Gå til innhold

Må MYE ned i vekt - hvordan?


Gjest fruen som er stor

Anbefalte innlegg

Takk for at du bryr deg, og svarer!

Uordentlig mat her i huset er at det blir endel halvfabrkata. Pølser med potetmos, suppepose, ferdigpizza (det er ikke ofte da), spaghetti med div. sauser, seibiff, fiskepinner.

Egentlig er det vel ikke så forferdelig ille. Tror problemet ligger i at jeg føler jeg ikke gidder å lage mat lenger. VAr veldig glad i det før. Elsket å eksperimentere på kjøkkenet. Nå må noe lages i all hast etter jobb/barnehage osv.

Men jeg kan legge til mer grønnsaker uten at det tar mye leger tid. Bake brød tror jeg ikke jeg begir meg ut på enda - må ha realistiske mål også ;)

Hvordan lager du hønsefrikasse da? Har prøvd meg en gang, men fikk ikke tykk nok saus - brukte maizena men det hjalp ikke!

Når det gjelder å drikke vann, så gjør jeg det nesten hele dagen. Drikker mellom 2 og 3 liter hver dag. (Er en tørst person, skjønner du.)

Men du har rett, jeg kan jo prøve å tenke meg litt om før jeg spiser. Jeg MÅ klare å bryte den dårlige vanen. Som du sier, jeg føler meg absolutt ikke bedre etter å ha spist den sjokoladen - heller verre. Men nytelsen i det øyeblikket jeg spiser er så stor... Sukk, hvoror kan det ikke finnes en mirakelkur?????

Herregud for en surre jeg er, glemte liken;

http://www.lommelegen.no/art/art2499.asp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 51
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • serendipity

    8

  • fresja

    5

  • kie

    3

  • Gemini

    2

Mest aktive i denne tråden

Hva gjør de under en slik slankeoperasjon da? Og hva er bivirknigene?

Hvor lang kø er det?

Søk på slankeoperasjon på google, så finner du mye informasjon.

Når det gjelder slankeoperasjon i Norge (Førde, Nordfjord), har jeg lest og sett på TV at de for tiden bare tar inn pasienter fra Vestlandet, og at det nok er ventetid også for disse. De har bare råd til å operere noen få i året.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for at du bryr deg, og svarer!

Uordentlig mat her i huset er at det blir endel halvfabrkata. Pølser med potetmos, suppepose, ferdigpizza (det er ikke ofte da), spaghetti med div. sauser, seibiff, fiskepinner.

Egentlig er det vel ikke så forferdelig ille. Tror problemet ligger i at jeg føler jeg ikke gidder å lage mat lenger. VAr veldig glad i det før. Elsket å eksperimentere på kjøkkenet. Nå må noe lages i all hast etter jobb/barnehage osv.

Men jeg kan legge til mer grønnsaker uten at det tar mye leger tid. Bake brød tror jeg ikke jeg begir meg ut på enda - må ha realistiske mål også ;)

Hvordan lager du hønsefrikasse da? Har prøvd meg en gang, men fikk ikke tykk nok saus - brukte maizena men det hjalp ikke!

Når det gjelder å drikke vann, så gjør jeg det nesten hele dagen. Drikker mellom 2 og 3 liter hver dag. (Er en tørst person, skjønner du.)

Men du har rett, jeg kan jo prøve å tenke meg litt om før jeg spiser. Jeg MÅ klare å bryte den dårlige vanen. Som du sier, jeg føler meg absolutt ikke bedre etter å ha spist den sjokoladen - heller verre. Men nytelsen i det øyeblikket jeg spiser er så stor... Sukk, hvoror kan det ikke finnes en mirakelkur?????

Hvis du selv mener du er _veldig_ tørst og drikker nesten unormalt mye vann så bør du kanskje sjekke om du kan ha diabetes?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ettersom du er såpass mye overvektig, bør du iallfall kontakte lege før du gjør noe "drastisk" på egen hånd. Kanskje du kan melde deg på slankekurs?

Du har en BMI på 42, altså er du tykk nok til å ta slankeoperasjon. Det er kø i Førde, og for tiden vil ikke Rikstrygdeverket betale for operasjoner i utlandet.

Hvor går grensen for slankeoperasjoner?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor går grensen for slankeoperasjoner?

Jeg mener å ha lest at det er en BMI på ca 40. Er man 1,65 m, må man altså veie ca 110 kg. De jeg har lest om som har tatt operasjon, har vel vært enda tyngre, rundt 150 kg eller mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ved å gjøre noe med det du "trøster" deg selv for, kanskje...?

molli er klok.

Man kan kanskje ikke forandre alt som skjer rundt en, men man kan finne andre måter å reagere på enn å spise og overforkusere på vekt og kropp om hverandre.

