Juletiden...

[TRISTIAN]

...er en høytid for fremheving av personlige begrensinger og sosiale problemer.

En tur ut på byen med en del relativt kjente ansikter som møter noen helt ukjente bekrefter dette.

Jeg faller ut.

Har ingenting å snakke om, ingenting å fortelle, og er heller ikke interessert i hva alle andre har behov for lire av seg av mer eller mindre uvesentligheter.

Jeg blir sittende der som et tomt skall, uten mulighet til å etablere kontakt med mennesker på et så overfladisk plan som må til for å fungere der ute...

Hva er det dere snakker om?

Hvorfor ler dere?

Hvorfor er dere her i det hele tatt?

Samme f....jeg drar hjem. Der kan jeg ihvertfall være meg selv uten å føle meg utenfor.... skjønner ikke hvorfor jeg gidder å oppsøke denne siden av planeten....

Den er rett og slett....

Deprimerende.

NÅ er jeg litt full , litt oppgitt , irritert og trøtt...

I morgen er det vel atter en ny dag....

[Andreas Baader]

Unnskyld hvis jeg tar feil, men var det ikke du som for ikke så lenge siden proklamerte at du var frisk, og som ikke var det likevel?

Dette må for all del ikke oppfattes som kritikk på noen måte. Det er bare et spørsmål om hva som fikk deg til å friskelmelde det, hvordan det skjedde og hvorfor det ikke stemte. Føler du deg pressa til å bli frisk?

[Kizza1365380506]

God morgen Tristan! Eller.... Er hode tungt idag?

Så er det min tur å møte en haug med ukjente fjes. Det som gir meg motivasjon er at vi skal se FAME først. Men å starte kl. 1500!!! Vel vel vi får se. Jeg blir vel passe full i både mage og kropp jeg og, så får vi tutle oss hjem i ti-tiden og bysselalle.

Gjør dette for gubbens skyld og hans karriere, akk ja...

)

[Kizza1365380506]

Unnskyld hvis jeg tar feil, men var det ikke du som for ikke så lenge siden proklamerte at du var frisk, og som ikke var det likevel?

Dette må for all del ikke oppfattes som kritikk på noen måte. Det er bare et spørsmål om hva som fikk deg til å friskelmelde det, hvordan det skjedde og hvorfor det ikke stemte. Føler du deg pressa til å bli frisk?

Selv hundre prosent friske mennesker (hvis de finnes) kan bli depremerte av disse overfladiske julebordstidene...

[Gjest uten signatur]

Jeg liker, og takler ikke, smalltalk jeg heller. Men av og til treffer vi EN som en kan snakke med. Filosofere med. Og det er verdt alle de gangene en bare sitter der.

Har erfart at det er lettere å snakke hvis en er med i en gruppe av personer av samme kjønn. Da er det en del aspekter en slipper å forholde seg til. En vet mer hvor en har folk. Hater å se venninner forandre seg til en slags maneater bare det er et mannebein tilstede.

Jeg har også lært meg til å ha et slags lager av ting det går an å prate om. Ser bevisst en del programmer på TV som andre følger med på. Følger med på nyhetene, det kan alltids diskuteres. Så er det enkelte temaer som ue uutømmelige hvis en treffer den rette samtalepartner, og de glir viderer over i andre av seg selv. Astrologi, overnaturlige ting, slike litt sære temaer er kjekt å vite litt om. Det engasjerer de som sitter rundt også. Alle mener noe om det.

Jeg går ikke lenger på steder hvor jeg ikke kan prate med folk pga høy musikk. Jeg er ute for å bli kjent med folk, ikke for å sjekke en ny partner.

En må gjøre det litt enklere for seg. Fortsatt så har jeg ofte den utenfor-alle-følelsen. Men den gir meg ikke panikk lenger. Jeg har mfine kvaliteter bare noen gidder å kikke etter.

Men til sist, det hender jeg bare går,jeg også!

[TRISTIAN]

Unnskyld hvis jeg tar feil, men var det ikke du som for ikke så lenge siden proklamerte at du var frisk, og som ikke var det likevel?

Dette må for all del ikke oppfattes som kritikk på noen måte. Det er bare et spørsmål om hva som fikk deg til å friskelmelde det, hvordan det skjedde og hvorfor det ikke stemte. Føler du deg pressa til å bli frisk?

