Hva er så galt med det?

[Gjest brusa]

Kanskje du og flere med deg blir i slike forhold så altfor lenge fordi vi tutes ørene fulle av at parforhold er det beste, at vi må være villig til å ofre noe for forholdet, vi må være villig til å jobbe for at forholdet skal fungere.

Så forsøker man å leve opp til alle disse flotte idealene og utsletter seg selv i sitt strev etter å være perfekt og passe inn i A4-idealene folk er så ivrig etter å presse oss inn i??

Den var drøy...Det må være lov å oppfordre til at mennesker skal prøve å samarbeide for å styrke parforholdet uten å bli anklaget for å ville at mennesker som blir mishandlet skal holde seg til partneren.

Nå må du ikke gå helt bananas her :-)

[Gjest fritt valg?????]

Man bør i de fleste tilfeller jobbe for å få et forhold til å fungere. Men det gjelder selvsagt ikke i forhold hvor det forekommer vold eller misbruk. Der bør man komme seg ut så fort som bare fy.

Men dette gjelder heldigvis bare et mindretall av alle forhold. De fleste menn er ikke voldelige.

Så var det å finne grensen da, når utviklet det stormende forholdet seg til å bli et mishandlingsforhold?

Når ble drømmeprinsen en psykopat?

Når er det lov til å gi opp, og hvor går grensen for å gi opp av egosime og gi opp av nød? Og hva er igjen av deg den dagen du gir opp fordi det står om liv?

Hvis vi alle kunne akseptere at vi alle er ulike og gjør valg ut fra disse ulikhetene ville det kanskje vært enklere å gå allerede ved første slag?

"Alle" er vel opptatt av hva andre måtte tenke om ens person??

[Gjest Niels Henrik]

joda, men en 20-åring ser jo lett for seg at den store kjærligheten skal vare livet ut ikke sant ?

Og så oppdager hun/han etter noen år at drømmeprinsen ikke var så perfekt likevel...

Når man er 30 tror jeg man bruker mer tid på å "velge rett" om du skjønner :-) Man har jo litt mer livserfaring da.

De fleste 20-åringer bør innse at de ikke er modne nok til å få barn.

[Gjest Niels Henrik]

Hvordan vet du på forhånd hvem som burde tvangssteriliseres? Har en slik 'kandidat' først fått barn så er jo 'skaden' skjedd? Skal hun steriliseres etterpå da, som straff for at hun ikke har en far til sitt barn? Tror du det vil gjøre henne til en psykisk sterk person, skikket til å oppdra sitt barn? Eller bør kanskje barnet fratas henne da? Tror du barnet vil ha godt av det?

I all verden!! Hvem har perfekte familier?

Du babler i febertåke.

Det med tvangssterilisering var selvsagt en spøk, trodde alle skjønte det :-)

[Gjest fritt valg??????]

Hvem skal betale gildet? Barn koster penger. Og det er vanskelig for en enkelt person å ha omsorg for 4 barn alene. Jeg kjenner noen alenemødre med mange barn, og de er ikke istand til å ta seg skikkelig av dem. Du får ikke gjort så mye annet enn å telle over dem en gang iblant, du rekker jo ikke å følge opp hver enkelt, følge med på hva de driver med osv?

Dette er UANSVARLIG.

Åjada, jeg kjenner også mange mødre med mange barn. Mange av dem har i tillegg en mann som sliter godstolen og fjernkontrollen.

Fatter ikke at de makter!

[Gjest Niels Henrik]

Det er ikke snakk om å la barna vokse opp uten en far. Jeg tar sterk avstand fra kvinner som nekter barna sine å være sammen med sine fedre.

Det er snakk om å få barn og fortsatt har hver sin adresse.

Det finnes ikke noe så trist her i livet som kjærlighet som dør.

En mors eller fars kjærlighet til sitt barn dør aldri!

Men det er jo begrenset hvor mye tid disse barna får tilbrakt sammen med far, når de ikke lenger bor sammen med far?

[Gjest lis@bet]

Hvem skal betale gildet? Barn koster penger. Og det er vanskelig for en enkelt person å ha omsorg for 4 barn alene. Jeg kjenner noen alenemødre med mange barn, og de er ikke istand til å ta seg skikkelig av dem. Du får ikke gjort så mye annet enn å telle over dem en gang iblant, du rekker jo ikke å følge opp hver enkelt, følge med på hva de driver med osv?

Dette er UANSVARLIG.