Ingen av delene er særlig sunt.

fruen som er stor: Hva med å gi deg selv lov til å gråte ordentlig ut eller bli sint når du føler trang til trøstespising. Ikke sett noen regler om at du ikke skal spise, men gjør en liten deal med deg selv om at du griner litt (dersom det er det du prøver å svelge med maten) før du finner fram trøstematen.

Da kan det hende at behovet for å overspise har minsket betraktelig og at det blir et mer "normalt" mat/godteri-inntak.

Det funker i allefall for meg å skape plass for følelsesreaksjonene før jeg finner frem maten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hmm, fikk litt å tenke på der. Jeg vil absolut ike at de skal ende opp som meg. Jeg unner ingen å ha det slik. Tror ikke noen kan forestille seg hvordan det er å leve i en så stor kropp som ikke har gjort det selv.

Skal igejn prøve å gjøre en innsats på matfronten. Problemet er at jeg føler bpåde fysisk og psykisk at jeg bør spise litt Fedon-aktig. Men det blir jo så dyrt! Vi har ikke mye penger og jeg synes det er vanskelig å finne tid til å lage i stand så mye.

Har du ellers noen "failproof" ideer til hvordan jeg skal slutte å trøstespise?

1) Gjør noe med årsaken til trøstespisingen og/eller finn andre ventiler enn mat.Ellen Anker-Nilssen har skrevet en god selvhjelpsbok:

http://www.cappelensbokklubb.no/general/display.asp?iFileID=71113&sKey=412

2) Slutt å tenke svart-hvitt om Fedon-kostholdet.Innfør litt av det i første omgang. Det må ikke være enten eller. Og en halvliter cola er bedre enn en halvannen liter cola osv. osv.

Det er bedre å gå en liten tur en gang i uka regelmessig enn å aldri komme i gang fordi man sier til seg selv at man skal gå 2 timer hver dag, uten opphold når man først begynner. Det er jo ikke rart at terskelen for å begynne med noe blir nesten uoverstigelig da.

Og det er mer fristende å gjenta turen dersom man lærer seg å nyte den friske luften, lyder, lukter, synsinntrykk osv. enn dersom man tramper avgårde og ikke merker så mye til omgivelsene fordi man i hodet sitt er i full gang med å telle kalorier som forbrennes og vekt som skal reduseres. For ikke å snakke om alle negative tankene om en selv som en kanskje lar kverne rundt i hodet.

Altså; senk terskelen. Sett knøttsmå mål og kjenn litt på mestringsfølelsen når du klarer å gjennomføre det. I første omgang er det om å gjøre å øke motivasjonen og erfare at man faktisk er i stand til å gjennomføre ting. En viktig erfaring dersom man har opplevd mange nederlag i forbindelse med slanking. I tillegg lærer man seg å være realistisk når man planlegger ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest fruen som er stor

Hvis du selv mener du er _veldig_ tørst og drikker nesten unormalt mye vann så bør du kanskje sjekke om du kan ha diabetes?

Neida, jeg er ikke så tørst. Og det er ikke lenge siden jeg tok en glukoseintoleransetest, og den var helt fin.

Men takk for omtanken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest fruen som er stor

molli er klok.

Man kan kanskje ikke forandre alt som skjer rundt en, men man kan finne andre måter å reagere på enn å spise og overforkusere på vekt og kropp om hverandre.

Ingen av delene er særlig sunt.

fruen som er stor: Hva med å gi deg selv lov til å gråte ordentlig ut eller bli sint når du føler trang til trøstespising. Ikke sett noen regler om at du ikke skal spise, men gjør en liten deal med deg selv om at du griner litt (dersom det er det du prøver å svelge med maten) før du finner fram trøstematen.

Da kan det hende at behovet for å overspise har minsket betraktelig og at det blir et mer "normalt" mat/godteri-inntak.

Det funker i allefall for meg å skape plass for følelsesreaksjonene før jeg finner frem maten.

Tja, er det så enkelt å skru følelsene av/på? Jeg klarer ikke helt å forestille meg at jeg skal sette meg ned og bestemme meg for å grine. Kan ikke akkurat si jeg bestandig har noe å grine for heller - rent bortsett fra når jeg ser meg selv i speilet da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest fruen som er stor

1) Gjør noe med årsaken til trøstespisingen og/eller finn andre ventiler enn mat.Ellen Anker-Nilssen har skrevet en god selvhjelpsbok:

http://www.cappelensbokklubb.no/general/display.asp?iFileID=71113&sKey=412

2) Slutt å tenke svart-hvitt om Fedon-kostholdet.Innfør litt av det i første omgang. Det må ikke være enten eller. Og en halvliter cola er bedre enn en halvannen liter cola osv. osv.

Det er bedre å gå en liten tur en gang i uka regelmessig enn å aldri komme i gang fordi man sier til seg selv at man skal gå 2 timer hver dag, uten opphold når man først begynner. Det er jo ikke rart at terskelen for å begynne med noe blir nesten uoverstigelig da.

