Nhd, og andre.

[Gjest piriom]

Poenget mitt var at folk som sliter psykisk har en eller annen "øm tå" som lager krøll når man dulter borti den. Og her er noe veldig pussig:

Har du en øm tå (tå på foten) som jeg vet om, og jeg likevel tråkker på den, sier vi ikke at du "overreagerte" når du brøler "AU", da sier vi at jeg burde styrt unna den ømme tåa. Men når tåa er psykisk, da sier vi plutselig at du overreagerte. Dette blir vanskelig og veldig ulogisk for den som sliter psykisk.

Jeg kjenner ikke din slektning og vet ikke hva som er hans "ømme tå". Det kan godt være at det er vanskelig å skjønne kjapt hva den er og hvordan den kan unngås. Men hvis heller ikke en psykolog/psykiater skjønner det, da ville jeg ikke giddet å ta tåa mi med til en slik lege. Skjønner? Det er jo liksom de som skal ha peiling på psykiske tær.

Vanlige ømme tær kan være ømme nok, men kanskje lette å diagnostisere rett. Vanlige ømme tær kan ofte lett kureres.

Psykiske "tær" derimot, er det vanskeligere både å skjønne seg på og å helbrede i en fart.

Det er nok en av grunnene til at mange sliter i mange år med sin psykiske diagnose.

Men hun som var misfornøyd med sitt første møte med psykologen, kan vel få en annen oppfatning hvis hun møter psykologen på nytt? Det tar vel tid både for pasient og behandler å bli trygge på hverandre?

[christof]

Mente ikke å provosere noen (stryke noen MOT hårene?).

Sikkert ubehagelig for ei katt å bli strøket mot hårene. Like ubehagelig som det er for noen å bli motsagt?

Har en nær slektning med en borderlinediagnose. Opplever ofte at han mistolker ting jeg sier. Hvis jeg begynner på en setning, tror han han vet hvordan setningen vil ende. Ofte tror han setningen skal ende ut i noe negativt, og avbryter meg i sinne før jeg har snakket ferdig. Mange ganger tenker ikke jeg å si det han tror jeg skal si. Så han blir sint og frustrert uten at det egentlig var grunn til det.

Derfor lurte jeg på om "Helt normal" kanskje hadde overreagert litt da hun møtte psykologen hun skulle gå hos.

Så jfg (og eval), jeg mente slett ikke å være nedlatende. Jeg har mange venner som sliter psykisk.Jeg har stor respekt for dem og er imponert over den innsatsen mange av dem gjør for å bli frisk.

Husker at da jeg kom ut fra psykriatisk så ble jeg feitere og feitere på grunn av medisinene jeg gikk på. Og dette var noe jeg syntes var veldig leit. Jeg gikk opp fra 71 kg til 109 kg på et halvt år. Har strekkmerker og bilder som bevis :-)

Så var jeg en tur innom sykehuset der hvor jeg var lagt inn for å besøke en venn, og da møtte jeg en av pleierne som jobbet der og han klarte å få meg riktig bra ned igjen etter å ha vært opp en stund med bemerkningen "fysøren å du har lagt på deg, nå må du passe litt på hva du spiser". Veldig kult å høre det når det var hans dritt medisinering som fikk meg slik.

Så man skal passe på litt hva man sier til de forskjellige pasientene for det er enkelte som tar seg veldig nær av ting og kan dette fort ned i kjelleren. Jeg var en av dem den gangen men nå skal man slå meg med slegge for å få meg ned dit, og det er ikke sikkert at det virker heller.... :-)

[Gjest eval]

Vanlige ømme tær kan være ømme nok, men kanskje lette å diagnostisere rett. Vanlige ømme tær kan ofte lett kureres.

Psykiske "tær" derimot, er det vanskeligere både å skjønne seg på og å helbrede i en fart.

Det er nok en av grunnene til at mange sliter i mange år med sin psykiske diagnose.

Men hun som var misfornøyd med sitt første møte med psykologen, kan vel få en annen oppfatning hvis hun møter psykologen på nytt? Det tar vel tid både for pasient og behandler å bli trygge på hverandre?

