NHD- har legen gjort noe galt eller er det jeg som overdriver

[susi33]

hei

jeg har vært 5 ganger på legevekta for å sy, de 4 første gangene så var legene og sykepleierne veldig hyggelige, men den 5 gangen så var ikke legen noe hyggelig

han renset ikke såret og han sa til sykepleieren at han ikke trengte hjelp,han spurte aldri om jeg jeg vil ha bedøvelse, og jeg måtte sy 20 sting,jeg bet tenna sammen for jeg ville ikke gi ha den gleden av å vise at det gjorde vondt.

jeg har lest en del om selvskading og jeg syns jeg har vært borti det der med at leger syr uten bedøvelse og at de gjør det for at pasienten ikke skal gjøre det igjen, har du hørt noe om det ?

men når jeg kutter meg så tenker jeg ikke akkurat på at jeg kanskje må på legevakta, så jeg syns det er en helt idiotisk innstilling å ha

men nå skal jeg skaffe meg hjelp angående det med kuttingen for jeg ser ikke ut på armer og bein, så jeg håper virkelig at den hjelpen jeg får vil gjør sånn at jeg slutter å kutte meg, for jeg begynner å bli ganske sliten av det,

det jeg lurer på er om den legen har gjort noe galt eller er det bare meg som overdriver

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er kanskje i grenseland.

Til sitt forsvar kan han sikkert si at "den som tier samtykker".

Hadde du derimot bedt om bedøvelse, ville hans handling vært gal.

[PieLill]

Jeg synes at legen handlet helt galt. Man skal faktisk snakke med pasienten. Ha pasientens samtykke.

Det er ikke enkelt i en slik situasjon som du var i. Men du kan stille krav. Be om at sårene renses og at du får bedøvelse. Mange leger vil uriktig tro at alt er greit så lenge pasienten ikke protesterer. De glemmer at det kan være vanskelig å si ifra. Derfor bør de stille spørsmål.

Hvis vi ser det fra legens synspunkt:

Mange går 24 timers vakter og noen ganger lengre. Man får stk.pris for arbeidet man gjør. Hvis du har vært våken i 24 timer og var trøtt og lei, er kanskje ikke selvpåførte skader det du legger sjela mest i?

Jeg sier ikke det er riktig, bare en mulig forklaring på holdningen.

Håper du kan få god hjelp til å løse problemene dine på en mer konstruktiv måte.

mvh

[Gjest økonom]

Jeg vet ikke så mye om selvskading, men mitt bondevett sier meg at en sying uten bedøvelse kan oppleves av en selvskader som STRAFF, både straff for den seneste selvskadingen, men også et taust, aggressivt utbrudd mot den personligheten som driver med dette. Er det riktig forstått? I så fall vil vel selvskaderen i alle fall ikke bli friskere av det, heller motsatt?

Hvis det er slik, burde ikke leger lære dette i sin utdannelse, og obligatorisk ta de ekstra 10 sekundene og spørre først? I motsatt fall bidrar de jo til å opprettholde en sykdom, det må da være uetisk. Eller lærer man det motsatte - at sying uten bedøvelse kan "vekke" pasienten?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg vet ikke så mye om selvskading, men mitt bondevett sier meg at en sying uten bedøvelse kan oppleves av en selvskader som STRAFF, både straff for den seneste selvskadingen, men også et taust, aggressivt utbrudd mot den personligheten som driver med dette. Er det riktig forstått? I så fall vil vel selvskaderen i alle fall ikke bli friskere av det, heller motsatt?

Hvis det er slik, burde ikke leger lære dette i sin utdannelse, og obligatorisk ta de ekstra 10 sekundene og spørre først? I motsatt fall bidrar de jo til å opprettholde en sykdom, det må da være uetisk. Eller lærer man det motsatte - at sying uten bedøvelse kan "vekke" pasienten?

I dette tilfellet synes det som om det var en vekker for pasienten.

[susi33]

Det er kanskje i grenseland.

Til sitt forsvar kan han sikkert si at "den som tier samtykker".

Hadde du derimot bedt om bedøvelse, ville hans handling vært gal.

jeg vil bare si til NHD at den behandlingen jeg fikk av den legen ikke var noe tankevekker,jeg har skadet meg etter at jeg var oss den legen, og jeg kan ikke love noen at jeg ikke havner på legevakta igjen, for jeg har ikke noen kontroll på selvskadingen,

og det at jeg tar i mot hjelp har ingenting med den legen å gjøre, for den forvernsavtalen jeg skal til mandagen har vært avtalt en stund.

Du sier at den som tier samtykker men det er ikke riktig for de andre gangen jeg sydde ba jeg ikke om bedøvelse, men jeg fikk det likevel.den legen som sydde uten bedøvelse behandlet meg som dritt,smertene er en ting, men når jeg blir så deprimert at jeg ikke holder ut og har problemer med å få medisiner til å virke,da er det lettere å kutte seg opp for å avreagere.

jeg kan godt forstå at leger blir lei av folk som meg, men de trenger ikke behandle folk med psykiske problemer som mindreverdige mennesker

[Gjest Aina E]

I dette tilfellet synes det som om det var en vekker for pasienten.

