Psykosen kommer tilbake - jeg er fortvilet! NHD eller andre

[Bonni]

Jeg sitter i kjellerstua og har endelig klart å roe meg litt ned. Dagen har vært vanvittig slitsom.

Jeg trappet ned Zyprexa for seks uker siden. Nå tar jeg 5 mg istedenfor 10. Samtidig med nedtrappingen stoppet hallusinasjonene mine, og jeg var overlykkelig. Hadde mye mer energi, levde mer, liksom. Folk sier de merker en positiv forskjell på meg, og jeg har merket den selv også.

Her en natt hadde jeg en forferdelig drøm. Jeg drømte at jeg var en skuespiller, Imovane, som hadde spilt inn en skrekkfilm. Etter å ha vært tilstede på premieren og etterfølgende pressekonferanse, gikk jeg ut i livet igjen. Det som var så fryktelig var at livet mitt plutselig ble den skrekkfilmen jeg nettopp hadde medvirket i. Jeg opplevde de samme tingene. Jeg måtte gjennomføre oppgaver av helt bisarr art, som å følge en kleptoman urokråke av en ape på tivoli, gå å handle, bla. bukser som ikke var lange nok etc. I hver scene lå det et påbud om at jeg skulle mishandles. I siste scene i filmen tar faren min og jeg livet av oss. Da jeg kom til dette stedet i livet mitt, så jeg faren min (som forøvrig lignet mer en mafiaboss enn den virkelige faren min) ta livet av seg. Jeg nektet og gikk ned fra stillaset jeg sto på. Så plutselig begynte alt forfra igjen, og for å straffe meg, måtte jeg yte personene rundt meg seksuelle tjenester for ikke å bli mishandlet. Det hele ble mer og mer perverst og angstfylt.

Til slutt kom jeg opp på det samme stillaset jeg hadde vært før. Der så jeg igjen faren min ta livet av seg, og fordi jeg heller ikke orket mer, hoppet jeg også ned. Så våknet jeg.

Det jeg lurer på, er om Seroxat kan ha medvirket til denne vanvittige drømmen. Jeg tar 30 mg pr dag, og har fått mer mareritt etter at jeg begynte på det.

Etter å ha fortalt kjæresten min om denne drømmen, fikk jeg en forferdelig angst. Den har tiltatt og tiltatt, og jeg blir mer og mer fortvila. I morges, da jeg dusja, begynte jeg å hallusinere igjen. Jeg både så og hørte ting jeg nå vet ikke eksisterer. Stemmene ble stadig mer aggressive, og påbød meg å skade meg, men det har jeg nektet å gjøre. Ettersom jeg sier i mot stemmene, blir de sintere og sintere. Det føles som om jeg er besatt av en demon, selv om jeg vet at dette kun er en følelse jeg har.

Jeg har hatt det bra så lenge, og skulle så gjerne hatt "fri" litt lengre. Hva gjør jeg nå?

Hilsen fortvilet

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du må ta det opp med behandleren din. Det kan være godt å "snakke ut" om slike mareritt.

Etterhvert som medisinen har gårr ut av kroppen din, har du fårr mer normal søvn, og da kommer drømmene tilbake inkl. marerittene. Dette er normalt. Det som er ille, er at du tar dem med deg over i våken tilstand. Som sagt tror jeg dette er noe å arbeide med i terapien.