NHD...Hva kan du lese ut av dette?

[Gjest undrende_far]

.... dersom en kvinnelig pasient ca. 35 går på følgende medikamenter:

Seroxat 20mg

Imovan 7.5 mg

Nozinan 5 mg

vedkommende påstår å ha depresjoner og angst.

Vedkommende viser klare trekk rundt narsissisme og dyssosial pf samt borderline.

Ekstrem kontrollerende adferd. Viser et veldig behov for og tilknytning til sitt 4 årige barn. Veldig overbeskyttende på barnet. Har et eldre barn, men synes ikke ha samme tilknytning til dette.

Ekstremt manipulerende og reagerer nesten impulsivt når hun ikke får sin vilje på ting som har med hennes person, og som kan knyttes til hennes selvbilde!

Kvinnen har forhøyede verdier på MMPI skala 1, 2 og 3. Har aldri arbeidet. Er trygdet (50%) grunnet sin "depresjon" men bare i arbeidslivet!

Redd for ikke å vise at hun strekker til, og viser meget liten evne til selv å fatte beslutninger. utrykker seg ofte både selvmotsigende og løgnaktig muntlig som skriftleig. kan lyve meget overbevisende. Når avslørt, kommer med en ny løgn osv. Utrykker samtidig at hun hater løgn og juks.

Meget liten evne til å innse at hun tar feil. Alle andre gies skyld. Kommuniserer typisk indirekte eller avisende.

Flere trekk kunne nevnes, spesielt rundt narsissistiske beskrivelser, men går det an å lese noe ut av dette NHD?

Takknemlig for et faglig syn!

[Gjest ingen nick]

Unskyld meg men er det du som har satt diagnosen? Jeg hadde fått helt hetta om faren/mannen min hadde analysert meg sån. Det får da være måte på til å stemple et annet menneske. Hun kan jo på sin side hevde at du har psykopatiske trekk. Behov for å karlegge et annet menneske for så å sette henne i bås for så å umyndiggjøre henne. Huff.

[frosken]

Har hun ingen positive trekk/ressurser?

Anser du en tidligere ektefelle i stand til å beskrive sin eks objektivt etter langvarig konflikt?

Har du noen tanker om ditt behov for å diagnostisere denne kvinnen?

[Gjest undrende_far]

Har hun ingen positive trekk/ressurser?

Anser du en tidligere ektefelle i stand til å beskrive sin eks objektivt etter langvarig konflikt?

Har du noen tanker om ditt behov for å diagnostisere denne kvinnen?

Frosken skrev:

Har hun ingen positive trekk/ressurser?

Anser du en tidligere ektefelle i stand til å beskrive sin eks objektivt etter langvarig konflikt?

Har du noen tanker om ditt behov for å diagnostisere denne kvinnen?

************

Jo hun har sikert noen posirtive trekk. Har en massemorder positive trekk? Ja helt sikkert! Det var ikke det interesante her! Det interesante var hva disse beskrivelsene i sun viser?

Jeg finner det ikke overaskende, men mer påfallende at det første frosken tenker på er å snu situasjonen på hodet!

Uten å EVNE å svare på mitt spørsmål går man umiddelbart i forsvarsposisjon. Tror frosken at slike mennesker ikke finnes? Er freosken et slikt menneske? Føles det ikke bra å se seg selv beskrevet?

Dette er altså faktarealiteter, dokumenterbare. Uansett hvor smertefull sannheten er, så er den faktisk som den er. Kall gjerne beskrivelsen hypotetisk, da blir den mindre skremmende for frosken blandt annet! Uansett, hva er det som beskrives?????

Normaltilstand?

Er dette en bra tilstand hos en person med ansvaret for små barn, eller kan de ta skade av en slik person? Eller skal vi akseptere alt for ikke å tråkke noen på terne, men heller ofre to små barns mulighet til en normal oppvekst på dette hyklerske alteret av de naive og tolerante?

[frosken]

Frosken skrev:

Har hun ingen positive trekk/ressurser?

Anser du en tidligere ektefelle i stand til å beskrive sin eks objektivt etter langvarig konflikt?

Har du noen tanker om ditt behov for å diagnostisere denne kvinnen?