Hm...

Tror du selvskaderen vil slutte med å kutte seg, for å slippe å sy uten bedøvelse?

Det finnes mange måter å skade seg selv på, så min mening er bare at det flytter problemet videre.

No offence ;-)

[Gjest økonom]

jeg vil bare si til NHD at den behandlingen jeg fikk av den legen ikke var noe tankevekker,jeg har skadet meg etter at jeg var oss den legen, og jeg kan ikke love noen at jeg ikke havner på legevakta igjen, for jeg har ikke noen kontroll på selvskadingen,

og det at jeg tar i mot hjelp har ingenting med den legen å gjøre, for den forvernsavtalen jeg skal til mandagen har vært avtalt en stund.

Du sier at den som tier samtykker men det er ikke riktig for de andre gangen jeg sydde ba jeg ikke om bedøvelse, men jeg fikk det likevel.den legen som sydde uten bedøvelse behandlet meg som dritt,smertene er en ting, men når jeg blir så deprimert at jeg ikke holder ut og har problemer med å få medisiner til å virke,da er det lettere å kutte seg opp for å avreagere.

jeg kan godt forstå at leger blir lei av folk som meg, men de trenger ikke behandle folk med psykiske problemer som mindreverdige mennesker

Du trenger ikke svare susi33 hvis du synes dette er for nærgående, men det jeg gjerne ville forstå var:

Hvis du blir sydd av en som bedøver og viser omtanke og medfølelse, ville det oppleves som om han dermed også plastret/lindret den psykiske smerten, den som fikk deg til å kutte?

Jeg har som sagt aldri skadet meg selv fysisk, men jeg har gjort dumme ting pga aggresjon mot meg selv. For meg var det et vendepunkt å treffe en terapeut som ikke viste forakt for disse dumme handlingene, men som så dem som helt rimelige i forhold til min bakgrunnshistorie, og som hjalp meg å flytte mitt sinne over på den som fortjente det. Det går faktisk an å bli kvitt selvaggresjon!

Folk som viste forakt for de dumme handlingene og ikke skjønte logikken bak, ga jeg opp å snakke med. Jeg følte at de bare gjorde meg verre.

[susi33]

Du trenger ikke svare susi33 hvis du synes dette er for nærgående, men det jeg gjerne ville forstå var:

Hvis du blir sydd av en som bedøver og viser omtanke og medfølelse, ville det oppleves som om han dermed også plastret/lindret den psykiske smerten, den som fikk deg til å kutte?

Jeg har som sagt aldri skadet meg selv fysisk, men jeg har gjort dumme ting pga aggresjon mot meg selv. For meg var det et vendepunkt å treffe en terapeut som ikke viste forakt for disse dumme handlingene, men som så dem som helt rimelige i forhold til min bakgrunnshistorie, og som hjalp meg å flytte mitt sinne over på den som fortjente det. Det går faktisk an å bli kvitt selvaggresjon!

Folk som viste forakt for de dumme handlingene og ikke skjønte logikken bak, ga jeg opp å snakke med. Jeg følte at de bare gjorde meg verre.

hei økonom

jeg har vært selvdestruktiv helt siden ungdommen. men det har ikke vært så ille som nå.

og jeg er helt enig i det du skriver, for vist du har et fysisk sår og det blir stelt så hjelper det litt mot den psykiske smerten, men jeg skal heldigvis få hjelp med det problemet, men jeg vet ikke helt når det blir, for i psykratrien er det så lang ventetid.

tusen takk for at du svarte meg, jeg føler at du forstår meg

[Gjest økonom]

hei økonom

jeg har vært selvdestruktiv helt siden ungdommen. men det har ikke vært så ille som nå.

og jeg er helt enig i det du skriver, for vist du har et fysisk sår og det blir stelt så hjelper det litt mot den psykiske smerten, men jeg skal heldigvis få hjelp med det problemet, men jeg vet ikke helt når det blir, for i psykratrien er det så lang ventetid.

tusen takk for at du svarte meg, jeg føler at du forstår meg

Du må ha det tøft hvis du må vente på hjelp i denne situasjonen! Men det jeg kan love deg, og det er ikke type hvit løgn, det er at smerten blekner når du får flyttet sinnet bort fra deg selv og over på den som fortjener det, sannsynligvis person(er) som har behandlet deg veldig dårlig. Og det klarer du når du får god hjelp.