Og det er mer fristende å gjenta turen dersom man lærer seg å nyte den friske luften, lyder, lukter, synsinntrykk osv. enn dersom man tramper avgårde og ikke merker så mye til omgivelsene fordi man i hodet sitt er i full gang med å telle kalorier som forbrennes og vekt som skal reduseres. For ikke å snakke om alle negative tankene om en selv som en kanskje lar kverne rundt i hodet.

Altså; senk terskelen. Sett knøttsmå mål og kjenn litt på mestringsfølelsen når du klarer å gjennomføre det. I første omgang er det om å gjøre å øke motivasjonen og erfare at man faktisk er i stand til å gjennomføre ting. En viktig erfaring dersom man har opplevd mange nederlag i forbindelse med slanking. I tillegg lærer man seg å være realistisk når man planlegger ting.

Det var gode tanker, men de passer liksom ikke helt inn. Selvsagt kan jeg spise en liten sjokolade i stedet for en stor. Men jeg trener fast 2 og 3 dager i uka jeg - og stortrives med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener å ha lest at det er en BMI på ca 40. Er man 1,65 m, må man altså veie ca 110 kg. De jeg har lest om som har tatt operasjon, har vel vært enda tyngre, rundt 150 kg eller mer.

Hvor mye må en veie da for å gå til legen og få de nye slankepillene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, er det så enkelt å skru følelsene av/på? Jeg klarer ikke helt å forestille meg at jeg skal sette meg ned og bestemme meg for å grine. Kan ikke akkurat si jeg bestandig har noe å grine for heller - rent bortsett fra når jeg ser meg selv i speilet da...

Men det er jo det man ofte prøver på når man trøstespiser. Man prøver å "skru av" for følelsene ved å stappe i seg i stedet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mye må en veie da for å gå til legen og få de nye slankepillene?

Jeg er ikke sikker på hvilke slankepiller du mener, men du får dem sikkert med en lavere BMI enn 40, kanskje med BMI 30 også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg er ikke sikker på hvilke slankepiller du mener, men du får dem sikkert med en lavere BMI enn 40, kanskje med BMI 30 også.

Har hørt om noen nye piller som heter xenical.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest fruen som er stor

Men det er jo det man ofte prøver på når man trøstespiser. Man prøver å "skru av" for følelsene ved å stappe i seg i stedet.

Tja, tjo, det er vel noe i det. Men jeg er ikke av dem som kan sette meg ned for å grine på kommando. Ikke har jeg overskudd sånn på kvelden til å sette i gang med noen seriøs gransking av min egen sjel. Ikke vet jeg hvordan jeg skal gjøre det heller. JEg vet jo at det er "issues" i livet som jeg ikke er fornøyd med, men det er ting som er vanskelig for meg å gjøre noe med da de involverer andre mennesker og livssituasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, tjo, det er vel noe i det. Men jeg er ikke av dem som kan sette meg ned for å grine på kommando. Ikke har jeg overskudd sånn på kvelden til å sette i gang med noen seriøs gransking av min egen sjel. Ikke vet jeg hvordan jeg skal gjøre det heller. JEg vet jo at det er "issues" i livet som jeg ikke er fornøyd med, men det er ting som er vanskelig for meg å gjøre noe med da de involverer andre mennesker og livssituasjonen.

Selvom det er andre mennesker involvert så går det an å gjøre noe med det at du ikke er fornøyd. Jeg kjenner problemet ditt, og er kanskje ikke den riktige til å gi råd. Veier ikke så mye som du gjør, men ville trengt å ta av en god del likevel. Jeg vet hvor fristende sjokolade og søtsaker er når man er trøtt og har ikke overskudd til noen ting. Jeg vet hvor godt det er med øl eller vin når nervene er tynnslitte og gjerne noe godt å spise til. Vi skal da kose oss. Hvis du vil kan du maile meg på [email protected], så kan vi dele erfaringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest godt ment!

Jeg bor ikke på et sted med innvandrerbutikk. Og ikke vet jeg hvor jeg skulle gjøre av en kasse med kylling!

Men du er jo inne på noe. Belgfrukter og grønnsaker koster jo ikke så mye. Men godt kjøtt er ganske dyrt - synes jeg. Pølser bruker vi noe av, men ikke ferdigburgere. Det har vi vel aldri hatt, tror jeg!

Hei!

I stedet for å kjøpe inn sjokolade og andre godterier kan du kjøpe inn frukt, nøtter, rosiner , svisker osv.som du kan putte i munnen når du har behov for noe.Det smaker godt, og du fyller opp med bra saker.Søtbehovet blir også borte når en putter innpå frukt enten den er fersk eller tørket. Etter hvert blir dette en ny vane, og det er lettere å fortsette i samme stilen..!

Hilsen en som holder på å endre vanene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...