Jeg orker ikke mer..

[Avalon]

Hei,

jeg vet ikke hvor jeg skal gå eller hva jeg skal skrive. Om det er riktig av meg å skrive det her vet jeg heller ikke.

Jeg begynner og bli så lei av alt nå. Det er like før det raser sammen for meg. Jeg vil så gjerne vekk er herfra. Hva kan jeg ha gjort for å få det sånn? Jeg vil så gjerne vekk men har ingen steder å gå, og vil ikke såre noen.

Jeg orker ikke mer...

[yoomee]

hei!!!

vet ikke helt hva jeg skal skrive til deg, men jeg vet hvordan du har det, har det sånn selv for tiden.

får du noe hjelp av lege eller psykolog?

håper det snart blir bedre for deg.

klem fra

[Avalon]

hei!!!

vet ikke helt hva jeg skal skrive til deg, men jeg vet hvordan du har det, har det sånn selv for tiden.

får du noe hjelp av lege eller psykolog?

håper det snart blir bedre for deg.

klem fra

Nei, jeg får ikke hjelp av noen.

De fleste tar meg ikke seriøst, så jeg har vel nesten gitt opp. Jeg tør ikke snakke med legen om det, men jeg vil gjerne ha hjelp... jeg er lei av å ha det sånn.

Jeg vil bare vekk..

[yoomee]

Nei, jeg får ikke hjelp av noen.

De fleste tar meg ikke seriøst, så jeg har vel nesten gitt opp. Jeg tør ikke snakke med legen om det, men jeg vil gjerne ha hjelp... jeg er lei av å ha det sånn.

Jeg vil bare vekk..

hei!!!

vet ikke hvor gammel du er, men jeg fikk hjelp av pp-tjenesten på skolen min for noen år siden, og det var slik jeg kom inn i systemet.

man må vel ha en henvisning fra lege for å få time hos psykolog, leger har jo taushetsplikt, men skjønner deg når du sier at du ikke tør si det. syntes før det var vanskelig å prate om jeg og, men nå som han vet, er jeg kjempe lettet, og glad for at han vet.

det er godt å vite at andre vet, og kan ta seg litt av deg når du er helt på bånn.

hvis du synes d r ekkelt å sitte ovenfor legen å fortelle, kan du jo skrive ed tankene og følelsene dine, så kan heller han stille deg spørsmål, i stedenfor at du må prate og forklare. det gjorde jeg til psykologen min før, fungerte kjempe bra.

håper virkelig du får hjelp snart, det er ikke noe godt å ha det slik, helt alene.

[Gjest Eos]

Avalon, du er psyk. Vær så snill, la noen få hjelpe deg så du kommer deg ut derifra.

Prøv legen igjen, eventuelt helsesøster eller pp-tjenesten, eller en venn. Det er ikke lett, jeg vet det, men det er mye bedre å ikke være alene.

Du får jo til å uttrykke hvordan du har det her, så skriv ned på forhånd det du vil si, eller bare lever lappen hvis du ikke får til å si noe. Prøv på nytt, det går bra.

[huufsa]

Nei, jeg får ikke hjelp av noen.

De fleste tar meg ikke seriøst, så jeg har vel nesten gitt opp. Jeg tør ikke snakke med legen om det, men jeg vil gjerne ha hjelp... jeg er lei av å ha det sånn.

Jeg vil bare vekk..

Om du ikke tør å snakke med legen din så skriv et brev til legen og fortell åssen du har det?

Jeg har gjort det.... -det funker, legen tok meg dønn alvorlig...

lykke til!

[cathlin]

Hei,

jeg kjenner igjen mye av det du skriver på disse sidene, og måten du uttrykker deg på. Og den fortvilende følelsen.

Det jeg kan si er at du kan få hjelp hvis du vil. Det finnes en løsning et sted. Ikke gi opp! Du har støtte her, ser du!

