Noen som har det som meg?

[Piedra]

Hei...

Dette er første gang jeg skriver her og jeg lurer på om det er noen andre som meg der. Jeg har spiseforstyrrelser (siden jeg er her), men jeg har ikke anoreksi eller bulimi, og jeg er ikke tynn. Dermed føler jeg ikke at jeg har "skikkelig" spiseforsyrrelser, selv om jeg ikke har noe normalt forhold til mat. Jeg er så lei av å misbruke mat sånn som jeg gjør, og se ut som jeg gjør... Jeg har klart å sulte meg i perioder på noen uker, men hovedproblemet er altså mer at jeg spiser enn at jeg ikke gjør det. Og jeg spiser for å døyve noen følelser. Selv om det blir verre etterpå så blir det på en måte bedre en aldri så liten stund. Men jeg er så lei av det... og hater meg selv mer for hver gang jeg gjør det...

Jeg er overvektig, og hater å være det. Egentlig hater jeg meg selv på alle måter. Det eneste som kanskje kan gjøre noe bedre, er at jeg blir tynnere. Så etter jul prøver jeg å si fra meg alle plikter, sånn at jeg kan la være å spise og gå ned i vekt... Det er det jeg er mest opptatt av. Men jeg er frustrert nå... føler meg bare tjukk og stygg. Det er så unødvendig alt sammen. Jeg har så dårlig samvittighet, det er jo et slags luksusproblem på en måte, og det gjør ikke selvfølelsen bedre.

Håper en eller annen tar seg tid til å svare meg... Jeg er ikke på internett hver dag, men prøver å stikke innom når jeg er hjemme hos mamma og de.

Ha det fint så lenge alle!

Venter på svar...

[kanskje]

Høres ut som om du lider

(liker ikke å bruke d ordet)

av tvangsspising på en eller annen måte.

Og ja, det er en form for spiseforstyrrelse.

Blir litt trist når jeg leser innlegget ditt.

Vet det ikke er lett sånn du har det nå.

Den rette måten å løse problemet på er iallefall ikke å si fra deg alle plikter og la være å spise.

Prøv å søke hjelp med problemet.

Da har du større sjanse til å komme ut av problemt på en mer "riktig" måte,viss du skjønner.

Ditt problem er like mye behandlings-trengende som andre spiseforstyrrelser.

En lege vil kunne hjelpe og veilede deg.

Vil du gjøre det????(prøve???)

Har spiseforstyrrelse selv.

Har vel mer den bulimiske formen,med et lite snev av anoreksi.

Klarer ikke helt å si det selv enda,med ord,.

sender deg en juleklem...

[Piedra]

Høres ut som om du lider

(liker ikke å bruke d ordet)

av tvangsspising på en eller annen måte.

Og ja, det er en form for spiseforstyrrelse.

Blir litt trist når jeg leser innlegget ditt.

Vet det ikke er lett sånn du har det nå.

Den rette måten å løse problemet på er iallefall ikke å si fra deg alle plikter og la være å spise.

Prøv å søke hjelp med problemet.

Da har du større sjanse til å komme ut av problemt på en mer "riktig" måte,viss du skjønner.

Ditt problem er like mye behandlings-trengende som andre spiseforstyrrelser.

En lege vil kunne hjelpe og veilede deg.

Vil du gjøre det????(prøve???)

Har spiseforstyrrelse selv.

Har vel mer den bulimiske formen,med et lite snev av anoreksi.

Klarer ikke helt å si det selv enda,med ord,.

sender deg en juleklem...

Kjære deg...

Takk for svar. Jeg setter virkelig pris på at noen svarer meg. Når det gjelder forslaget ditt om lege, så går jeg allerede i behandling hos psykiater, har gjort det siden februar da jeg var innlagt 4-5 måneder etter et selvmordsforsøk. Hun har prøvd å få meg til å forstå at ved å tilføre kroppen for lite kalorier, som jeg gjør, vil føre til at jeg overspiser innimellom og at det derfor er mest fornuftig og hensiktsmessig å spise fornuftig, jevne måltider og alt det der. -Men det funker ikke... Nå har jeg kommet fra til at "min" måte er den beste, dvs. at den eneste måten jeg kan klare det på er å slutte å spise helt, og for å klare det så må jeg nok si fra meg plikter...

*Håper* jeg klarer det...!

