Lav angsttoleranse

[natolars]

Hei!

Jeg har lest at borderlinere har lav angsttoleranse. Det jeg lurer på, er hvordan man kommer frem til noe sånt? Angst er jo en subjektiv opplevelse som det ikke er mulig å måle.

Så hvordan kan noen stemple en persons angsttoleranse som lav?

Mvh

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Om du tenker på folk rundt deg som du kjenner, vil du sikkert ha observert:

1. at det skal ulikt mye til for at noen får angst. Noen tåler store påkjenninger, mens andre får angst av det de fleste vil oppfatte som bagateller.

2. når en først har fått angst, er det ulik hvordan en håndterer det.Enkelte blir umiddelbart satt ut av spill og slutter å fungere. Andre tåler å ha en sterk angst uten at de "gjør mye ut av det" samtidig som de opprettholder en høy funksjon.

Personer med borderline har geneelt en lav toleranse for affekter.

[Mimmy]

Om du tenker på folk rundt deg som du kjenner, vil du sikkert ha observert:

1. at det skal ulikt mye til for at noen får angst. Noen tåler store påkjenninger, mens andre får angst av det de fleste vil oppfatte som bagateller.

2. når en først har fått angst, er det ulik hvordan en håndterer det.Enkelte blir umiddelbart satt ut av spill og slutter å fungere. Andre tåler å ha en sterk angst uten at de "gjør mye ut av det" samtidig som de opprettholder en høy funksjon.

Personer med borderline har geneelt en lav toleranse for affekter.

"Når en først har fått angst, er det ulik hvordan en håndterer det.Enkelte blir umiddelbart satt ut av spill og slutter å fungere. Andre tåler å ha en sterk angst uten at de "gjør mye ut av det" samtidig som de opprettholder en høy funksjon." Skriver du.

Hva er det som gjør, at du så "enkelt" kan fastslå hva som er det ene eller det andre? Jeg tror at enkelte kan ha sterk angst, som setter de veldig ute av funksjon, uten at de dermed er i stand til å formidle denne sterke angsten. Fordi det for dem er normalt å ha angst, det er noe som har fulgt de hele oppveksten og inn i voksen alder. Mens andre, har en svak angst, og derfor kan fungere normalt?

Mao: hva er det som gjør at du så "enkelt" kan fastslå hva som er hva, når du samtidig tar i betraktning at det pas. sier eller er i stand til å gi uttrykk for, ikke nødvendigvis er "sant" eller gir uttrykk for hvor sterk angsten egentlig er. Eller hvor omfattende. Det er jo forbundet med en viss skam i det hele tatt å ha angst. Er du så sikker på at pas. klarer å gi uttrykk for hvor sterk angsten egentlig er?

[natolars]

Om du tenker på folk rundt deg som du kjenner, vil du sikkert ha observert:

1. at det skal ulikt mye til for at noen får angst. Noen tåler store påkjenninger, mens andre får angst av det de fleste vil oppfatte som bagateller.

2. når en først har fått angst, er det ulik hvordan en håndterer det.Enkelte blir umiddelbart satt ut av spill og slutter å fungere. Andre tåler å ha en sterk angst uten at de "gjør mye ut av det" samtidig som de opprettholder en høy funksjon.

Personer med borderline har geneelt en lav toleranse for affekter.

Hei igjen, og takk for svar!

Jeg skjønner bedre hva som menes med lav angsttoleranse nå.

Men hvordan kan man motvirke lav toleranse for affekter hos boerderlinere; for eksempel angst? Er fremgangsmåten den samme som hos andre angstpasienter? Altså eksponeringsterapi; oppsøke de situasjonene som fremkaller angst?

Jeg gikk i kognitiv terapi i ett år og det hadde god effekt på angsten; ble nesten helt frisk. Dessverre måtte psykologen slutte pga fødsel og jeg begynte å bli dårligere igjen. Etter et halvt år var jeg like dårlig som da jeg startet i terapi. Det er kanskje vanlig at borderlinere får slike tilbakefall.

Uansett, jeg gir ikke opp. Jeg kan riktignok ikke skryte på meg et høyt funksjonsnivå, men jeg prøver å jobbe på samme måte med meg selv som når jeg gikk i terapi.

Så får vi se hvor det bærer hen.

Mvh

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hei igjen, og takk for svar!

Jeg skjønner bedre hva som menes med lav angsttoleranse nå.

Men hvordan kan man motvirke lav toleranse for affekter hos boerderlinere; for eksempel angst? Er fremgangsmåten den samme som hos andre angstpasienter? Altså eksponeringsterapi; oppsøke de situasjonene som fremkaller angst?

Jeg gikk i kognitiv terapi i ett år og det hadde god effekt på angsten; ble nesten helt frisk. Dessverre måtte psykologen slutte pga fødsel og jeg begynte å bli dårligere igjen. Etter et halvt år var jeg like dårlig som da jeg startet i terapi. Det er kanskje vanlig at borderlinere får slike tilbakefall.

Uansett, jeg gir ikke opp. Jeg kan riktignok ikke skryte på meg et høyt funksjonsnivå, men jeg prøver å jobbe på samme måte med meg selv som når jeg gikk i terapi.

Så får vi se hvor det bærer hen.

Mvh

Jeg kan nevne to oppgaver du kan trene på:

Det ene er stadig vekk å minne deg selv på at angst er ubehagelig, men ikke farlig.

Det andre er å fokusere på noe annet når du får angst. Best er det å fokusere på den oppgaven du skal utføre. Prøv å unngå å fokusere "innover" og på angsten.