Er det noe håp?

[smallest]

Hei. Jeg er en jente på 23 år som sliter veldig med komplekser over mine stå bryster. Jeg føler aldri at jeg er verdig til å si mine meninger, og det bunner i at jeg føler meg underutviklet, og dermed ikke voksen nok til å stå på at jeg også kan ha rett av og til. Leser mye, og har gode karakterer, men det hjelper ikke. Også mitt forhold til menn lider under dette. Min samboer prøver, men ingenting han sier eller gjør kan få meg til å føle meg bra nok. Har vært inne på alt jeg har kunnet finne under plastisk kirurgi, og sparer som en helt. Har tenkt på dette lenge, og har tatt valget: Jeg skal operere meg. Da lurer jeg på: Finnes det ingen statlige støtteordninger for slike som meg? Om man har store bryster, kan man jo få dekket reduksjon på grunn av helsen. Er det ingen som tenker på psykisk helse? Vet dette kan høres tåpelig ut, men det er faktisk noen av oss her ute som virkelig plages av dette. Det er bare meg i min familie som ikke får fylt opp en a-cup engang.Kvinnene i min familie har alt fra liten C til F. Uten at noen er overvektige

[Kizza1365380506]

Kjære deg. Når du blir så gammel som meg vil du oppdage at små bryst egentlig ikke betyr så veldig mye. )

Det går an å få operert inn bryst innplantasjon med hjelp av trygdekassen om en har veldig store psykiske problem av det. Hadde jeg vært deg ville jeg ha kontaktet fastlegen og trygdekontoret.

Og en annen ting. Stå på når det gjelder dine meninger og at du har rett! Etter hvert som folk oppdager at du virkelig har rett i det du sier vil selvtilliten din bli bedre. Om du begynner å rødme eller gråte så ikke bry deg om det. Ingen husker det særlig lenge alikevel. Tenk på situasjoner der du har merket at noen blir flau, usikkre eller rødmer. Pleier du gå rundt å tenke på det særlig lenge etterpå? Det tror jeg ikke. Jeg var som deg. Det hjalp meg å kjefte på meg selv og si at jeg ikke måtte være så innbilsk at folk gikk rundt og tenkte på meg hele tiden, når jeg dummet meg ut.

Mvh