Schizofreni og media

[Gjest handerja]

Rette litt opp fra Hollywood og ellers:

Schizofreni er ikke det å ha flere personligheter. Det er en sjelden tilstand som ikke har noe med schizofreni å gjøre.

Psykotisk betyr ikke det samme som psykopat.

Folk har misforstått det med A og U.

Asosial betyr det samme som psykopat, ikke at en person er unnvikende fra sosialt samvær.

Unnvikende fra sosialt samvær kan heller utales usosial.

Aseksuell, f.eks enda en feil.

Det å kalle SSRI preparater for lykkepille har irritert vettet av meg. Det finnes ingen lykkepille. Lykkepille er noe en mer kan samsvare med det en får kjøpt i et mørkt skjul.

Jeg er så UTROLIG vanvittig lei av idioter som skal late som om de har et dannet vokabulær ved å bruke "kule" ord.

Dette irriterer meg hver dag. Tenkte at jeg skulle få en liten utblåsning her.

[Mimmy]

Som en (litt) Usosial personlighet, ikke å sammenligne med asosial, kan jeg virkelig si meg enig i innlegget ditt. Jeg har noen tilføyelser til det, også. Jeg er rimelig lei av at andre forteller meg hvordan jeg føler meg, det har de umulig forutsetninger for å kunne gjøre. Like lite som jeg har naturlige forutsetninger for å skjønne hvordan de har det!

Jeg får bakoversveis dersom noen faktisk SPØR hvordan det føles, fordi det er så uvanlig å få det spørsmålet.

Jeg er nok noe for meg selv, sånn som det er "normalt" å være, dersom man har en eller annen form for autistisk lidelse eller tilstand. Og så lenge som jeg har vanskelig for å skjønne meg selv (og andre), så har de også vanskelig for å skjønne det.

Jeg skulle av og til ønske, at man ikke bare antar at man vet noe, bare for å ikke virke "dum". Jeg elsker "dumme" folk, som spør fordi de er interesserte i hvilken verden jeg lever i. Og som vet at de ikke vet det.

[Gjest usosial eller asosial]

Jeg har lært at asosial er at man ikke er sosial.

Og at usosial er galt å si.

[Gjest selje]

Som en (litt) Usosial personlighet, ikke å sammenligne med asosial, kan jeg virkelig si meg enig i innlegget ditt. Jeg har noen tilføyelser til det, også. Jeg er rimelig lei av at andre forteller meg hvordan jeg føler meg, det har de umulig forutsetninger for å kunne gjøre. Like lite som jeg har naturlige forutsetninger for å skjønne hvordan de har det!

Jeg får bakoversveis dersom noen faktisk SPØR hvordan det føles, fordi det er så uvanlig å få det spørsmålet.

Jeg er nok noe for meg selv, sånn som det er "normalt" å være, dersom man har en eller annen form for autistisk lidelse eller tilstand. Og så lenge som jeg har vanskelig for å skjønne meg selv (og andre), så har de også vanskelig for å skjønne det.

Jeg skulle av og til ønske, at man ikke bare antar at man vet noe, bare for å ikke virke "dum". Jeg elsker "dumme" folk, som spør fordi de er interesserte i hvilken verden jeg lever i. Og som vet at de ikke vet det.

Jeg syns mer jeg har støtt på ordet asosial i helt andre sammenhenger, f.eks: "Nei, han er det gått helt ut med. Han er full hele dagen og holder seg bare sammen med uteliggere og andre asosiale individer" - altså slike som er ansett å være utenfor det vanlige samfunnet.

Jeg tror misforståelsene kommer av at vi nå for tiden bruker ordet sosial mer i betydningen "glad i å være sammen med folk" enn vi gjorde før. Da ble sosial brukt mest i betydningen sosiale lag, altså klasser, overklasse, middelklasse, arbeiderklasse,

derfor altså "asosiale individer", utenfor alle klasser.

Usosial syns jeg er et dekkende ord for ikke å være flink til eller ha lyst til å være sammen med andre, akkurat nå eller stort sett.

[Sør]

Jeg syns mer jeg har støtt på ordet asosial i helt andre sammenhenger, f.eks: "Nei, han er det gått helt ut med. Han er full hele dagen og holder seg bare sammen med uteliggere og andre asosiale individer" - altså slike som er ansett å være utenfor det vanlige samfunnet.

Jeg tror misforståelsene kommer av at vi nå for tiden bruker ordet sosial mer i betydningen "glad i å være sammen med folk" enn vi gjorde før. Da ble sosial brukt mest i betydningen sosiale lag, altså klasser, overklasse, middelklasse, arbeiderklasse,

derfor altså "asosiale individer", utenfor alle klasser.

Usosial syns jeg er et dekkende ord for ikke å være flink til eller ha lyst til å være sammen med andre, akkurat nå eller stort sett.

Hei,

Det er forskjell på "u" og "a".

"u" betyr "negativ"; for eksempel, en umoralsk handling, som er en er det motsatte av moralsk.

"a" betyr "manglende"; en amoralsk person er en person uten moral (verken god eller dårlig moral).

Med vennlig hilsen

[Gjest trrrish]

åja??? jeg fikk diagnosen personlighetsforstyrrelse med asosiale trekk, men jeg var slettes ikke psykopat, sa psykologen som ga diagnosen.

hilsen DEN JÆVLA PSYKOPATEN

[Mimmy]

Jeg syns mer jeg har støtt på ordet asosial i helt andre sammenhenger, f.eks: "Nei, han er det gått helt ut med. Han er full hele dagen og holder seg bare sammen med uteliggere og andre asosiale individer" - altså slike som er ansett å være utenfor det vanlige samfunnet.

Jeg tror misforståelsene kommer av at vi nå for tiden bruker ordet sosial mer i betydningen "glad i å være sammen med folk" enn vi gjorde før. Da ble sosial brukt mest i betydningen sosiale lag, altså klasser, overklasse, middelklasse, arbeiderklasse,

derfor altså "asosiale individer", utenfor alle klasser.

Usosial syns jeg er et dekkende ord for ikke å være flink til eller ha lyst til å være sammen med andre, akkurat nå eller stort sett.

Asosial, altså antisosial, slik som jeg har skjønt det, er en psykiatrisk diagnose. Usosial er ikke noen psykiatrisk diagnose, det beskriver mere en tilstand der man av forskjellige grunner ikke ønsker sosiale aktiviteter. Jeg er vel kanskje ikke direkte usosial, men jeg blir sliten av sosiale aktiviteter.