Hallo, Andreas...:-)

For det første : du er unnskyldt, og tar vel bare delvis feil....

Jeg har aldri proklamert meg frisk i forhold til det at jeg har et negativt syn på livet store trekk, -jeg har uttalt at jeg har det vesentlig bedre med meg selv enn på denne tiden i fjor....og da i den forstand at min evne til å takle de tunge tankene er blitt bedre, og at selvmordstankene jeg hadde dengang nå oppfattes som mer eller mindre absurde....Jeg har innsett at vanskelighetene jeg har ene og alene beror på de båndene jeg har lagt på meg selv som begrenser min evne til å leve. Jobber derfor med å bevisstgjøre meg hvor disse båndene er, og akter å knyte dem opp èn for èn.....jeg har bestemt meg for å klare meg.

Samme hva.

Jeg har med andre ord blitt sterkere.

Og dèt er vel bra, eller?

På den annen side er det vel ikke nødvendigvis en sykdom i klinisk forstand det å ha problemer med å forholde seg til mennesker generelt...?

Det kan være holdninger basert på kalde, harde fakta og erfaringer man har gjort seg...

Og min livserfaring er det som former mine holdninger......det er et ufravikelig faktum.

Gårsdagens innlegg ble skrevet i en lett påvirket, frustrert tilstand..og indikerer vel bare at jeg har problemer som trengs å bearbeides....

Men ikveld har jeg tenkt å kose meg, -får besøk av ungene som jeg har tenkt å la være oppe leeenge...lage pizza og planlegge julegaver..:-)

Dèt...blir langt hyggeligere enn gårsdagen...:-)

He en god kveld, og en evt God Jul og Godt Nyttår, alle sammen - dersom jeg ikke skulle titte innom igjen dette året...:-)

[Gjest uten signatur]

Hallo, Andreas...:-)

For det første : du er unnskyldt, og tar vel bare delvis feil....

Jeg har aldri proklamert meg frisk i forhold til det at jeg har et negativt syn på livet store trekk, -jeg har uttalt at jeg har det vesentlig bedre med meg selv enn på denne tiden i fjor....og da i den forstand at min evne til å takle de tunge tankene er blitt bedre, og at selvmordstankene jeg hadde dengang nå oppfattes som mer eller mindre absurde....Jeg har innsett at vanskelighetene jeg har ene og alene beror på de båndene jeg har lagt på meg selv som begrenser min evne til å leve. Jobber derfor med å bevisstgjøre meg hvor disse båndene er, og akter å knyte dem opp èn for èn.....jeg har bestemt meg for å klare meg.

Samme hva.

Jeg har med andre ord blitt sterkere.

Og dèt er vel bra, eller?

På den annen side er det vel ikke nødvendigvis en sykdom i klinisk forstand det å ha problemer med å forholde seg til mennesker generelt...?

Det kan være holdninger basert på kalde, harde fakta og erfaringer man har gjort seg...

Og min livserfaring er det som former mine holdninger......det er et ufravikelig faktum.

Gårsdagens innlegg ble skrevet i en lett påvirket, frustrert tilstand..og indikerer vel bare at jeg har problemer som trengs å bearbeides....

Men ikveld har jeg tenkt å kose meg, -får besøk av ungene som jeg har tenkt å la være oppe leeenge...lage pizza og planlegge julegaver..:-)

Dèt...blir langt hyggeligere enn gårsdagen...:-)

He en god kveld, og en evt God Jul og Godt Nyttår, alle sammen - dersom jeg ikke skulle titte innom igjen dette året...:-)

Det var koselig å høre at det går bedre Tristan!

Da går det nok sakte og sikkert framover for deg. Å lære om seg selv og sine reaksjoner er VELDIG interessant. Lære for livet!

Kos deg med ungene! Og lykke til videre, god jul og hele pakka!

[Kizza1365380506]

Vil bare si at jeg taklet det kjempebra. Endelig føler jeg at jeg er blitt "voksen" liksom i den sammenheng. Jepp jeg koste meg for første gang sammen med min manns kolleger og deres fruer. Jepp, jepp, jeg er fornøyd med meg selv.

Skal se det kommer til deg og.

Krysser fingrene