Jeg kaster også opp en del, men ikke alt, derfor er jeg liksom en mislykket bulimiker. Og jeg har aldri latt være å spise helt mer enn et par uker, så jeg er en mislykket anorektiker også. Jeg føler meg i det hele tatt mislykket på alle måter, spesielt utseendemessig og har egentlig bare lyst til å dø. Planen er derfor å ikke spise og se om det kan gjøre noe bedre, hvis ikke så er det bare å fortsette til jeg dør av det. Et langsomt og målrettet selvmord kan en si...

Jeg skal ikke skrive mer nå. Håper jeg ikke plager deg eller klager for mye, men håper du vil skrive litt igjen? På forhånd takk, og takk igjen for svaret...

[haidama]

ja jeg har det også sånn!

[kanskje]

Kjære deg...

Takk for svar. Jeg setter virkelig pris på at noen svarer meg. Når det gjelder forslaget ditt om lege, så går jeg allerede i behandling hos psykiater, har gjort det siden februar da jeg var innlagt 4-5 måneder etter et selvmordsforsøk. Hun har prøvd å få meg til å forstå at ved å tilføre kroppen for lite kalorier, som jeg gjør, vil føre til at jeg overspiser innimellom og at det derfor er mest fornuftig og hensiktsmessig å spise fornuftig, jevne måltider og alt det der. -Men det funker ikke... Nå har jeg kommet fra til at "min" måte er den beste, dvs. at den eneste måten jeg kan klare det på er å slutte å spise helt, og for å klare det så må jeg nok si fra meg plikter...

*Håper* jeg klarer det...!

Jeg kaster også opp en del, men ikke alt, derfor er jeg liksom en mislykket bulimiker. Og jeg har aldri latt være å spise helt mer enn et par uker, så jeg er en mislykket anorektiker også. Jeg føler meg i det hele tatt mislykket på alle måter, spesielt utseendemessig og har egentlig bare lyst til å dø. Planen er derfor å ikke spise og se om det kan gjøre noe bedre, hvis ikke så er det bare å fortsette til jeg dør av det. Et langsomt og målrettet selvmord kan en si...

Jeg skal ikke skrive mer nå. Håper jeg ikke plager deg eller klager for mye, men håper du vil skrive litt igjen? På forhånd takk, og takk igjen for svaret...

Må bare spørre,

er det virkelig det du vil???

Jeg mener du må jo forsøke å ta imot hjelpen du kan få!!

Please!!!!!!

Vil bare ditt eget best.

Håper du skjønner det.

Ingen problemer løses ved å slutte å spise.

Men skjønner at du har det vanskelig nå,men det er NOT den besteveien å gå.

Strever endel selv,og det er veldig opp og ned.

Fra minutt til minutt, fra time til time, fra dag til dag.

Vi er alle skapt til å være sånn som vi er.

Det var nok en mening om at vi skulle se ut som vi gjør og være som vi er.

Men så er det jo endel som strever med dette, og da er det gjerne lurt å få hjelp, og veiledning.

Det er vel igrunnen ingen som ønsker å få en spiseforstyrrelse,men så er det så uheldig at noen får det.

Og det er jo egentilg ganske syne.

Du plager meg IKKE med det du skriver.

Det er bare så trist å se hvordan du har det.

Skulle så ønske jeg kunne hjelpe deg mer en bare med ord.

Mer en å bare skriver her.

Har du noen(en) gode venner du kan snakke med????

Det kan ofte hjelpe litt.

Håper du skriver igjen!!!

Juleklem fra.....

[Jorunn Sundgot-Borgen, Doktor Scient]

Må bare spørre,

er det virkelig det du vil???

Jeg mener du må jo forsøke å ta imot hjelpen du kan få!!

Please!!!!!!

Vil bare ditt eget best.

Håper du skjønner det.

Ingen problemer løses ved å slutte å spise.

Men skjønner at du har det vanskelig nå,men det er NOT den besteveien å gå.

Strever endel selv,og det er veldig opp og ned.

Fra minutt til minutt, fra time til time, fra dag til dag.

Vi er alle skapt til å være sånn som vi er.

Det var nok en mening om at vi skulle se ut som vi gjør og være som vi er.

Men så er det jo endel som strever med dette, og da er det gjerne lurt å få hjelp, og veiledning.

Det er vel igrunnen ingen som ønsker å få en spiseforstyrrelse,men så er det så uheldig at noen får det.

Og det er jo egentilg ganske syne.

Du plager meg IKKE med det du skriver.

Det er bare så trist å se hvordan du har det.

