NHD

[Gjest uten signatur]

ArrrrrG....psyken spør om jeg kan gjøre det med meg selv (dumt tabu spm).

Jeg blir dødsflau. sier bare ja. men han spør mange ganger. Hvorfor kan det ikke være min personlige ting. Han tolker bare feil hvis jeg sier jeg ikke liker å ta på megselv.

Må det være noe galt og hva? Hva vet psykiatere om sånne ting?

[Kizza1365380506]

Jeg "likte" heller ikke å ta på meg selv i min ungdom, tidlig voksenalder. Nå forstår jeg ikke hvorfor men jeg hadde dødd om noen hadde spurt meg om det. Noe må vel få lov å være privat og vel. Ikke alle føler seg komfortable med å snakke om sånt. Helt enig med deg der. Men om det har noe å si for din behandling og det som evt. feiler deg kan jo ikke jeg si noe om. Men i utgangspunktet må vel det være unødvendig skulle jeg tro.

)

Mvh