Hvis legen fomler -litt- med tåa, tør jeg å ta en sjanse til. Hvis jeg føler at han fomler så mye at han gjør mer vondt enn godt, eller rett og slett virker inkompetent, går jeg ikke en gang til. Vil ikke risikere at en øm tå blir til en brukket tå, da vil jeg heller ha den øm! Tenker ikke du på samme måte?

Du tror kanskje ikke at det fins leger som brekker ømme tær, ved psykiske plager tror jeg dessverre det kan forekomme.

Ellers er jeg helt enig med det du sier i begynnelsen.

Hvor risky det virket i Helt Normals tilfelle, kan jeg ikke bedømme.

[Gjest piriom]

Hvis legen fomler -litt- med tåa, tør jeg å ta en sjanse til. Hvis jeg føler at han fomler så mye at han gjør mer vondt enn godt, eller rett og slett virker inkompetent, går jeg ikke en gang til. Vil ikke risikere at en øm tå blir til en brukket tå, da vil jeg heller ha den øm! Tenker ikke du på samme måte?

Du tror kanskje ikke at det fins leger som brekker ømme tær, ved psykiske plager tror jeg dessverre det kan forekomme.

Ellers er jeg helt enig med det du sier i begynnelsen.

Hvor risky det virket i Helt Normals tilfelle, kan jeg ikke bedømme.

Tror jeg skjønner poenget ditt.

Det får større konsekvenser når psykiske lidelser behandles på en ukyndig måte enn når en stakkars tå gjør det.

Tå- eksemplet ditt passer forresten godt på meg! Har nemlig amputert en øm tå fordi den ble vannvittig plagsom! Klarer meg helt utmerket med bare ni tær!

[Gjest eval]

Tror jeg skjønner poenget ditt.

Det får større konsekvenser når psykiske lidelser behandles på en ukyndig måte enn når en stakkars tå gjør det.

Tå- eksemplet ditt passer forresten godt på meg! Har nemlig amputert en øm tå fordi den ble vannvittig plagsom! Klarer meg helt utmerket med bare ni tær!

Ja må man, så må man, det er klart. Men ikke før man må.

Noe helt annet - hva betyr egentlig piriom? Hver gang jeg ser nicket ditt så tenker jeg på Prøysen og Tordivelen og Flua. Kanskje det ikke betyr noenting.:-)

[Gjest jfgh]

Mente ikke å provosere noen (stryke noen MOT hårene?).

Sikkert ubehagelig for ei katt å bli strøket mot hårene. Like ubehagelig som det er for noen å bli motsagt?

Har en nær slektning med en borderlinediagnose. Opplever ofte at han mistolker ting jeg sier. Hvis jeg begynner på en setning, tror han han vet hvordan setningen vil ende. Ofte tror han setningen skal ende ut i noe negativt, og avbryter meg i sinne før jeg har snakket ferdig. Mange ganger tenker ikke jeg å si det han tror jeg skal si. Så han blir sint og frustrert uten at det egentlig var grunn til det.

Derfor lurte jeg på om "Helt normal" kanskje hadde overreagert litt da hun møtte psykologen hun skulle gå hos.

Så jfg (og eval), jeg mente slett ikke å være nedlatende. Jeg har mange venner som sliter psykisk.Jeg har stor respekt for dem og er imponert over den innsatsen mange av dem gjør for å bli frisk.

Var ikke noe kritikk rettet mot deg eller måten du brukte uttrykket på... bare spekulerte litt pga at jeg hadde hørt det brukt før i en litt annen sammenheng..

[Gjest piriom]

Ja må man, så må man, det er klart. Men ikke før man må.

Noe helt annet - hva betyr egentlig piriom? Hver gang jeg ser nicket ditt så tenker jeg på Prøysen og Tordivelen og Flua. Kanskje det ikke betyr noenting.:-)

Aner heller ikke hva piriom betyr.

Har det faktisk fra "Tordivelen og flua". Syns det er en herlig sang, og syns PIRIOM et ord med futt og fart.