Grrr Tvangen min skal bort

[Gjest Ikke signert]

Jeg føler stort sett at jeg har det greit, men jeg lider muligens av tvangslidelse. Men mulig andre også har det slik i større eller mindre grad. Jeg mistrives der jeg bor fordi alt er så ekkelt der. Lever livet mitt i et vakum. Jeg har hørt man må møte tvangen og vinne over den, og jeg lurer på om det er nødvendig. Jeg kunne jo bare flytte, men bekymrer meg for at jeg ville synes at alt var ekkelt der også. Det mener foreldrene mine. Men jeg tenker også at det er normalt å synes at ting er ekkelt og vemmelig av og til. Men hvor går eventuelt grensa til det sykelige, og hva er eventuelt et reelt problem. Føler det hindrer min livskvalitet, men det er jeg som må arbeide med å trives der jeg bor. Har noen ideer om hva jeg selv kan gjøre. Hvorfor skriver jeg dette? Tror andre at jeg er nødt å arbeide meg gjennom dette, eller ville det nytte å flytte. Vist jeg har et reelt problem, klarer jeg å løse det selv, eller må jeg ha profesjonel hjelp. Gikk til pshykolog for ei stund sia. No vet jeg ikke om jeg gidder, siden jeg ikke hadde noe god erfaring med det. En ting til. Jeg tar 50mg Zoloft men har lyst å slutte. Men når jeg med uhell har glemt å ta den, klikker det inne i hodet mitt dagen etterpå. Ja det er ikke så lett å forklare det. Jeg kjenner et slags rart klikelignende greie i hode mit. Dette er ubehagelig, og gjør meg litt smånervøs når det står på. Så jeg lurer på om det var en ide og eventuelt senke dosen til 25mg ei stund før jeg dropper medisinen helt. Kan det begrense ubehaget.

[Gjest MammaMö]

Til tross for at du følte psykologen ikke var til hjelp, burde du prøve igjen - med en annen psykolog. Psykologer er også mennesker, og det kan hende du finner "tonen" bedre med en ny behandler? Angående medisineringen: Du må ikke kutte ut tablettene uten å snakke med legen, og en eventuell nedtrapping av dosen må skje gjennom at du og legen samarbeider. Det er viktig at du gir legen tilbakemelding på hvordan du opplever virkningen av tablettene og en evt nedtrapping.

Du skriver ikke noe om hva slags tvang du lider av - men uansett er det helt essensielt for å bli kvitt den (eller lære å beherske den er riktigere å si) at du møter psykolog/behandler og gjennom et sammarbeid finner fram til en måte å mestre den på - en måte som passer for deg. Jeg håper du snart greier å strekke deg ut mot verden igjen - lykke til!