************

Jo hun har sikert noen posirtive trekk. Har en massemorder positive trekk? Ja helt sikkert! Det var ikke det interesante her! Det interesante var hva disse beskrivelsene i sun viser?

Jeg finner det ikke overaskende, men mer påfallende at det første frosken tenker på er å snu situasjonen på hodet!

Uten å EVNE å svare på mitt spørsmål går man umiddelbart i forsvarsposisjon. Tror frosken at slike mennesker ikke finnes? Er freosken et slikt menneske? Føles det ikke bra å se seg selv beskrevet?

Dette er altså faktarealiteter, dokumenterbare. Uansett hvor smertefull sannheten er, så er den faktisk som den er. Kall gjerne beskrivelsen hypotetisk, da blir den mindre skremmende for frosken blandt annet! Uansett, hva er det som beskrives?????

Normaltilstand?

Er dette en bra tilstand hos en person med ansvaret for små barn, eller kan de ta skade av en slik person? Eller skal vi akseptere alt for ikke å tråkke noen på terne, men heller ofre to små barns mulighet til en normal oppvekst på dette hyklerske alteret av de naive og tolerante?

Jeg har ikke ment å snu situasjonen på hodet, men reagerer på det jeg oppfatter som forsøk på bruk av psykiatriske diagnoser som maktmiddel i en konflikt.

[Gjest undrende_far]

Unskyld meg men er det du som har satt diagnosen? Jeg hadde fått helt hetta om faren/mannen min hadde analysert meg sån. Det får da være måte på til å stemple et annet menneske. Hun kan jo på sin side hevde at du har psykopatiske trekk. Behov for å karlegge et annet menneske for så å sette henne i bås for så å umyndiggjøre henne. Huff.

ingen nick skrev:

Unskyld meg men er det du som har satt diagnosen? Jeg hadde fått helt hetta om faren/mannen min hadde analysert meg sån. Det får da være måte på til å stemple et annet menneske. Hun kan jo på sin side hevde at du har psykopatiske trekk. Behov for å karlegge et annet menneske for så å sette henne i bås for så å umyndiggjøre henne. Huff.

*************

Satt diagnosen? Det er diagnosen som etterspørres? Var beskrivelsen dekkende for deg selv?

Er alle psykopater stemplet?

Stakkars dem da? Ikke ha noen som liker dem en gang! Med naive som "ingen nick" og "frosken" får individer med disse beskrivelser fritt spillerom! Er det bra?

Igjen synes det som om det beste er ikke å snakke om den virkelighet som er der ute. Stakkars, noen kan få følelsene sine ødelsgt. Eller er det slik at noen kan oppleve å få høre sannheten!

Det synes å komme til syne en redsel fra "ingen nick" til å kalle en spade for en spade. Kanskje ikke annet å vente på et forum der mange kjenner seg igjen i de beskrivelser som gies!

Alle kan hevde hva de vil om andre. beskrivelsen over er faktabasert, skal vi ikke si noe fordi det gjør vondt! Fordi det ikke er politisk korrekt!

Da kan vi risikere at psykopater ol. vandrer fritt rundt! Er det greit? Når skal vi reagere? Når barnesinn er ødelagt? Hva skal "ingen nick" si da? Ingenting?

Dette er realiteter vi i psykiatrien opplever hver dag.

På høy tid å ta dette på alvor.

Det er nok ofre av slike mennesker som det er uten at det behøver å bli flere.

[Gjest undrende_far]

Jeg har ikke ment å snu situasjonen på hodet, men reagerer på det jeg oppfatter som forsøk på bruk av psykiatriske diagnoser som maktmiddel i en konflikt.

Dette er ikke et maktmiddel!

Dette er realiteter enten du liker det eller ikke!

Skal man ikke prøve å hjelpe barn? Skal man overse alt for ikke å "tråkke "på noen!

[frosken]

Dette er ikke et maktmiddel!

Dette er realiteter enten du liker det eller ikke!

Skal man ikke prøve å hjelpe barn? Skal man overse alt for ikke å "tråkke "på noen!

