Vil ikke bli frisk......

[Gjest lei av alt nå]

Jeg har fått diagnosen unipolar affektiv lidelse av psykologen min - har vært hopsykiater og fått stemningstabiliserende medisin itillegg til cipramil,

Problemet er at jeg ikke har lyst til å ta medisin lenger, at jeg bare har lyst til å få det værre, slik at jeg til slutt kan bli veldig dårlig - så dårlig at jeg ikke husker noe, eller endelig klarer å ta livet av meg selv. Psykologen min sier at det er "depresjonen som snakker til meg" når jeg har slike tanker, og hun sier at jeg ikke må slutte å tro på at jeg kan blir frisk. Alle sier i grunnen at jeg ikke må slutte å tro på at jeg kan blir frisk.

For det førset tror jeg ikke på det - men for det andre så HAR JEG IKKE LYST. Det finnes stemmer inni meg som bare vil grave meg ned, smatidig er det jo stemmer i meg som får meg opp om morgenen og til psykologen og som fikk meg til psykiateren, Men jeg føler at alt bare er en utsettelse, og at jeg gjør dette for andre. Jeg vil helst bare være i fred.

Hvorfor må jeg hele tiden tvinges til å leve og leve og leve når jeg ikke vil? Hvorfor må jeg hele tiden tenke på hvor vondt alle får det - for jeg tenker jo selvfølgelig på det - men av og til, oftere nå, tenker jeg at jeg bare ikke holder ut mer og at jeg må få lov til å dø snart.

[Gjest moremo]

Hvorfor vil du ikke bli frisk?

Blir du frisk, vil du få livsmotet tilbake og finne livet meningsfylt.

Vil du ikke det? Vil du ikke føle deg glad igjen?

Innlegget ditt er veldig JEG, JEG, JEG...

Du er syk, men behandleren din sier du vil bli bedre. Stol på det, da, og gi deg sjøl en sjanse.