Operere prolaps i ryggen

[Gjest ikke meg]

Har en kompis som skal operere seg i ryggen pga prolaps. Han har også smerter som går nedover beinet. Har vært plaget i et års tid og har alltid hatt litt svak rygg. Han jobber i et yrke som gjør at han også er utsatt samt at han har hatt et fall som kan ha hatt noe å si for prolapsen, uten at jeg vet det sikkert.

Så til saken: Legen hans har sagt at i 9 av 10 tilfeler så går operasjonen bra. Men hva om han er av den 10'ende sorten, tenker jeg? Hva kan eventuelt gå galt?

Noen som vet? Hva er det verst tenkelige som kan skje?

Hvor lenge pleier det å gå før han kan fungere bra igjen etter operasjonen?

Kan han forvente mye smerter etter operasjonen?

Blir han sengeliggende?

Må det mye trening til etterpå?

[Dorthe]

Jeg kan bare svare på en ting jeg og det er at hvis han er den 10. så vil han kanskje ikke bli bedre, noen blir også verre. I noen ytterst få tilfelle, jeg vet ikke hvor mange, kan ryggmargen bli skadet.

[Gjest ikke meg]

Jeg kan bare svare på en ting jeg og det er at hvis han er den 10. så vil han kanskje ikke bli bedre, noen blir også verre. I noen ytterst få tilfelle, jeg vet ikke hvor mange, kan ryggmargen bli skadet.

Hvis ryggmargen blir skadet kan det innebære alvorlige konsekvenser som at han blir lam feks?

*grønn på dette*

[Dorthe]

Hvis ryggmargen blir skadet kan det innebære alvorlige konsekvenser som at han blir lam feks?

*grønn på dette*

Ja, det kan det. Men jeg tror du kan være trygg på at det ikke skjer. I fjor var det 12 atraumatiske ryggmargsskader i Norge dvs ikke ulykke, og av dem var det flere med betennelser, virus og kreft i ryggmargen. Jeg har møtt en som det skjedde med og det kan godt hende at hun kom på beina igjen.

[snooker]

Det som oftest skjer når "det ikke går bra", er at smertene ikke blir borte eller at det oppstår nye smerter. Det kan bl.a. skyldes arrvev som dannes ved enhver operasjon.

Hvis du søker på "prolapsoperasjon" eller "ryggoperasjon" på www.kvasir.no eller www.google.com, så finner du nok en del informasjon. Jeg har sett noen sider med info om akkurat dette temaet.

[Gjest Prolapsen]

Jeg har en stor polaps i L4 i snart et år nå. For 3 måneder siden ble ting så gale at jeg ikke klarte å gå lenger og hadde store smerter nedover høyre benet. Legene sendte meg på sjukehuset fordi de mente at jeg ikke hadde annen mulighet for å bli bra igjen enn en operasjon siden jeg hadde gått med polapsen i 1 år. Da jeg kom hjem begynte jeg å tvile sterkt på hele operasjonsgreien. Jeg er livredd for operasjoner i det hele tatt. Skrekken ble verre da jeg kon i kontakt med andre som har hatt ryggprolaps og som har meget dårlig erfaring med operasjon. Det største problemet er skader på nervene og arrvev. Får du arrvev som legger seg langs nerven så blir prolapsplagene der for resten av livet. Det går ann å gjøre øvelser slik det blir bedre, men det vil være et problem. Arrvev blir som regel ikke et problem før etter ca 3-6 år. Jeg har også et søskenbarn som er operert for prolaps for ca 2 år siden. Han er nå sengeliggende. Kjenner også til andre som angrer bittert på operasjonen. Da jeg selv fant ut om desse opplysningene, skiftet jeg fastlege. Den fatlegen jeg hadde først var fast bestemt på operasjon og jeg følte at jeg ikke ble hørt. Den nye legen var enig med meg at operasjon er siste utveg. Han mener at operasjon er kun nødvendig når det er akkut (altså får problem med styringen av urin og avføring). Da må det opereres på dagen for å ungå skade på nervene. Hos legen laget vi oss et opplegg. Det første var at jeg begynte på en 2 månders kur på noe som heter Vioxx. Jeg fikk så forbud mot å sitte og stå. Jeg fikk altså kun ligge i sengen hele dagen. Jeg fikk samboeren min til å flytte tv og playstation inn på soverommet og der ble jeg 24 timer i døgnet i en uke. Da en uke hadde gått så var foten min littegann bedre slik at jeg klarte å gå småturer rundt i huset. Desse var ikke på mer enn 10 min, så måtte jeg legge meg igjen. Etter en uke til så skulle jeg begynne på fysioterapi. Fikk samboeren min til å kjøre meg dit med nedlagt sete i bilen. På fysioterapien fikk jeg i begynnelsen en muskeloppløsende massaje. Etter som dagene gikk så ble jeg bedre i ryggen og hos fysioterapien kunne jeg begynne å gjøre diverse øvelser for å styrke opp ryggen. Nå 2 måneder senere så er smertene i foten borte og jeg springer og driver hard styrketrening hos fysioterapaut. Jeg kan ikke sitte mer enn 5 min om dagen selv om jeg føler meg bra. Jeg kan ikke begynne med skikkelig sittetreneing før fram mot jul i år. Nå kan jeg såfall gå omkring, men kan hverken sitte eller stå enda da, men det er nå kun for sikkerhets skyld og ikke for smertene. Klart det er hardt å begynne en slik "kur" som jeg gjorde. Etter noen dager savnet jeg kjempemye å kunne sitte og bevege meg slik jeg ville. Men jeg fant ut etter hvert at det hjelpte og da var det bedre å ligge noen måneder istaden for å opereres. Jeg er også glad for at jeg møtte på en lege som var innforstått med den store risikoen som det er å bli ryggoperert. Som han sa så er det som regel ikke nødvendig å operere før det blir akutt. Det vil ikke bli bedre vis kompisen din fortsetter å sitte, fordi det tærer enormt på en prolaps. Det er hardt arbeid å unngå operasjon, men det valget må jo han ta.

