aggresjon og humørsyke

[ipswich]

Jeg er en mann på 32 år som sliter med ekstrem humørsyke og "synlig" sinne i hverdagen. Noe som ikke passer spesielt bra i en jobb som krever tett teamarbeid og kreativitet,- og langt mindre i småbarnsfamiliesituasjonen.

Selv om jeg aldri har brukt fysisk vold, kjenner jeg meg enkelte ganger på grensen, at det nesten svartner i diskusjon med min kone. Mine aggressive reaksjoner gir seg ofte utslag i at jeg forsvinner fra en konflikt/ ubehagelig situasjon ved å smelle med dører. Jeg har kjent at det svartner for øynene og at jeg omtrent mister pusten.

Det er ingen tvil om at jeg fremstår som sterk for mine omgivelser,- jeg kan snakke godt for meg selv, og kjenner at jeg kan bruke dette som en form for psykisk vold mot andre som ikke kan forsvare seg like godt verbalt.

Jeg er nå livredd for at min sønn skal "arve" min oppførsel,- og lurer på om det er for sent å gjøre noe med meg selv? Og ligger mye i overdrevent fokus på meg selv? Er jeg i verste fall en manipulator av noe slag?

[soleil]

Det er ikke noe særlig hensiktsmessig eller ok å være og å ha det slik.

Din atferd kan selvfølgelig påvirke din sønn.

Hvis du vil ha hjelp for dette så er fastlegen første instans. Fortell om hva du sliter med. Du kan godt skrive et brev om det er enklere for deg. Du kan be om henvisning til psykiater eller psykolog eller du kan få oppfølging fra fastlegen din og eventuelt medisiner.

Hva som er det riktige for deg må du diskutere sammen med legen.

[dzena]

hei sann. jeg er selv gift med en som har vært voldlig psykisk og fysisk, hans voldlige het er gått over i harmoni så kanskje jeg kan hjelpe deg.

mest viktig av alt er å være åpen om ditt sinne ogfrustasjon, beggynn med kona di, åpne deg for henne og prøv og forklare henne hvordan du har det selv når du får disse aggresjonen. det viktigste er at hun støtter deg 110% for det er nemlig ikke noe jeg tror du klare alene, men det største skrittet har du alerede tatt du har åpnet deg her og det betyr at du ikke ønsker å ha det sånn og det er enstart. min mann gikk seg en tur ut når han begynnte å bli sint og ble borte noen timer, men dette var en avtale vi hadde at han skulle bli borte noen timer til å roe seg ned, ikke stikk uten at din kone vet hvorfor, det gjør det vondt være når du kommer tilbake. når du kommer tilbake, ikke fortsett å diskutere, ta det dagen etter, sett dere heller sammen å se på tv eller noe, eller gå å legg dere sammen om det er på kvleden. finn på noe nytt sammen som dere begge kan trives med, sett bort evt. barn. det er viktig at dere finner en løsning sammen først, men husk vær åpen, det er det mest viktigste,når jobben lider av dette, ta med kona di og snakk med sjef, slik at hun kan hjelpe deg og samt vise at hun støtter deg og at også din sjef kan bli med på prosesen om litt. men jobb med kona først, hun er svaret i dine problemer. skulle ha skrevet mye mere men dette for hjelpe litt. håper alt ordner seg, slik som det har gjordt med oss.

vi er ikke helt ferdig enda men vi er godt på vei mot mål, vi kan krangle men barna lider ikke mere og vi klarer å stoppe en krangel det er viktig. og sønnen din kommer mest sansynnlig til å bli som deg hvis dette forsetter men ikke arve, i fellesskap kan dere snnu denne onde sikelen og sikre dere selv en fremtid + deres sønn

[Gjest jfgh]

hvor bor du i landet?

Finnes flere steder med sinnemestrings-tilbud så vidt jeg vet.

[ipswich]

hvor bor du i landet?

Finnes flere steder med sinnemestrings-tilbud så vidt jeg vet.

Hei og takk for svar. jeg bor i trondheim, men aner ikke om det finnes et slikt tilbud her,- men det høres spennende ut.

[ipswich]

hei sann. jeg er selv gift med en som har vært voldlig psykisk og fysisk, hans voldlige het er gått over i harmoni så kanskje jeg kan hjelpe deg.

