NHD/andre -Jeg kan ikke finne meg selv igjen

[Gjest flammefugelen]

Akkurat, det er det jeg gjør. Får ikke til noe med livet mitt. Eier ikke motivasjon eller inspirasjon. At det er mørketid hjelper ikke akkurat positivt inn på situasjonen.

Er inne i en veldig negativ sirkel, føler jeg. Har knuter(veldig harde) på tråden med en god venninne og tror nok at jeg har det meste av skylden for at vennskapet vårt har brutt sammen.Vet bare ikke hva jeg kan gjøre for å forbedre den situasjonen heller.

Jeg har liksom mistet gnisten, lar meg bare drive med i livet, men det er ikke noe virkelig liv å ikke greie å få "tatt laus", komme i gang med noe.Jeg henger jo flere år etter de fleste andre på min alder, i og med at jeg sonet en fengselsdom i over 3 år + at psykiatrien har tatt mange, mange år av livet mitt - hittil.Men det kan jeg i bunn og grunn kun takke meg sjøl for.

Sånn er det....jeg bare surrer...vet at jeg burde gjøre ditt og datt, men er liksom inne i et vakum.Kan sitte i en stol og glo framfor meg i timesvis av gangen, uten å vite hva jeg tenker på.

Kanskje det går over når lyset kommer tilbake, kanskje dette bare er forbigående...et slags "soningssyndrom" som ennå ikke har sluppet taket.

Jeg vil gjøre noe med livet mitt, vil komme meg videre...men hvor i f*** blir det av det som en gang var meg?

Hvor har jeg blitt av?

[Gjest rota]

Hvem var den som du ikke klarer å finne igjen?

[frosken]

Kanskje viktig å ha målsetninger som er "midt på treet" - hverken for høye eller for lave. Kanskje er det nok i første omgang å få flyttet for deg selv og klare hverdagslivet på et "minimumsnivå"?

Du sier du ikke kan finne deg selv igjen - men kanskje du trenger å bli kjent med den mer voksne versjonen av deg selv, mer enn å finne igjen en tidligere. Det viktigste i første omgang må være å unngå "katastrofene" - unngå alle former for utagering som skaffer deg problemer på lengre sikt.

Jeg har generelt sett størst tro på å være i jobb i slike faser som du er i - mer enn å gå på skole. Det er bedre å begynne på skole etter at man har klart å fungere stabilt i jobb. Skolegang krever mer stabil fungering over tid enn en liten jobb.

Leste forresten et innlegg du skrev på forum for overgrep om det å snakke om overgrepene kontra det å ikke gjøre det. Jeg tror det er viktig for deg å inngå en klar avtale med din behandler om hvordan dere skal forholde dere til dette, og at avtalen må være slik at du synes den er ok. Slik som det er nå, hvor du tydeligvis mener at du burde få snakket om overgrepene, mens behandleren ikke er enig, tror jeg er en dårlig situasjon. Få behandleren din til å forklare sitt standpunkt, og se om du kan finne noe fornuft i det - og fremfør evt. dine argumenter for hva du mener er riktig.

Hva er planene dine for den nærmeste tiden? Har du fått deg leilighet?

Håper du etterhvert finner glede i "den grå hverdagen"!

[Gjest flammefugelen]

Hvem var den som du ikke klarer å finne igjen?

Den jeg ikke greier å lete fram er hun som hadde gnist og glød, motivasjon til å gjøre noe positivt med livet sitt, som spredde glede og livsmot til andre.

Ikke en som føler seg som en fremmend, som har angst for store folkemengder, som ikke tør å gi mer av seg selv....

Jeg vil finne igjen den glade jenta, som en gang var meg.

Nå har jeg en ganske konstant tyngde i mellomgulvet, som trekker meg ned og ødelegger meg...en veldig tristhet over at ting ble som de ble. At jeg ikke greier å være en god venn for de som trenger det mest.

Ikke minst at jeg på sett og vis har sviktet meg selv.....

...og mange andre....

[frosken]

Den jeg ikke greier å lete fram er hun som hadde gnist og glød, motivasjon til å gjøre noe positivt med livet sitt, som spredde glede og livsmot til andre.

Ikke en som føler seg som en fremmend, som har angst for store folkemengder, som ikke tør å gi mer av seg selv....

Jeg vil finne igjen den glade jenta, som en gang var meg.

Nå har jeg en ganske konstant tyngde i mellomgulvet, som trekker meg ned og ødelegger meg...en veldig tristhet over at ting ble som de ble. At jeg ikke greier å være en god venn for de som trenger det mest.

Ikke minst at jeg på sett og vis har sviktet meg selv.....

...og mange andre....

Kanskje har du gode grunner til å sørge over at ting er blitt som de har blitt?

Poenget nå må være å finne ut hvordan du vil leve i fremtiden!

Sannsynligvis er du mer realistisk nå enn tidligere - og kanskje har du en tydeligere opplevelse av dine begrensninger nå enn før. Derimot ser du vel ikke så tydelig dine gode sider om dagen - men hvis du forsøker på en voksen måte å gå videre i livet ditt, vil du gradvis oppleve din styrke og gode sider - tror jeg,,,

[Gjest moremo]

Kjenner deg ikke, så da burde jeg ikke gi råd til akkurat deg.

Vet bare at en ikke kommer videre i livet ved bare å sitte. En må tvinge seg sjøl ut av apatien.

Gå tur, meld deg inn i et kor, bak ei kake, vask vinduer, spa møkk---.

Begynn med noe som ikke krever all verden. Sett deg realistke mål. Ta små skritt av gangen. Men kom i siget!