litt på andre enn seg selv.

[petter smart]

Jeg er i hvert fall nesten enig ;o)prest.

Men jeg kan forstå at noen velger å få barn uten mann da mange menn bare er et ekstra barn å ta vare på. Men fire synes jeg er altfor mange. Jeg har vært alene med tre, men to alene hadde holdt i lange baner hvis jeg hadde planlagt det noe jeg ikke gjorde.

Skjønner ikke hvorfor folk frivillig skaffer seg så mye jobb selv om jeg selvfølgellig ikke vil være mine foruten.

At noen velger bort bestemte menn skjønner jeg godt, da en del menn ikke er stort å samle på. Men å utelukke menn generelt mener jeg blir feil. I alle fall når en velger å få så mange barn. Da kan en nok trenge den hjelpen en kan få, i tillegg til en mannsperson i barnas liv.

Ingen ville vel vært foruten barna sine, selv om det kan være veldig mye arbeid.

[petter smart]

Hvem er 'dere'? Alle kvinner? Nei, forresten, ikke svar, drit i det, jeg gidder ikke.

Men for å bruke dine egne ord: Kanskje DU skulle være litt ydmyk overfor andres verdivalg?

Jeg er ydmyk overfor andres verdivalg så lenge det ikke går utover andre enn dem selv.

Men her snakker vi om barn som jeg mener ikke får den omsorgen de burde. Alle barn fortjener en far, det er ikke alltid praktisk mulig, men å utelukke menn på prinsippielt grunnlag samtidig som en ikke gjør noe for å ikke får barn, blir i mine øyne feil.

[petter smart]

Jeg blir helt matt av deg!

Hvorfor skal jeg påta meg ansvaret for en mann i tillegg, jeg har da evig nok med de fire barna jeg har? Jeg stakkar som er alene og allting...........

Vet ikke hvilke menn du har erfaring med, men det er jo ikke slik (skal i alle fall ikke være slik) at du påtar deg ansvaret for en voksen mann. En voksen mann skal være en person å dele oppgavene med, en som bidrar. Mulig du har vært ekstremt uheldig i valg av menn, evt at du har en tendens til å velge feil.

[Gjest Stjernemor]

"HVOR mange i Norges land tror du passer akkurat inn i den settingen der?" Det er nok fler enn én, er jeg redd. Jeg vet om flere i liknende situasjoner. Vedkommende som skrev hovedinnlegget er vel ikke den eneste DOL'er som utleverer seg selv eller andre her inne heller. Det er det ganske mange av oss som gjør.

Ja, og det synes jeg er en uting! En ting er å utlevere seg selv i detalj. DET er greit. Da må du ta største støyten selv.

Men å utlevere dattera di, mann din, mora di eller venninna di. DET er lusent. Det er faktisk mulig å bli kjent igjen. Tror ikke folk tenker over konsekvensene.

Og selv om det er mange som har like settinger i hovedtrekk, så er det de små detaljene som blir fortalt som skiller historiene fra hverandre.

Skal en utlevere slekt eller venner så burde en nok tenke på å anonymisere historiene litt. Aldri skrive hvor i landet en bor. Droppe detaljer om kjæledyr, antall familiemedlemmer, hvor gammel en er, hva en jobber med og slike puslespillbiter som nysjerrige folk kan bruke sammen med resten av historien for å få bekreftelse på at de har gjettet riktig.

Men så lenge ingen forteller om meg eller mine her inne, så er det heldigvis ikke mitt problem...

[Gjest fritt valg]

Jeg er i hvert fall nesten enig ;o)prest.

Men jeg kan forstå at noen velger å få barn uten mann da mange menn bare er et ekstra barn å ta vare på. Men fire synes jeg er altfor mange. Jeg har vært alene med tre, men to alene hadde holdt i lange baner hvis jeg hadde planlagt det noe jeg ikke gjorde.

Skjønner ikke hvorfor folk frivillig skaffer seg så mye jobb selv om jeg selvfølgellig ikke vil være mine foruten.

Du skriver : "Skjønner ikke hvorfor folk frivillig skaffer seg så mye jobb selv om jeg selvfølgellig ikke vil være mine foruten. "

Jeg skjønner ikke helt at folk kan omtale barna sine som "mye jobb".

Barn er en berikelse, en glede, å oppleve barnas nysgjerrighet og naivitet, gleder og sorger, å følge et barns utvikling, fra en liten hjelpeløs baby til et selvstendig barn... det er da ingen jobb, det er en gave!!