Skulle så ønske jeg kunne hjelpe deg mer en bare med ord.

Mer en å bare skriver her.

Har du noen(en) gode venner du kan snakke med????

Det kan ofte hjelpe litt.

Håper du skriver igjen!!!

Juleklem fra.....

KJære kanskje

Synes det er flott at dere støtter hverandre på en slik konstruktiv måte. Ta vare på deg selv også!

[Jorunn Sundgot-Borgen, Doktor Scient]

KJære Piedra

Slik du beskriver din situasjon er det tydelig at du har et problematisk forhold til mat, egen kropp og følelser. Du er tydeligvis også bevisst ditt problem. Den løsningen du beskriver er nok ikke en løsning , men vil bli en del av problemet. Dersom du ikke allerede har hjelp av en behandler vil jeg anbefale deg å oppsøke en helsesøster eller en lege og forsøke være ærlig i forhold til hvorledes du opplever hverdagen. Lykke til!

[Piedra]

Må bare spørre,

er det virkelig det du vil???

Jeg mener du må jo forsøke å ta imot hjelpen du kan få!!

Please!!!!!!

Vil bare ditt eget best.

Håper du skjønner det.

Ingen problemer løses ved å slutte å spise.

Men skjønner at du har det vanskelig nå,men det er NOT den besteveien å gå.

Strever endel selv,og det er veldig opp og ned.

Fra minutt til minutt, fra time til time, fra dag til dag.

Vi er alle skapt til å være sånn som vi er.

Det var nok en mening om at vi skulle se ut som vi gjør og være som vi er.

Men så er det jo endel som strever med dette, og da er det gjerne lurt å få hjelp, og veiledning.

Det er vel igrunnen ingen som ønsker å få en spiseforstyrrelse,men så er det så uheldig at noen får det.

Og det er jo egentilg ganske syne.

Du plager meg IKKE med det du skriver.

Det er bare så trist å se hvordan du har det.

Skulle så ønske jeg kunne hjelpe deg mer en bare med ord.

Mer en å bare skriver her.

Har du noen(en) gode venner du kan snakke med????

Det kan ofte hjelpe litt.

Håper du skriver igjen!!!

Juleklem fra.....

Kjære kanskje...

Vil bare takke deg igjen for at du bryr deg! Jeg føler meg nok sikker på at "min løsning" er den beste ja. Hvis det er enten-eller, alt eller ingenting, og sånn er jeg visst, så må det heller være ingenting enn alt...

Ja, jeg forsøker å snakke med vennene mine, men det er ikke like enkelt alltid, og akkurat dette tror jeg ikke de forstår. Jeg har alltid vært for lite åpen, men nå synes jeg selv at jeg har blitt flinkere til å bli litt mer åpen, siden jeg har gått i behandling en stund kanskje, men alle vennene mine synes ikke å "tåle" det like godt... Det virker som jeg sier mer enn de vil høre...

Hvordan går det med det da?

*Juleklem* til deg også, og håper vi snakkes

[Piedra]

Må bare spørre,

er det virkelig det du vil???

Jeg mener du må jo forsøke å ta imot hjelpen du kan få!!

Please!!!!!!

Vil bare ditt eget best.

Håper du skjønner det.

Ingen problemer løses ved å slutte å spise.

Men skjønner at du har det vanskelig nå,men det er NOT den besteveien å gå.

Strever endel selv,og det er veldig opp og ned.

Fra minutt til minutt, fra time til time, fra dag til dag.

Vi er alle skapt til å være sånn som vi er.

Det var nok en mening om at vi skulle se ut som vi gjør og være som vi er.

Men så er det jo endel som strever med dette, og da er det gjerne lurt å få hjelp, og veiledning.

Det er vel igrunnen ingen som ønsker å få en spiseforstyrrelse,men så er det så uheldig at noen får det.

Og det er jo egentilg ganske syne.

Du plager meg IKKE med det du skriver.

Det er bare så trist å se hvordan du har det.

Skulle så ønske jeg kunne hjelpe deg mer en bare med ord.

Mer en å bare skriver her.

Har du noen(en) gode venner du kan snakke med????

Det kan ofte hjelpe litt.

Håper du skriver igjen!!!

Juleklem fra.....

Kjære kanskje...

Vil bare takke deg igjen for at du bryr deg! Jeg føler meg nok sikker på at "min løsning" er den beste ja. Hvis det er enten-eller, alt eller ingenting, og sånn er jeg visst, så må det heller være ingenting enn alt...