Jeg brevvekslet med en psykolog da jeg var yngre fordi jeg ikke klarte, som deg, eller hadde lyst til "å gå til psykolog". Du er veldig flink til å skrive, så kanskje du kan ta i bruk denne sterke siden ved deg nå. Alle trenger å uttrykke seg på en eller annen måte. Noen er flinke til å snakke mens andre velger å skrive. Du kan skrive!

[Puzzled]

Nei, jeg får ikke hjelp av noen.

De fleste tar meg ikke seriøst, så jeg har vel nesten gitt opp. Jeg tør ikke snakke med legen om det, men jeg vil gjerne ha hjelp... jeg er lei av å ha det sånn.

Jeg vil bare vekk..

Hei Avalon,

Grunnen til at du ikke tør å snakke med legen er vel fordi han/hun ikke tar deg seriøst. Det å slite med slike ting er ingen spøk, veldig vanskelig å bli tatt seriøst. Jeg har et råd til deg: Ta kontakt med en privat lege, de er service instilt på en helt anne måte og tar mye bedre imot deg.

Du har lov til det selv om vi idag har fastlege ordningen. Du trenger ikke engang fortelle legen din at du har oppsøkt en annen. Jeg vet hvordan det er å være redd for å si ting til legen sin. Jeg har meget god erfaring fra det private. Koster litt mer, men det er ikke alltid en trenger å gå så mange ganger. Du sier du vil ha hjelp, men vet ikke hvor mye mer du orker. Jeg vet åssen det føles. Derfor er det desto viktigere at du "treffer" neste gang du prøver så du ikke får en "smell" til. Ikke gi opp, det finnes hjelp!!!

[Avalon]

Om du ikke tør å snakke med legen din så skriv et brev til legen og fortell åssen du har det?

Jeg har gjort det.... -det funker, legen tok meg dønn alvorlig...

lykke til!

Hei,

Vet ikke om du husker meg, men men.

Jeg ville bare si at jeg har klart og snakke med helsesøsteren på skolen og at jeg nå får en time hos en psykolog.

Måtte bare fortelle det til noen.

[Avalon]

Hei,

jeg kjenner igjen mye av det du skriver på disse sidene, og måten du uttrykker deg på. Og den fortvilende følelsen.

Det jeg kan si er at du kan få hjelp hvis du vil. Det finnes en løsning et sted. Ikke gi opp! Du har støtte her, ser du!

Jeg brevvekslet med en psykolog da jeg var yngre fordi jeg ikke klarte, som deg, eller hadde lyst til "å gå til psykolog". Du er veldig flink til å skrive, så kanskje du kan ta i bruk denne sterke siden ved deg nå. Alle trenger å uttrykke seg på en eller annen måte. Noen er flinke til å snakke mens andre velger å skrive. Du kan skrive!

Hei,

jeg vil bare si takk for svaret(ene) ditt og at jeg klarte og psyke meg opp til å ta kontakt med helsesøsteren på skolen jeg går på og får nå en time hos en psykolog.

Vet ikke om du husker meg... men takk allikevel.

[cathlin]

Hei,

jeg vil bare si takk for svaret(ene) ditt og at jeg klarte og psyke meg opp til å ta kontakt med helsesøsteren på skolen jeg går på og får nå en time hos en psykolog.

Vet ikke om du husker meg... men takk allikevel.

Jeg husker deg. Det hørtes kjempebra ut! Jeg syns du er tøff!

Ønsker deg masse lykke til!

mvh

[huufsa]

Hei,

Vet ikke om du husker meg, men men.

Jeg ville bare si at jeg har klart og snakke med helsesøsteren på skolen og at jeg nå får en time hos en psykolog.

Måtte bare fortelle det til noen.

Kjempebra at du gjorde det, Avalon.

Det er et stort skritt å ta, og krever mot!

Vær stolt av deg selv!

Ønsker deg masse lykke til!