Selv om jeg ikke bor sammen med faren til mine små bærer jeg i meg en evig takknmelighet til den mannen som har vært med på å gi meg denne gaven.

[Gjest fritt valg]

Jeg mener ikke dere bør være svake, et uheldig ordvalg der. Det jeg mener er at dere bør være litt mer ydmyke og innse at også mannen er viktig i et barns liv og oppdragelse. Og at dere, uansett hvor mye dere prøver, ikke kan tilby det samme som en mann kan i forhold til barn.

Det beste er to foreldre, er du ikke enig?

Alle barn har da to foreldre? Fatter ikke at så mange av dere ekskluderer faren som en av foreldrene hvis barna bor hos mor.

Så fremt mor ikke har tatt livet av barnas far så får vi gå ut fra at han fortsatt er interessert i å være til stede i sine egne barns liv?

Barn har rett til samvær med begge foreldrene, og jeg tror de fleste foreldre som ikke bor sammen organiserer dette samværet til beste for barna, far og mor.

[Gjest fritt valg]

"Men for å bruke dine egne ord: Kanskje DU skulle være litt ydmyk overfor andres verdivalg?"

Det er ikke så lett å være ydmyk overfor mennesker som bare tenker på seg selv, og ikke på barnas beste.

Du må ikke automatisk koble det å velge å leve som singel med det å ikke velge barnas beste.

Jeg mener at barn har godt av å vokse opp med foreldre som fortsatt har livsgleden og humøret i seg. For noen kreves en partner for å opprettholde livsgleden, og for noen er det å leve som singel et bedre valg.

Barn har fortsatt samme rett til både en mor og en far uavhengig av om far og mor bor under samme tak.

[Dorthe]

Du skriver : "Skjønner ikke hvorfor folk frivillig skaffer seg så mye jobb selv om jeg selvfølgellig ikke vil være mine foruten. "

Jeg skjønner ikke helt at folk kan omtale barna sine som "mye jobb".

Barn er en berikelse, en glede, å oppleve barnas nysgjerrighet og naivitet, gleder og sorger, å følge et barns utvikling, fra en liten hjelpeløs baby til et selvstendig barn... det er da ingen jobb, det er en gave!!

Selv om jeg ikke bor sammen med faren til mine små bærer jeg i meg en evig takknmelighet til den mannen som har vært med på å gi meg denne gaven.

Jo, jeg ser på det som en slags jobb det å oppdra unger. Jeg blir sliten av det og derfor kaller jeg det en jobb. Det er dermed ikke sagt at det er en jobb jeg ikke gjør med glede. Men jeg ville gjerne hatt noen å dele den jobben med, det er ikke å legge under en stol.

Er du av de som synes det å være hjemmeværende med unger ikke er likestillt med å jobbe ute?

[Gjest fritt valg]

Jo, jeg ser på det som en slags jobb det å oppdra unger. Jeg blir sliten av det og derfor kaller jeg det en jobb. Det er dermed ikke sagt at det er en jobb jeg ikke gjør med glede. Men jeg ville gjerne hatt noen å dele den jobben med, det er ikke å legge under en stol.

Er du av de som synes det å være hjemmeværende med unger ikke er likestillt med å jobbe ute?

Jeg synes det å være hjemme med barn er likestilt med å være utearbeidende bortsett fra på et punkt: Lønn og pensjonsrettigheter!

Derfor skulle jeg ønske at flere kvinner valgte å jobbe full tid. Sånn at kvinner også kan leve et godt pensjonsliv når de engang kommer så langt, og sånn at kvinner ikke er økonomisk avhengig av en mann.

Men jeg respekterer at mange ikke deler mitt syn, og jeg ser absolutt ikke ned på de som velger annerledes enn jeg selv gjør.

[Dorthe]

Jeg synes det å være hjemme med barn er likestilt med å være utearbeidende bortsett fra på et punkt: Lønn og pensjonsrettigheter!

Derfor skulle jeg ønske at flere kvinner valgte å jobbe full tid. Sånn at kvinner også kan leve et godt pensjonsliv når de engang kommer så langt, og sånn at kvinner ikke er økonomisk avhengig av en mann.

Men jeg respekterer at mange ikke deler mitt syn, og jeg ser absolutt ikke ned på de som velger annerledes enn jeg selv gjør.

Men man får pensjonspoeng for å være hjemme med unger nå så man får ikke hull slik vi gjorde før. Det er i hvert fall en forbedring.

Men jeg ser jo at selv om man har fått pensjonspoeng når man er hjemme med med barn så vil man ende på minstepensjon når det gjelder uføretrygd og attføring. Det er urettferdig.