Gjest øynegrå Skrevet 2. desember 2003 Skrevet 2. desember 2003 Jeg vandrer på mørke skyer... Stille tårer treffer dem... og blir et tegn på ensomheten og fortvilelsen jeg føler... Mørke tanker brer seg over øyelokkene mine, og jeg er fortapt. Fortapt og forstenet i noe som føles som et helvete... Sinnet jeg føler er det få som kjenner og forstår... Initiativet mitt er som fløyet bort av en sterk og kald vind... Stemmene er ikke bra, og jeg holder på å miste kontrollen... Jeg prøver holde dem unna, men det er de som bestemmer nå... de som beordrer... Og jeg er redd... livredd for hva som vil komme til å skje... For jeg finner ikke varmen, gleden og friheten tilbake... Alle har snakket om hvor varmt og fint det er i himmelen... Men hvorfor hjelper de ikke oss her nede? Er det virkelig noen i himmelen? Jeg skammes over tanken... jeg er jo kristen... Men de er så stille... kan de ikke gi meg et råd? Et vink? Jeg er sliten nå... Det finnes ikke lenger krefter i meg... Men hvor kan jeg hvile? Hvor kan jeg gråte, når jeg er lært opp til å klare meg selv? 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.