Selvfølgelig skal man forsøke å hjelpe barn. Deler andre din bekymring for barnas situasjon? Har barnevern eller andre fagpersoner blitt bedt om å gjøre en vurdering?

Barnas beste bør selvfølgelig alltid være det som prioriteres høyest etter et samlivsbrudd. Men da er det viktig at det nettopp er barnas situasjon som er i fokus, og at man unngår at diskusjonen om hvem som skal ha daglig omsorg for barna blir en del av en større drakamp mellom foreldrene.

[Gjest tod]

Frosken skrev:

Har hun ingen positive trekk/ressurser?

Anser du en tidligere ektefelle i stand til å beskrive sin eks objektivt etter langvarig konflikt?

Har du noen tanker om ditt behov for å diagnostisere denne kvinnen?

************

Jo hun har sikert noen posirtive trekk. Har en massemorder positive trekk? Ja helt sikkert! Det var ikke det interesante her! Det interesante var hva disse beskrivelsene i sun viser?

Jeg finner det ikke overaskende, men mer påfallende at det første frosken tenker på er å snu situasjonen på hodet!

Uten å EVNE å svare på mitt spørsmål går man umiddelbart i forsvarsposisjon. Tror frosken at slike mennesker ikke finnes? Er freosken et slikt menneske? Føles det ikke bra å se seg selv beskrevet?

Dette er altså faktarealiteter, dokumenterbare. Uansett hvor smertefull sannheten er, så er den faktisk som den er. Kall gjerne beskrivelsen hypotetisk, da blir den mindre skremmende for frosken blandt annet! Uansett, hva er det som beskrives?????

Normaltilstand?

Er dette en bra tilstand hos en person med ansvaret for små barn, eller kan de ta skade av en slik person? Eller skal vi akseptere alt for ikke å tråkke noen på terne, men heller ofre to små barns mulighet til en normal oppvekst på dette hyklerske alteret av de naive og tolerante?

Veit du hva, undrende_far - jo flere innlegg av deg jeg leser av deg, jo mer grøsser det i meg med tanke på at du eventuelt skulle ha omsorg for barn.

Du er noe med måten du ordlgger deg på som for meg virker ganske sykelig. F.eks. skriver du "Jo hun har sikert noen posirtive trekk. Har en massemorder positive trekk?".

Du har en tendens til å gå i forvarsposisjon, og mer enn det - med én gang noen problematiserer det du beskriver, beskylder du dem implisitt for å være psykopater.

Rett fra levra: dine innlegg er noe av det mest sykelige jeg har sett her på psykiatriforum. Jeg kan forutse svaret ditt. La meg da meg én gang si: i følge min psykolog har jeg ingen personlightesforstyrrlese, så du trenger ikke å komme med noen diagnose på meg.

[Mimmy]

Jeg undrer meg fortsatt på hvem det er som egentlig har psykopatiske trekk, av dere to. Syns du er veldig opptatt av å kategorisere andre, og at du antakeligvis trenger psykolog selv, dersom da ikke din tidl. partner har en lidelse i tillegg til å ha angst og depresjon, som kan gi grunnlag for å mistenke psykopati. Uten dermed å (nødvendigvis) være psykopat.

Det at hun går på de medisinene hun gjør, viser bare at hun tar sin helse på alvor, etter min mening. Det er viktig å være opplagt (og få sove) og det er viktig at hun ikke er deprimert, slik at hun takler hverdagen. For barnas skyld, og for sin egen.

Håper jo at hun samtidig gjennomgår samtalebehandling/terapi. Og at det at hun er psykisk syk, kan ha gått ut over barna, også, det kan du ha rett i. Det gjør ikke at du automatisk seiler opp som en slags reddende engel, jeg tror ærlig talt ikke du bør ha ansvar for barna dine, så dårlig du omtaler deres mor.

Forhåpentligvis ikke i barnas nærvær? Men barn oppfatter atskillig mere enn det man tror. Og krangler med henne, det gjøres også uten at barna er tilstede? Barn tar ofte til seg skylden for at noen krangler, spesielt dersom krangelen også omhandler dem.

Vil du forresten si at du selv er lettvint å omgås, eller har du problemer med andre enn din tidl. ektefelle? Mao. er det et mønster hos deg, å se etter psykopatiske trekk hos andre?

