Lengter...tror jeg......?

[¤Armygirl¤]

Idag er det et år siden jeg ble innlagt på BUPA. Ca. et halvt år siden jeg ble skrivd ut. Føler på meg som forrige høst kommer tilbake. Deprimert og kutter meg... Kaster oxo opp noen ganger når jeg har spist. Spiser ellers ikke så mye. Er sulten men "liker" å stå imot. Har akkurat begynt å snakke med en psyk. sykepleier fra BUPA som kommer en gang i uka om fortida mi som var mye preget av mobbing. Både fysisk og psykisk. Nå blir ting liksom værre. Tenker på det som skjedde. Alle blåmerkene jeg har gjemt. Vet ikke om jeg skal snakke om at jeg kaster opp oxo?

Tror dere det hjelper å være innlagt en kort tid for å få snakka om alt istedet for å vente en uke mellom hver gang? Nå når jeg har begynt greier jeg liksom ikke å holde de "gamle" følelsene tilbake...

Klem

[Gjest eval]

Jeg tror alle, syke og friske, har slike "første årsdag etter xx" følelsen. Tiden rundt årsdagen for en eller annen krise - da far døde, første jul etter skilsmissen osv osv. Jeg tror også det er helt vanlig for folk som går i terapi at smertene kan bli (periodevis) mer intense ettersom årsakene til plagene kommer fram i lyset.

Noen har kalt terapi "smerte med mening" - og sammenlignet det med en fødsel - det er lettere å tåle smertene hvis man klarer å fokusere på det nye liv som fødes.

Jeg håper du føler at "fødselen" i alle fall går framover og at det er mulig å se allerede nå at dette kan bli noe veldig bra etter hvert!

[¤Armygirl¤]

Jeg tror alle, syke og friske, har slike "første årsdag etter xx" følelsen. Tiden rundt årsdagen for en eller annen krise - da far døde, første jul etter skilsmissen osv osv. Jeg tror også det er helt vanlig for folk som går i terapi at smertene kan bli (periodevis) mer intense ettersom årsakene til plagene kommer fram i lyset.

Noen har kalt terapi "smerte med mening" - og sammenlignet det med en fødsel - det er lettere å tåle smertene hvis man klarer å fokusere på det nye liv som fødes.

Jeg håper du føler at "fødselen" i alle fall går framover og at det er mulig å se allerede nå at dette kan bli noe veldig bra etter hvert!

Takk for svar... Jeg håper jo at ting blir bedre. Men det virker ikke sånn. Jeg gikk forresten på Zyprexa men jeg var innlagt. Gikk opp mer enn 10 kg... Føler meg forferdelig pga. det. Sulter meg innimellom, men håper det snart blir bedre.

Klem