Ja, jeg forsøker å snakke med vennene mine, men det er ikke like enkelt alltid, og akkurat dette tror jeg ikke de forstår. Jeg har alltid vært for lite åpen, men nå synes jeg selv at jeg har blitt flinkere til å bli litt mer åpen, siden jeg har gått i behandling en stund kanskje, men alle vennene mine synes ikke å "tåle" det like godt... Det virker som jeg sier mer enn de vil høre...

Hvordan går det med det da?

*Juleklem* til deg også, og håper vi snakkes

[Piedra]

KJære Piedra

Slik du beskriver din situasjon er det tydelig at du har et problematisk forhold til mat, egen kropp og følelser. Du er tydeligvis også bevisst ditt problem. Den løsningen du beskriver er nok ikke en løsning , men vil bli en del av problemet. Dersom du ikke allerede har hjelp av en behandler vil jeg anbefale deg å oppsøke en helsesøster eller en lege og forsøke være ærlig i forhold til hvorledes du opplever hverdagen. Lykke til!

Takk for at du svarte meg!!

Jeg går allerede til psykiater ja, og hun har forsøkt å overbevise meg om at å spise lite eller ingenting vil føre til overspising etc., og at det er fornuftig med regelmessige måltider for å gå ned i vekt, men det funker bare ikke. Jeg har prøvd med faste måltider en stund, stort sett med frukt, men da synes hun jeg spiser for lite, og sier at jeg må prøve med større måltider. Men det vil jeg ikke, jeg vil spise ingenting. Jeg tror nå at det er det eneste som nytter, den eneste måten jeg kan klare det på, og den eneste måten jeg kan klarer å gjøre livet mitt bedre på. Så jeg *må* klare å ikke spise noenting etter jul, har kjøpt meg vekt og trimsykkel ogsåm så jeg har alt klart. Jeg må vise både meg selv og andre at jeg klarer det. Jeg tror ikke psykiateren min tror at jeg kan klare det heller, siden hun mener jeg bør spise måltider for å klare det. Så jeg må bevise det! Og jeg *må* klare det. Derfor har jeg/holder jeg på å si fra meg alle plikter etter jul, sånn at jeg ikke har noen "unnskyldning" for ikke å klare det, ikke noe jeg må spise for å klare å gjennomføre. Uansett hvor dårlig jeg blir, så trenger jeg jo ikke klare noe, bare la være å spise, og sykle mest mulig på trimsykkelen!

Det er det eneste håpet mitt, at jeg klarer det denne gangen, jeg må det...!

Men takk for at du svarte, jeg setter pris på at folk bryr seg!

[AylaM]

Hei! Jeg veit hva du snakker om! Selv er jeg hverken tykk eller tynn, veier sikkert akkurat det jeg ska. Men jeg føler meg så feit. Stor og ekkel. Og i de siste månedene har jeg gjort noe som jeg aldri før har gjort, jeg slanker meg. Spiser kanskje ett, to måltider til dagen, også syns jeg at det er mye?! Det er helt vilt, ikke normalt i det hele tatt. Men jeg klarer ikke slutte, vil så gjerne bli så tynn og fin som alle vennene mine er, gå i de samme klærne som de gjør.

Det jeg antakeligvis kommer til å oppnå, er nok heller å gi kroppen min et ødelagt fordøyelsessystem og enda verre selvtillit.. Så hva gjør jenter som oss? Jeg har ikke bulimi, ikke anoreksi, jeg har bare ikke et normalt forhold til mat... Anyone with a good answer? lillestoremeg..

[kanskje]

Kjære kanskje...

Vil bare takke deg igjen for at du bryr deg! Jeg føler meg nok sikker på at "min løsning" er den beste ja. Hvis det er enten-eller, alt eller ingenting, og sånn er jeg visst, så må det heller være ingenting enn alt...

Ja, jeg forsøker å snakke med vennene mine, men det er ikke like enkelt alltid, og akkurat dette tror jeg ikke de forstår. Jeg har alltid vært for lite åpen, men nå synes jeg selv at jeg har blitt flinkere til å bli litt mer åpen, siden jeg har gått i behandling en stund kanskje, men alle vennene mine synes ikke å "tåle" det like godt... Det virker som jeg sier mer enn de vil høre...

Hvordan går det med det da?

*Juleklem* til deg også, og håper vi snakkes

Det er litt sånn opp og ned hvordan jeg har det.

Akkurat nå har jeg det faktisk fint.