[Gjest hvem er jeg?]

Jeg undrer meg fortsatt på hvem det er som egentlig har psykopatiske trekk, av dere to. Syns du er veldig opptatt av å kategorisere andre, og at du antakeligvis trenger psykolog selv, dersom da ikke din tidl. partner har en lidelse i tillegg til å ha angst og depresjon, som kan gi grunnlag for å mistenke psykopati. Uten dermed å (nødvendigvis) være psykopat.

Det at hun går på de medisinene hun gjør, viser bare at hun tar sin helse på alvor, etter min mening. Det er viktig å være opplagt (og få sove) og det er viktig at hun ikke er deprimert, slik at hun takler hverdagen. For barnas skyld, og for sin egen.

Håper jo at hun samtidig gjennomgår samtalebehandling/terapi. Og at det at hun er psykisk syk, kan ha gått ut over barna, også, det kan du ha rett i. Det gjør ikke at du automatisk seiler opp som en slags reddende engel, jeg tror ærlig talt ikke du bør ha ansvar for barna dine, så dårlig du omtaler deres mor.

Forhåpentligvis ikke i barnas nærvær? Men barn oppfatter atskillig mere enn det man tror. Og krangler med henne, det gjøres også uten at barna er tilstede? Barn tar ofte til seg skylden for at noen krangler, spesielt dersom krangelen også omhandler dem.

Vil du forresten si at du selv er lettvint å omgås, eller har du problemer med andre enn din tidl. ektefelle? Mao. er det et mønster hos deg, å se etter psykopatiske trekk hos andre?

Jeg skjønner faktisk at flere her reagerer på undrende_far sine innlegg.

MEN, jeg forstår maktesløsheten hans, og hvorfor han uttaler seg som han gjør.

Selv står jeg midt oppi dette, både meg og mine barn, men jeg er moren og jeg har barna, mens det er barnas far som driver et sykt spill mot oss, for å knekke meg.

Grunnen til at jeg brøt ut av forholdet, var nettopp på grunn av min eks personlighetstrekk, som ligger tett opp mot det som beskrives som psykopati.

Han trenger ikke nødvendigvis å være det, men det er en dekkende beskrivelse, istedenfor å nevne en hel rekke enkeltepisoder.

Men det er frustrerende å ikke bli trodd av omgivelsene, og at vedkommende triumferer nettopp pga av dette. Og man blir til slutt ganske så paranoid, det kan jeg skrive under på.

Til syvende og sist, tvinges man selv til å tenke som en pskykopat og ofte handle deretter, for å verne om og beskytte seg selv. Man havner ufrivilig i en slags krig, hvor den som er sterkest psykisk, vinner.

Det er ingen hyggelig opplevelse, man opplever at venner, familie og omgivelsene rundt seg, trekker seg vekk, vender seg bort fra deg, det skapes splid og uvennskap, uten at man har gjort noe som helst galt mot noen.

Jeg vet ikke lenger hvem jeg kan stole på.

Opplever også å ikke bli trodd, ingen vil/kan skjønne at det går an å oppføre seg slik min eks gjør.

Fra tidligere å være ham som var paranoid og mistenksom, er jeg nå i denne situasjonen. Jeg mistenker og aner det verste hver gang det kommer et utspill fra ham.

Så man kan kanskje undre seg, hvem som "blir" psykopaten til slutt!!

Og dette skal man altså da stilltiende se på, selv om man vet at ungene lider under dette? For det er faktisk dem som rammes mest. De blir manipulert og deres følelser og behov blir oversett.

[Gjest undrende_far]

Jeg undrer meg fortsatt på hvem det er som egentlig har psykopatiske trekk, av dere to. Syns du er veldig opptatt av å kategorisere andre, og at du antakeligvis trenger psykolog selv, dersom da ikke din tidl. partner har en lidelse i tillegg til å ha angst og depresjon, som kan gi grunnlag for å mistenke psykopati. Uten dermed å (nødvendigvis) være psykopat.

Det at hun går på de medisinene hun gjør, viser bare at hun tar sin helse på alvor, etter min mening. Det er viktig å være opplagt (og få sove) og det er viktig at hun ikke er deprimert, slik at hun takler hverdagen. For barnas skyld, og for sin egen.