[Gjest Prolapsen]

Jeg har en stor polaps i L4 i snart et år nå. For 3 måneder siden ble ting så gale at jeg ikke klarte å gå lenger og hadde store smerter nedover høyre benet. Legene sendte meg på sjukehuset fordi de mente at jeg ikke hadde annen mulighet for å bli bra igjen enn en operasjon siden jeg hadde gått med polapsen i 1 år. Da jeg kom hjem begynte jeg å tvile sterkt på hele operasjonsgreien. Jeg er livredd for operasjoner i det hele tatt. Skrekken ble verre da jeg kon i kontakt med andre som har hatt ryggprolaps og som har meget dårlig erfaring med operasjon. Det største problemet er skader på nervene og arrvev. Får du arrvev som legger seg langs nerven så blir prolapsplagene der for resten av livet. Det går ann å gjøre øvelser slik det blir bedre, men det vil være et problem. Arrvev blir som regel ikke et problem før etter ca 3-6 år. Jeg har også et søskenbarn som er operert for prolaps for ca 2 år siden. Han er nå sengeliggende. Kjenner også til andre som angrer bittert på operasjonen. Da jeg selv fant ut om desse opplysningene, skiftet jeg fastlege. Den fatlegen jeg hadde først var fast bestemt på operasjon og jeg følte at jeg ikke ble hørt. Den nye legen var enig med meg at operasjon er siste utveg. Han mener at operasjon er kun nødvendig når det er akkut (altså får problem med styringen av urin og avføring). Da må det opereres på dagen for å ungå skade på nervene. Hos legen laget vi oss et opplegg. Det første var at jeg begynte på en 2 månders kur på noe som heter Vioxx. Jeg fikk så forbud mot å sitte og stå. Jeg fikk altså kun ligge i sengen hele dagen. Jeg fikk samboeren min til å flytte tv og playstation inn på soverommet og der ble jeg 24 timer i døgnet i en uke. Da en uke hadde gått så var foten min littegann bedre slik at jeg klarte å gå småturer rundt i huset. Desse var ikke på mer enn 10 min, så måtte jeg legge meg igjen. Etter en uke til så skulle jeg begynne på fysioterapi. Fikk samboeren min til å kjøre meg dit med nedlagt sete i bilen. På fysioterapien fikk jeg i begynnelsen en muskeloppløsende massaje. Etter som dagene gikk så ble jeg bedre i ryggen og hos fysioterapien kunne jeg begynne å gjøre diverse øvelser for å styrke opp ryggen. Nå 2 måneder senere så er smertene i foten borte og jeg springer og driver hard styrketrening hos fysioterapaut. Jeg kan ikke sitte mer enn 5 min om dagen selv om jeg føler meg bra. Jeg kan ikke begynne med skikkelig sittetreneing før fram mot jul i år. Nå kan jeg såfall gå omkring, men kan hverken sitte eller stå enda da, men det er nå kun for sikkerhets skyld og ikke for smertene. Klart det er hardt å begynne en slik "kur" som jeg gjorde. Etter noen dager savnet jeg kjempemye å kunne sitte og bevege meg slik jeg ville. Men jeg fant ut etter hvert at det hjelpte og da var det bedre å ligge noen måneder istaden for å opereres. Jeg er også glad for at jeg møtte på en lege som var innforstått med den store risikoen som det er å bli ryggoperert. Som han sa så er det som regel ikke nødvendig å operere før det blir akutt. Det vil ikke bli bedre vis kompisen din fortsetter å sitte, fordi det tærer enormt på en prolaps. Det er hardt arbeid å unngå operasjon, men det valget må jo han ta.

Sorry at det ikke ble mellomrom i innlegget. Det må være noe rart med forumet...

[Gjest kroppogsjel]

Ja, det kan det. Men jeg tror du kan være trygg på at det ikke skjer. I fjor var det 12 atraumatiske ryggmargsskader i Norge dvs ikke ulykke, og av dem var det flere med betennelser, virus og kreft i ryggmargen. Jeg har møtt en som det skjedde med og det kan godt hende at hun kom på beina igjen.

Min venninne var den 10. Venter nå på erstatning. Så, ja, dette er en operasjon man skal vurdere NØYE før man går med på.

[Dorthe]

Min venninne var den 10. Venter nå på erstatning. Så, ja, dette er en operasjon man skal vurdere NØYE før man går med på.

Men får man erstatning når man er den 10? Man får jo beskjed om det om faren før operasjonen slik som kameraten til "ikke meg". Det er jo nettopp for å forsikre seg mot erstatningskrav.

Jeg hadde ikke tatt en slik operasjon. Heller ikke får noen ta spinalprøve av meg eller gi meg epiduralbedøvelse.

[Gjest kroppogsjel]

Joda. Det kan vel legges til at i dette tilfellet gikk de inn på feil sted i ryggen og kappet at et par nerver, slik at dette ble en god gammeldags sykehustabbe. Ikke særlig ok for en småbarnsmor under som da må tilbringe resten av livet i rullestol. Men dette er jo et skrekkeksempel da.