Selvtillit

[hus1365380609]

Hei.

Jeg sliter med dårlig selvtillit i sosiale sammenhenger, og ønsker å gjøre noe for å bedre den.

Sier lite når det er mange tilstede, og kommer derfor ofte i skyggen i mange sammenhenger. Dette er noe jeg tenker på hver dag, og har lenge vurdert å oppsøke en psykiater for å få hjelp, siden jeg føler at dette er virkelig hemmende i mange sammenhenger. Men føler vel egentlig ikke at jeg har noe psykisk problem, og føler derfor ikke at dette er den helt riktige løsningen for meg. Jeg har derimot lest mye om hypnoterapi, og tror at dette kanskje kunne hjelpe meg. Jeg lurer derfor på om du kan gi meg litt informasjon angående dette, og om du tror at dette kan være til hjelp for meg. Hvor skal jeg i så fall henvende meg? Finnes det noen seriøse som driver med hypnoterapi i Bergen, eller i nærheten?

[soleil]

Søkte på "hypnose Bergen" i gule sider på nettet og fikk disse treffene:

http://www.gulesider.no/gsi/search.do?firma=hypnose+bergen&sort=1&mode=&linje=1&drill=&tel=&spraak=1&navSort=1&x=23&y=9

Jeg skjønner det er fristende å prøve alternative metoder som innebærer at en skal bli frisk uten særlig egeninnsats, men jeg må si jeg ikke har den helt store trua på det. I tillegg så tenker jeg at det kan bli veldig dyrt for deg.

For å få selvtillit så tror jeg at en må gjøre noe aktivt selv, men ikke nødvendigvis alene.

Hva handler denne dårlige selvtilliten om? Har du noen uheldige tankemønstre som at du for eksempel alltid klandrer deg selv om noe ikke blir slik du hadde tenkt? Hva om du får til noe, hvordan tenker du da? Tenker du at det var "flaks" eller andre sin fortjeneste? Er du mistenksom mot andre? Tror du på andre når de sier at de liker deg, at du gjør en god jobb eller at du er fin på håret? Stoler du på at det er sant om noen sier at de er glade i deg?

Jeg har veldig tro på at det er viktig å bli bevisst på slike tankemønstre og å jobbe med å endre dem.

En teknikk som er spesielt egnet er kognitiv terapi. De fleste psykologer og psykiatere bruker i dag elementer fra kognitiv psykologi.

I tillegg til endring av tankemønstre så må det masse trening til. Spesielt om det er en form for angst du sliter med.

[hus1365380609]

Søkte på "hypnose Bergen" i gule sider på nettet og fikk disse treffene:

http://www.gulesider.no/gsi/search.do?firma=hypnose+bergen&sort=1&mode=&linje=1&drill=&tel=&spraak=1&navSort=1&x=23&y=9

Jeg skjønner det er fristende å prøve alternative metoder som innebærer at en skal bli frisk uten særlig egeninnsats, men jeg må si jeg ikke har den helt store trua på det. I tillegg så tenker jeg at det kan bli veldig dyrt for deg.

For å få selvtillit så tror jeg at en må gjøre noe aktivt selv, men ikke nødvendigvis alene.

Hva handler denne dårlige selvtilliten om? Har du noen uheldige tankemønstre som at du for eksempel alltid klandrer deg selv om noe ikke blir slik du hadde tenkt? Hva om du får til noe, hvordan tenker du da? Tenker du at det var "flaks" eller andre sin fortjeneste? Er du mistenksom mot andre? Tror du på andre når de sier at de liker deg, at du gjør en god jobb eller at du er fin på håret? Stoler du på at det er sant om noen sier at de er glade i deg?

Jeg har veldig tro på at det er viktig å bli bevisst på slike tankemønstre og å jobbe med å endre dem.

En teknikk som er spesielt egnet er kognitiv terapi. De fleste psykologer og psykiatere bruker i dag elementer fra kognitiv psykologi.

I tillegg til endring av tankemønstre så må det masse trening til. Spesielt om det er en form for angst du sliter med.

Tusen takk for svar!

Skal prøve å forklare litt hvordan jeg føler det. Jeg mener å ha ganske god selvinnsikt, men hvem vet, kanskje tar jeg helt feil.

Når noen gir meg et kompliment, så tror jeg vanligvis på det. Jeg har god selvtillit når det gjelder jobb og skole. Vet at jeg er flink, og ser på meg selv som ganske intelligent. I enkelte situasjoner, som jeg vet jeg mestrer, f.eks. i jobben min, kan jeg være proppet med selvtillit. Utseendemessig er jeg også fornøyd med meg selv, får en del komplimenter, og har ingen problemer med å tro på det.

Problemet er å bli synlig. Jeg er stille og beskjeden av natur, og er vel ofte litt for snill. Dette fører til at jeg ofte føler meg overkjørt, og at jeg føler at jeg ikke blir respektert. Jeg er vel rett og slett ikke flink nok til å sette grenser i frykt for å såre andre. Har vanskelig for å finne på noe å si (bortsett fra til de helt nære vennene mine selvfølgelig), og dette gjør at jeg nok kan oppfattes som litt "tung" og vanskelig å kommunisere med. Når mange er samlet er jeg alltid den som sier minst, og føler at når jeg prøver blir jeg ikke hørt. Dette har nok med at jeg er usikker når jeg sier noe, og da blir det nok ikke så interessant det som sies.

I møte med nye mennesker er det som om en sperre som hindrer meg i å være meg selv. Jeg er redd for å dumme meg ut osv. Folk blir derfor fort lei... Vet ikke hvorfor jeg har det sånn, og synes det kan være ganske sårt til tider.... Har virkelig lyst å gjøre noe med dette nå. Har tenkt på det i så mange år. Jeg prøver å si til meg selv at jeg er topp, men underbevisstheten min drar meg bare ned igjen.