Kanskje vennene dine ikke vet så mye om hvordan spiseforstyrrelser og kanskje derfor "trekker" seg litt tilbake.

Kanskje redd for hvordan du vil reagere på ting??????

Skulle bare så gjerne ønske at du kunne finne ut av det.

Du må unnskylde meg viss jeg maser, men jeg håper du vil tenke litt mer over hva du har bestemt deg for.

Det er ikke bra.

Det vet jeg og.

Selv om jeg holder på selv.

Viss du vil så kan du skriver mail,adr.: [email protected]

Så hva skal du i helgen da???

Stooor klem fra

[kanskje]

Hei! Jeg veit hva du snakker om! Selv er jeg hverken tykk eller tynn, veier sikkert akkurat det jeg ska. Men jeg føler meg så feit. Stor og ekkel. Og i de siste månedene har jeg gjort noe som jeg aldri før har gjort, jeg slanker meg. Spiser kanskje ett, to måltider til dagen, også syns jeg at det er mye?! Det er helt vilt, ikke normalt i det hele tatt. Men jeg klarer ikke slutte, vil så gjerne bli så tynn og fin som alle vennene mine er, gå i de samme klærne som de gjør.

Det jeg antakeligvis kommer til å oppnå, er nok heller å gi kroppen min et ødelagt fordøyelsessystem og enda verre selvtillit.. Så hva gjør jenter som oss? Jeg har ikke bulimi, ikke anoreksi, jeg har bare ikke et normalt forhold til mat... Anyone with a good answer? lillestoremeg..

Snakker du med noen om problemet ditt??

Det hadde kanskje vært en ide.

Helsesøster,rådgiver,er en du stoler på.

I sitte med problemer aleine er ikke bra.

Det hjelper ofte å snakke om de.

Et eller to måltider om dagen er IKKE mye.

Men når du er inni sirkelen, så er det ikke så lett å slutte.

Det vet jeg.

Kanskje en god venn????

[AylaM]

Snakker du med noen om problemet ditt??

Det hadde kanskje vært en ide.

Helsesøster,rådgiver,er en du stoler på.

I sitte med problemer aleine er ikke bra.

Det hjelper ofte å snakke om de.

Et eller to måltider om dagen er IKKE mye.

Men når du er inni sirkelen, så er det ikke så lett å slutte.

Det vet jeg.

Kanskje en god venn????

Det har liksom ikke vart lenge nok.. Det syns ikke engang. Jeg har flere venner som har liknende forhold til mat, vi har liksom nevnt det for hverandre, men vi kommer aldri til noen løsning.. noen helsesøster har jeg ikke, går ikke på skole, men jeg føler ikke at det er et problem man kan springe til legen med? Han ville vel bare flire.. Veldig snilt at du svarer meg, jeg har aldri tenkt på at internett kunne hjelpe med noe sånt.. Takk!

(Noe av problemet, eller kanskje det største problemet er nok at jeg ikke riktig VIL slutte.. Skjønner du hva jeg mener.. jeg vil jo bli tynn?)

[kanskje]

Det har liksom ikke vart lenge nok.. Det syns ikke engang. Jeg har flere venner som har liknende forhold til mat, vi har liksom nevnt det for hverandre, men vi kommer aldri til noen løsning.. noen helsesøster har jeg ikke, går ikke på skole, men jeg føler ikke at det er et problem man kan springe til legen med? Han ville vel bare flire.. Veldig snilt at du svarer meg, jeg har aldri tenkt på at internett kunne hjelpe med noe sånt.. Takk!

(Noe av problemet, eller kanskje det største problemet er nok at jeg ikke riktig VIL slutte.. Skjønner du hva jeg mener.. jeg vil jo bli tynn?)

Skjønner akkurat hav du mener.

Tenker sånn selv at jeg har liksom ikke holdt på "lenge nok" til å gå til lege.

Jeg vil heller "ikke" slutte, for jeg tenker som deg.

Men egentlig vil vi vel ikke ha det sånn????

Har du et godt forhold til dine foreldre???søsken eller lignende)

For aldel, en lege vil ikke flire viss du fortalte han om sf¨en.

Det skal han IKKE gjøre.

Han er der for å hjelpe, ikke gjøre narr av.

Ville anbefalt deg å "springe" til legen.

Håper å høre fra deg!!!

Klem fra

Ditt problem er så absolutt aktuelt å gå til lege med.

Fortelle om hvordan du har det.