Jeg vokste opp med kun min mor. Hun hadde bare 8000 utbetalt i måneden. Vi hadde ikke råd til noenting, en sommer jeg var bortreist hadde mamma gått ned masse i vekt i mellomtiden, fordi hun ikke hadde råd til mat.

For meg var det bare slik det var, jeg godtok at vi hadde det tynt. Hadde aldri opplevd noe annet.

Men det betyr ikke at jeg har lidd noen skade av det, derimot er jeg blitt økonomisk fornuftig og har passet på å få en skikkelig utdannelse.

Ikke-perfekte foreldre kan få bra barn.

[Gjest Niels Henrik]

Åjada, jeg kjenner også mange mødre med mange barn. Mange av dem har i tillegg en mann som sliter godstolen og fjernkontrollen.

Fatter ikke at de makter!

Jeg er enig i at det finnes like mange håpløse menn som håpløse kvinner. Menn som får barn uten å tenke på konsekvensene er like ille som kvinner som får barn uten å tenke på konsekvensene.

Men det var kvinnen i hovedinnlegget vi diskuterte, ikke sant?

[Gjest lis@bet]

Det med tvangssterilisering var selvsagt en spøk, trodde alle skjønte det :-)

Jo, men poenget mitt er stadig at ingen kan vite noe sikkert på forhånd!

[Gjest brusa]

Åjada, jeg kjenner også mange mødre med mange barn. Mange av dem har i tillegg en mann som sliter godstolen og fjernkontrollen.

Fatter ikke at de makter!

Rart at du som er så opptatt av ikke å bli sett ned på ser så til de grader ned på andre som velger annerledes enn deg !!!! Synes argumentene dine bikker over på usakligheter litt for ofte.

[Gjest brusa]

De fleste 20-åringer bør innse at de ikke er modne nok til å få barn.

He-he. Og månen er en gul ost..

[Gjest brusa]

Så var det å finne grensen da, når utviklet det stormende forholdet seg til å bli et mishandlingsforhold?

Når ble drømmeprinsen en psykopat?

Når er det lov til å gi opp, og hvor går grensen for å gi opp av egosime og gi opp av nød? Og hva er igjen av deg den dagen du gir opp fordi det står om liv?

Hvis vi alle kunne akseptere at vi alle er ulike og gjør valg ut fra disse ulikhetene ville det kanskje vært enklere å gå allerede ved første slag?

"Alle" er vel opptatt av hva andre måtte tenke om ens person??

Du bør feie for din egen dør når det gjelder det med å akseptere andres valg..

Synes mange har skrevet saklige svar til deg også jeg, vedr hvorfor de mener foreldre bør bo sammen...og regner med du var interessert i en slags debatt siden du la inn det første innlegget..ikke KUN støtte for dine egne meninger ?

[Gjest Niels Henrik]

Jo, men poenget mitt er stadig at ingen kan vite noe sikkert på forhånd!

Greit, jeg skjønner at vi ikke kan vite noe på forhånd. Men det lønner seg som regel å tenke gjennom konsekvensene av dine handlinger. Jeg tror ikke på astrologi, eller at alt er bestemt av skjebnen, at det som skjer bare skjer. Vi kan faktisk til dels bestemme over vår egen framtid.

For eksempel kan man la være å få 4 barn med 4 forskjellige menn. Velger man å ha sex uten prevansjon, vet man på forhånd at det sannsynligvis blir barn av det. Velger man å få barn med en man har kjent noen uker, vet man på forhånd at det er stor sannsynlighet for at forholdet ryker. Kjenner man personen bedre, er sjansene for at det skal gå bra større.

Selvsagt kan vi ikke vite alt som skal skje på forhånd, men vi bestemmer ganske mye over våre liv.

[Gjest brusa]

Greit, jeg skjønner at vi ikke kan vite noe på forhånd. Men det lønner seg som regel å tenke gjennom konsekvensene av dine handlinger. Jeg tror ikke på astrologi, eller at alt er bestemt av skjebnen, at det som skjer bare skjer. Vi kan faktisk til dels bestemme over vår egen framtid.

For eksempel kan man la være å få 4 barn med 4 forskjellige menn. Velger man å ha sex uten prevansjon, vet man på forhånd at det sannsynligvis blir barn av det. Velger man å få barn med en man har kjent noen uker, vet man på forhånd at det er stor sannsynlighet for at forholdet ryker. Kjenner man personen bedre, er sjansene for at det skal gå bra større.

