Barn som ikke er helt som de skal..

[tiliti]

Det er vel 12 uker som er grensa for abort av friske fostre? I alle fall for selvbestemt abort.

Hvis jeg har forstått det rett, så kan man evt. søke om å få innvilget abort ut over 12. svangerskapsuke, men jeg kjenner ikke til om det er en enkel sak å få godkjent.

Virker ikke så vanskelig sett ut fra statistikken.

"Av de 519 søknadene som ble behandlet i nemnd, ble 455 innvilget i primær- eller klagenemnd. 45 ble avslått av nemnden, mens 19 manglet vedtak fordi kvinnen ikke møtte, spontanaborterte før nemndbehandling eller av andre grunner. De 455 begjæringene som ble innvilget i nemnd førte til i alt 422 svangerskapsavbrudd."

[MsSophie]

Vi aborterer jo ikke _friske_ fostre etter uke 20. Abortloven sier at fostre ikke kan aborteres etter uke 18 dersom det er levedyktig. I praksis gjøres unntak for tunge funksjonshemminger, men jo lengre svangerskapet er gått, desto mer restriktiv skal man være.

Nei, jeg mener ikke "friske" fostre etter uke 12. Men all den tid fostervannsprøver ikke tas føre senere i svangerskapet (uke 18??), så innvilges det abort utover denne grensen.

Fostervannsprøven viser bl.a.

om barnet har Downsyndrom.

Og mange velger å ta abort om dette blir påvist.

Men mange barn med dette syndromet fungerer kanskje mye bedre enn hva f.eks. mange veldig fortidligfødte gjør osv osv.

...men abort "har kommet for å bli", og ingen ting er bedre enn at vi har fått det inn i ordnede former og loven om selvbestemt abort skal på ingen måte røres......men det blir litt sånn - hvem har livets rett og hvem har ikke livets rett....

[Gjest slik er det]

Jeg har et barn som ikke er helt som det skal.Barnet mitt er multihandikappet, for å være mer nøyaktig.

Mitt barn ble ødelagt for livet da sykehuset ikke utførte jobben sin da fødselen fant sted. På et øyeblikk ble livet våres snudd på hodet. Drømmer og planer om fremtiden måtte revurderes. Men har det ødelagt meg og min familie : NEI

Vi har fått et helt annet syn på livet, noe du tydeligvis ikke er i stand til å sette deg inn i. Vi har helt klart et godt liv, selv om det er annerledes. De andre barna i familien tar godt vare på sitt funksjonshemmede søsken. De har lært enormt mye om medmenneskelighet og omsorg, som mange andre barn aldri vil oppleve.

De andre barna blir heller ikke tilsidesatt. De får oppleve ting, slik vennene gjør.

Vi får dessverre ikke hjelpen vi trenger fra det offentlige. Men sakte men sikekert løsner det også der. Forholdet mellom meg og min kone er sterkere enn det noen gang har vært. Vi har tilegnet oss mye kunnskap om dette og jobber i dag med å hjelpe andre i samme situasjon.

Livet ble annerledes, ja. Men vi har et godt liv.

[Gjest think twice]

Vi har jo et barnevern i dette landet som overtar ansvaret for barn som foreldrene ikke vil ha. Tror egentlig det er en ekstremt sjelden situasjon da, man får kanskje et nytt syn på saker og ting når man først har fått et funksjonshemmet barn?

Men som svar på ditt spørsmål, ja, du kan si at du ikke vil ha barnet. Du kan reise fra sykehuset og overlate barnet i barnevernets varetekt uten å bli straffet for det. Så da må du vel gå noen runder med deg selv, om du tror du ville gjort det hvis det ble aktuelt.

Og hva ville stoppet deg - kjærligheten til ditt eget avkom, eller frykten for hva andre folk ville si om deg etterpå?

[Gjest think twice]

Kjenner noen som har et slikt barn. De sliter, får ikke nok hjelp, og det går utover hele livet dems. Livskvaliteten dems er lik null. Ungen er ikke "med", umulig å si om den oppfatter noe, så jeg ser ikke poenget med å måtte ofra lt for å stelle den 24-7. De elsker ham selvsagt masse, men det betyr ikke at det er riktig at livet dems skal utslettes pga ham.

Du må huske på at alt arbeidet kommer ikke på en gang. Foreldre til funksjonshemmede barn lærer seg fort å ta en dag om gangen. Det høres sikkert utrolig ut, men mitt liv ble faktisk mye rikere etter at jeg fikk to funksjonshemmede barn. Jeg ser gleden i de bittesmå ting nå, og føler en ekte livsglede som jeg ikke eide før.

[Gjest think twice]

Jeg har jo ikke så mye til overs for dagens abortpraksis, men jeg innser at jeg er gammeldags og ikke oppdatert på gjeldende etikk.

Du har jo rett i at man uoppstoppelig tar aborter uten å ha noen formening om fosterets helse.

Men det er vel også slik at det dagstøtt avlives ufødte småunger lenge etter 12. uke, og da på indikasjon av alvorlig lyte, som f.eks. Down syndrom.

Jada, og i Kina avlives de fordi de har feil kjønn. Det gjelder bare å finne de riktige argumentene å gjemme seg bak.

[sigga]

Jeg har et barn som ikke er helt som det skal.Barnet mitt er multihandikappet, for å være mer nøyaktig.

Mitt barn ble ødelagt for livet da sykehuset ikke utførte jobben sin da fødselen fant sted. På et øyeblikk ble livet våres snudd på hodet. Drømmer og planer om fremtiden måtte revurderes. Men har det ødelagt meg og min familie : NEI

Vi har fått et helt annet syn på livet, noe du tydeligvis ikke er i stand til å sette deg inn i. Vi har helt klart et godt liv, selv om det er annerledes. De andre barna i familien tar godt vare på sitt funksjonshemmede søsken. De har lært enormt mye om medmenneskelighet og omsorg, som mange andre barn aldri vil oppleve.

De andre barna blir heller ikke tilsidesatt. De får oppleve ting, slik vennene gjør.

Vi får dessverre ikke hjelpen vi trenger fra det offentlige. Men sakte men sikekert løsner det også der. Forholdet mellom meg og min kone er sterkere enn det noen gang har vært. Vi har tilegnet oss mye kunnskap om dette og jobber i dag med å hjelpe andre i samme situasjon.

Livet ble annerledes, ja. Men vi har et godt liv.

Så flott at det går fint nå. Kjenner flere der familiene ikke får den hjelpen de har rett på. Stå på, verden trenger folk som dere...

[favn]

Det var hyggelig, kjære :-) Lenge siden sist, forresten. Er sølvtøyet ferdig pusset?

Har knapt begynt = type 'snuble seg litt inn i juleriet'.

Og ellers? På farten?

[musikeren]

Er det musikeren som er ute og morer seg igjen?

Hehe. No, you're not right:-) Men jeg er smigra.