Jeg lover deg ikke at det er gjort på 14 dager, det er en krevende prosess, for det er jo en bakgrunn til at du har "valgt" noe så forferdelig som å være sint på deg selv i stedet for på de egentlig skyldige. Kanskje synes du synd på dem og klarer ikke bli sint på dem? Men ingen har lov å behandle deg elendig, uansett hvor synd det er på dem. Eller mener du at du egentlig har fortjent å bli behandlet dårlig? En nøytral person vil høyst sannsynlig være dundrende uenig. (Jeg kjenner ikke deg og din historie, det jeg skriver her er bare vanlig for folk med urimelig aggresjon mot seg selv)

Mens du venter på hjelp: har du sett tråden for etpar dager siden om samme emne, med bokanbefaling? Hvis du har lyst til å lese en selvskader- historie med happy ending.

Jeg ønsker deg virkelig alt godt!

[PieLill]

Det er kanskje i grenseland.

Til sitt forsvar kan han sikkert si at "den som tier samtykker".

Hadde du derimot bedt om bedøvelse, ville hans handling vært gal.

Det virker som deler av legestanden stadig glemmer hvilken makt de har. Hvor uoverkommelig det kan være å protestere på det legen gjør. Eller at man i mange tilfeller som pasient ikke en gang kommer på at man har et alternativ.

Legens opptreden kan også være så nonsjalant at man er redd for å forverre situasjonen ytterligere ved å protestere, eller tenke at man uansett ikke har noen sjanse til å bli hørt. Man kan bli tatt så på sengen av det som skjer at man rett og slett ikke kommer på hvordan man kunne påvirket sin egen situasjon før 3 dager etterpå.

18 sting uten bedøvelse kan umulig være vanlig prosedyre, selv ikke på en stresset legevakt. Jeg forstår ikke hvordan man kan forsvare å sette i gang med noe slikt uten å først ha blitt enig med pasienten. Lavmål, hva både respekt, empati og kommunikasjon angår.

Heldigvis finnes det stadig flere leger som innser at pasienten må GIS et reelt valg, og en reell mulighet til å protestere om man skal være sikker på at man har pasientens samtykke.

Taushet kan være et tegn på at man ikke lengre klarer å si ifra. Det bør alle leger vite.

[susi33]

Du må ha det tøft hvis du må vente på hjelp i denne situasjonen! Men det jeg kan love deg, og det er ikke type hvit løgn, det er at smerten blekner når du får flyttet sinnet bort fra deg selv og over på den som fortjener det, sannsynligvis person(er) som har behandlet deg veldig dårlig. Og det klarer du når du får god hjelp.

Jeg lover deg ikke at det er gjort på 14 dager, det er en krevende prosess, for det er jo en bakgrunn til at du har "valgt" noe så forferdelig som å være sint på deg selv i stedet for på de egentlig skyldige. Kanskje synes du synd på dem og klarer ikke bli sint på dem? Men ingen har lov å behandle deg elendig, uansett hvor synd det er på dem. Eller mener du at du egentlig har fortjent å bli behandlet dårlig? En nøytral person vil høyst sannsynlig være dundrende uenig. (Jeg kjenner ikke deg og din historie, det jeg skriver her er bare vanlig for folk med urimelig aggresjon mot seg selv)

Mens du venter på hjelp: har du sett tråden for etpar dager siden om samme emne, med bokanbefaling? Hvis du har lyst til å lese en selvskader- historie med happy ending.

Jeg ønsker deg virkelig alt godt!

hei økonom

det du skrev nå sist det er nesten som om jeg skulle skrivet det selv, for jeg har nok mye sinne i meg, men jeg har alltid tatt det ut på meg selv.men du har en utrolig god innsikt når det gjelder akkurat dette.

som sagt skal jeg til samtale i morgen om innleggelse på åpen avdelig og der er de vist veldig flinke med sånne folk som meg,og er jeg heldig får jeg plass fort.

jeg vil enda en gang si tusen takk, du vet ikke hvor mye det betyr for meg å få svar fra noen

[Gjest Windsong]

hei økonom

det du skrev nå sist det er nesten som om jeg skulle skrivet det selv, for jeg har nok mye sinne i meg, men jeg har alltid tatt det ut på meg selv.men du har en utrolig god innsikt når det gjelder akkurat dette.

som sagt skal jeg til samtale i morgen om innleggelse på åpen avdelig og der er de vist veldig flinke med sånne folk som meg,og er jeg heldig får jeg plass fort.

jeg vil enda en gang si tusen takk, du vet ikke hvor mye det betyr for meg å få svar fra noen

Jeg synes dette er en helt uakseptabel praksis fra en lege. Det er totalt respektløst, og vil ikke bidra til annet enn mer psykisk smerte for pasienten. Jeg har selv opplevd å bli sydd uten bedøvelse. Ikke det at jeg syntes det var så vondt, men holdningen jeg ble møtt med oste "du er ikke verdt noe snill behandling".

Dessverre er dette ikke straffbart etter norsk lov.

En lege skal snakke med pasienten, gi rom for å fortelle hvordan man har det, og tilby å ordne med videre hjelp. I alle fall er det den praksisen jeg (heldigvis) er blitt møtt med for det meste.