Selvsagt kan vi ikke vite alt som skal skje på forhånd, men vi bestemmer ganske mye over våre liv.

Enig i at å få 4 barn med 4 forskjellige fedre kan virke svært egoistisk. Ting tyder jo på at man ikke akkurat satser på å finne en mann å dele livet med....og da får man jo barn kun for sin egen skyld..noe som er egoistisk.

...kun min generelle oppfatning.

[Gjest lis@bet]

Greit, jeg skjønner at vi ikke kan vite noe på forhånd. Men det lønner seg som regel å tenke gjennom konsekvensene av dine handlinger. Jeg tror ikke på astrologi, eller at alt er bestemt av skjebnen, at det som skjer bare skjer. Vi kan faktisk til dels bestemme over vår egen framtid.

For eksempel kan man la være å få 4 barn med 4 forskjellige menn. Velger man å ha sex uten prevansjon, vet man på forhånd at det sannsynligvis blir barn av det. Velger man å få barn med en man har kjent noen uker, vet man på forhånd at det er stor sannsynlighet for at forholdet ryker. Kjenner man personen bedre, er sjansene for at det skal gå bra større.

Selvsagt kan vi ikke vite alt som skal skje på forhånd, men vi bestemmer ganske mye over våre liv.

Akkurat i dette tilfellet, 4 barn med 4 ulike menn, burde hun kanskje satset på forholdet.

Men hun trodde vel at hun endelig hadde funnet den rette, og bang, så skjedde det igjen....

Men det er ikke dermed sagt at disse barna lider.

[favn]

Men når man velger å få barn selv om mannen ikke er helt den man ønsker, er man EGOISTISK.

Hva mener egentlig alle dere som sier at kvinner (kankskje menn også, hva vet jeg) er 'egoistiske' mht til det å få barn i ulike settinger? Hva henspeiler det 'egoistiske' på?

Jeg spør ikke for å være vrang, men rett og slett fordi jeg ikke forstår argumentasjonen

- og dessuten fordi jeg tror at svært, svært mye av det vi gjør er egoistisk betinget, det vil si springer ut fra våre ønsker, lyster osv, uten at det blir sett på som rart. Eks: De fleste velger bosted, venner, arbeid, drar på ferie, kjøper ting osv.osv. ut fra hva en selv vil, ikke for å tekkes andre.

[favn]

Det er egoistisk når man setter sine egne ønsker fremfor barnas beste. Når man får barn fordi man selv ønsker det, men ikke klarer å sørge for at barnet får vokse opp med en far, tenker man mer på seg selv enn barna.

Hvis man bor sammen til barna er 8-10 år har man ihvertfall FORSØKT. En skilsmisse er selvfølgelig aldri særlig gunstig, men noen ganger er det nødvendig. Men jeg har ofte inntrykk av at folk skiller seg pga bagateller, og på grunn av egne egoistiske behov, fordi de tror "gresset er grønnere på den andre siden" osv. Hensynet til barna bør komme først.

Hvorfor skulle folk ellers få barn om det ikke er fordi de (vi) har lyst på barn?

[favn]

Greit, jeg skjønner at vi ikke kan vite noe på forhånd. Men det lønner seg som regel å tenke gjennom konsekvensene av dine handlinger. Jeg tror ikke på astrologi, eller at alt er bestemt av skjebnen, at det som skjer bare skjer. Vi kan faktisk til dels bestemme over vår egen framtid.

For eksempel kan man la være å få 4 barn med 4 forskjellige menn. Velger man å ha sex uten prevansjon, vet man på forhånd at det sannsynligvis blir barn av det. Velger man å få barn med en man har kjent noen uker, vet man på forhånd at det er stor sannsynlighet for at forholdet ryker. Kjenner man personen bedre, er sjansene for at det skal gå bra større.

Selvsagt kan vi ikke vite alt som skal skje på forhånd, men vi bestemmer ganske mye over våre liv.

Kanskje hun tror på kjærligheten?

[Gjest Niels Henrik]

Akkurat i dette tilfellet, 4 barn med 4 ulike menn, burde hun kanskje satset på forholdet.

Men hun trodde vel at hun endelig hadde funnet den rette, og bang, så skjedde det igjen....

Men det er ikke dermed sagt at disse barna lider.

Det er greit å begå en feil en gang, men å dumme seg ut 4 ganger? En eller annen gang må man vel begynne å lære.

[Gjest Niels Henrik]

Kanskje hun tror på kjærligheten?

Kjærligheten fritar oss ikke for ansvar.