Depresjon

[Gjest ertyd]

Hvor lenge varer en moderat depresjon hvis du får behandling, samtaleterapi og medisiner. Kan en være deprimert resten av livet hvis du har de rette genene?

[Gjest Eos]

Såvidt jeg husker av statistikkene går de fleste depresjoner over etter et år eller to, men sjansen for tilbakefall er uansett stor.

Det anbefales å fortsette med medisiner minst et år, selv om du blir bra.

Livslange depresjoner er mulig, og etter flere tilbakefall bør du ta medisiner forebyggende hele tiden.

[Kizza1365380506]

Jeg har også hørt en ett-to år. Iallefall anbefales det å gå på medisin iallefall ett år. Nå har legen min snakket om at jeg skal begynne å trappe ned (seponere) fra og med mars/april og det stemmer med ett år. Så vi får se.

Mvh

[Gjest ertyd]

Jeg har også hørt en ett-to år. Iallefall anbefales det å gå på medisin iallefall ett år. Nå har legen min snakket om at jeg skal begynne å trappe ned (seponere) fra og med mars/april og det stemmer med ett år. Så vi får se.

Mvh

Så det er vanlig å prøve å slutte med medisiner etter ca ett år da?

Håper seponeringen blir vellykket!

[Adriana]

Jeg har vært alvorlig (innimellom moderat kanskje?) deprimert i over 8 år... Jeg har fått både samtalebehandling, gruppeterapi, medisinering i hauger og lass osv. nesten hele tiden. Tror det har veldig mye med hvordan du er som person. Jeg tenker fryktelig mye og tro at det kan jo være noe av grunnen til at min depresjon er så langvarig...

Jeg tror absolutt at man kan være deprimert hele livet! Men det er jo mange som tar livet av seg før det da... Ser ikke for meg at man kan være deprimert fra man er 14-94 liksom. Man dør nok tidlig uansett hvis man er moderat-alvorlig deprimert så lenge.

[christof]

Ja det er interesangt å tenke på! Har selv stilt meg det spørsmålet mange ganger.

Det som er rart når man er deprimert er at man kan ikke se at man noen sinne har vært blid og glad, men hvis man virkelig tenker etter så har man mange gode stunder. Jeg har værtfall det.

Jeg har vel slitt med depresjoner i både mild og sterkere grad fra jeg var 14-15 år til nå og nå er jeg 32 år.

Så ja det er lenge nok, men jeg har blitt kvitt masse av depresjonene mine takket være at jeg har begynt å tenke på en annen måte en det jeg gjorde før.

Jeg lar ikke tankene styre meg men lar meg styre tankene, Det vil si at hvis jeg har en negativ tanke i hodet så lar jeg den ikke få utfolde seg men tenker at du skal ikke komme her og bestemme over meg. Og det værste av alt er at det har fungert for meg, så du kan si at jeg har tatt kontroll over livet mitt. Før kunne det virke som om jeg satt og gjorde meg deprimert med vilje ennå jeg ikke liker å være det.

Hadde en periode hvor jeg bare satt inne og hadde ikke kontakt med nesten noen, pratet ikke med ungene mine og heller ikke ungene, men jeg gråt veldig mye i den perioden og medisinen for meg da var å skrive ned alt jeg følte for da følte jeg at jeg ble kvitt mye av det som var tungt der og da. Men jeg viste ikke hvorfor jeg var slik.

Så jeg ble tilslutt lagt inn på psykriatisk, men der driver de bare med etter slåkning av brann, de prøver ikke å finne grunnen til brannen, så jeg var jo like langt da jeg slapp ut.

Men jeg har funnet ut masse på egen hånd og jeg har nettopp lest nå at hvis man er i situasjoner som man ikke takkler/mestrer over tid så frigjør amygdala såkalt CRH-hormon (en kjerne i det limbiske system). Og dette fører til aktivering av det sympatiske nervesystemet som fører til frigjøring av adrenalin og kortisol + andre hormoner. Og dette aktiverer kroppens ressurser for en "fight og flight" respons. Dersom man ikke mestrer kravene og forblir stresset fører dette til at en kjerne kalt "locus coeruleus" frigjør hormonet/nevrotransmittoren noradrenalin som fører til at amygdala frigjør mer CRH og en negativ spiral er igansatt.

Har tatt dette fra en annen en på nettet. Men dette er noe som forskerne Karasek og Theorell har skrevet om, og en populærvitenskaplig fremstilling av dette er gitt i Scientific American av Roger Sapolsky.

Så derfor har jeg startet med å la være å gjøre ting jeg vet jeg ikke mestrer. Dette gjelder ikke alt såklart men jeg lar meg ikke bli stresset av ting slik jeg ble før og det hjelper masse for meg.....

Nei dette ble kanskje litt for langt, det er om kvelden jeg setter i gang....elsker sene kvelder.... :-)