mest viktig av alt er å være åpen om ditt sinne ogfrustasjon, beggynn med kona di, åpne deg for henne og prøv og forklare henne hvordan du har det selv når du får disse aggresjonen. det viktigste er at hun støtter deg 110% for det er nemlig ikke noe jeg tror du klare alene, men det største skrittet har du alerede tatt du har åpnet deg her og det betyr at du ikke ønsker å ha det sånn og det er enstart. min mann gikk seg en tur ut når han begynnte å bli sint og ble borte noen timer, men dette var en avtale vi hadde at han skulle bli borte noen timer til å roe seg ned, ikke stikk uten at din kone vet hvorfor, det gjør det vondt være når du kommer tilbake. når du kommer tilbake, ikke fortsett å diskutere, ta det dagen etter, sett dere heller sammen å se på tv eller noe, eller gå å legg dere sammen om det er på kvleden. finn på noe nytt sammen som dere begge kan trives med, sett bort evt. barn. det er viktig at dere finner en løsning sammen først, men husk vær åpen, det er det mest viktigste,når jobben lider av dette, ta med kona di og snakk med sjef, slik at hun kan hjelpe deg og samt vise at hun støtter deg og at også din sjef kan bli med på prosesen om litt. men jobb med kona først, hun er svaret i dine problemer. skulle ha skrevet mye mere men dette for hjelpe litt. håper alt ordner seg, slik som det har gjordt med oss.

vi er ikke helt ferdig enda men vi er godt på vei mot mål, vi kan krangle men barna lider ikke mere og vi klarer å stoppe en krangel det er viktig. og sønnen din kommer mest sansynnlig til å bli som deg hvis dette forsetter men ikke arve, i fellesskap kan dere snnu denne onde sikelen og sikre dere selv en fremtid + deres sønn

hei dzena, beklager sent svar (hadde problemer med å forstå websidens oppbygging).

det du skrev var interessant, og jeg har allerede begynt å snakke med min kone om det. hun mener selv at hun sliter med aggresjon,- og når hun sier det er det vel i og for seg sant,- men i en annen og mer håndterlig form enn min. men at vi begge har gemytt er jo ikke til hjelp:) - men vi har i alle fall begynt å snakke om det. fikk et tips om sinnemestringskurs her,- det høres spennende ut, og jeg ønsker å høre med min primærlege om hjelp.

takk for hjelpen så langt! går det bra med dere og din manns aggresjon

[ipswich]

Det er ikke noe særlig hensiktsmessig eller ok å være og å ha det slik.

Din atferd kan selvfølgelig påvirke din sønn.

Hvis du vil ha hjelp for dette så er fastlegen første instans. Fortell om hva du sliter med. Du kan godt skrive et brev om det er enklere for deg. Du kan be om henvisning til psykiater eller psykolog eller du kan få oppfølging fra fastlegen din og eventuelt medisiner.

Hva som er det riktige for deg må du diskutere sammen med legen.

hei soleil, og takk for svar.

det er en interessant tanke jeg skal følge opp med å snakke med primærlege,- medisinering er ikke tingen for en sønn av en medisiner...

og jeg vet at det ikke er løsningen for meg. jeg må løse opp i egne floker uten sedativer,- det føles noen ganger som å ha en geysir i seg dette her.

[Gjest jfgh]

Hei og takk for svar. jeg bor i trondheim, men aner ikke om det finnes et slikt tilbud her,- men det høres spennende ut.

I trondheim har de "prosjekt sinnemestring". Ta kontakt med Brøset, så kan de sikkert hjelpe deg der!

[Gjest jfgh]

hei soleil, og takk for svar.

det er en interessant tanke jeg skal følge opp med å snakke med primærlege,- medisinering er ikke tingen for en sønn av en medisiner...

og jeg vet at det ikke er løsningen for meg. jeg må løse opp i egne floker uten sedativer,- det føles noen ganger som å ha en geysir i seg dette her.

Du... VIL du bli "normal", virkelig VIL, så anbefaler jeg deg å kutte den innstillingen din til medisiner tvert. Er ikke sikkert du trenger, men det kan hende du får anbefalt det. Eller er image viktigere enn kone (og medmennesker generelt)'s velvære?

[dzena]

hei dzena, beklager sent svar (hadde problemer med å forstå websidens oppbygging).

det du skrev var interessant, og jeg har allerede begynt å snakke med min kone om det. hun mener selv at hun sliter med aggresjon,- og når hun sier det er det vel i og for seg sant,- men i en annen og mer håndterlig form enn min. men at vi begge har gemytt er jo ikke til hjelp:) - men vi har i alle fall begynt å snakke om det. fikk et tips om sinnemestringskurs her,- det høres spennende ut, og jeg ønsker å høre med min primærlege om hjelp.

takk for hjelpen så langt! går det bra med dere og din manns aggresjon

koslig høre at det er blitt litt likere, det er liksom det viktigste å få med sin kone på det, og nå har dere tatt det største steget, kjempe flott. og det at din kone også slitter med agresjoner også kjent, jeg var flink med å rope tilbake til mannen min selv , men jeg lærte å tenke hva kan jeg gjøre for å forbedre meg slikk at min mann kan få det bedre med sitt temremang, for vi er ett og ikke to når det gjelder familie. vi har det foresten kjempe bra, jeg husker faktisk ikke sist vi "kranglet" ordentlig, diskuter gjør vi men vi klarar å beholde et normalt lydnivå og går vær natt sammen med et smil om munnen og et godnatt kyss til hverandre det er det som er så godt og se resultatet vi har hatt. lykke til