Håper jo at hun samtidig gjennomgår samtalebehandling/terapi. Og at det at hun er psykisk syk, kan ha gått ut over barna, også, det kan du ha rett i. Det gjør ikke at du automatisk seiler opp som en slags reddende engel, jeg tror ærlig talt ikke du bør ha ansvar for barna dine, så dårlig du omtaler deres mor.

Forhåpentligvis ikke i barnas nærvær? Men barn oppfatter atskillig mere enn det man tror. Og krangler med henne, det gjøres også uten at barna er tilstede? Barn tar ofte til seg skylden for at noen krangler, spesielt dersom krangelen også omhandler dem.

Vil du forresten si at du selv er lettvint å omgås, eller har du problemer med andre enn din tidl. ektefelle? Mao. er det et mønster hos deg, å se etter psykopatiske trekk hos andre?

Flott mimmy!

Hva med å besvare mitt spørsmål i steden for umiddelbart i ren naivitet gå i forsvar ?

Hva vet du om min ex? Hva vet jeg etter 12 år?

Du burde være litt mer åpen for åt de fakta som kan dokumenteres faktisk kan være sanne!

Stll deg spørsmål hvorfor denne overdrevne bortforklaring, ufarliggjøring!

To barn var i fjor karaktrisert som glade barn. Ble flyttet til sin mor etter en sakkyndigrapport der alle disse oppl. var utelatt! Begge barna er nå koblet opp mot psykiatrien!

Når du og andre naive ikke vet, så forhold dere til de opplysningene som finnes!

Er det rart enkelte personlighetsforstyrrede får flitt spillerom med så naive støttespillere som dere?

Til din og andres underetning har jeg tatt meg selv på alvor. 2 psykolograpporter om meg finner en normal personlighet! Så vet du det!

Hvis mimmy liker psykopater, så gjør ikke jeg det! Hvis mimmy ikke har kunskap om psykopater så begynner jeg å få det!

Hva med å besvare det jeg spør etter?

[Gjest undrende_far]

Jeg skjønner faktisk at flere her reagerer på undrende_far sine innlegg.

MEN, jeg forstår maktesløsheten hans, og hvorfor han uttaler seg som han gjør.

Selv står jeg midt oppi dette, både meg og mine barn, men jeg er moren og jeg har barna, mens det er barnas far som driver et sykt spill mot oss, for å knekke meg.

Grunnen til at jeg brøt ut av forholdet, var nettopp på grunn av min eks personlighetstrekk, som ligger tett opp mot det som beskrives som psykopati.

Han trenger ikke nødvendigvis å være det, men det er en dekkende beskrivelse, istedenfor å nevne en hel rekke enkeltepisoder.

Men det er frustrerende å ikke bli trodd av omgivelsene, og at vedkommende triumferer nettopp pga av dette. Og man blir til slutt ganske så paranoid, det kan jeg skrive under på.

Til syvende og sist, tvinges man selv til å tenke som en pskykopat og ofte handle deretter, for å verne om og beskytte seg selv. Man havner ufrivilig i en slags krig, hvor den som er sterkest psykisk, vinner.

Det er ingen hyggelig opplevelse, man opplever at venner, familie og omgivelsene rundt seg, trekker seg vekk, vender seg bort fra deg, det skapes splid og uvennskap, uten at man har gjort noe som helst galt mot noen.

Jeg vet ikke lenger hvem jeg kan stole på.

Opplever også å ikke bli trodd, ingen vil/kan skjønne at det går an å oppføre seg slik min eks gjør.

Fra tidligere å være ham som var paranoid og mistenksom, er jeg nå i denne situasjonen. Jeg mistenker og aner det verste hver gang det kommer et utspill fra ham.

Så man kan kanskje undre seg, hvem som "blir" psykopaten til slutt!!

Og dette skal man altså da stilltiende se på, selv om man vet at ungene lider under dette? For det er faktisk dem som rammes mest. De blir manipulert og deres følelser og behov blir oversett.

Det du skriver, "Hvem er jeg" er bare helt klassisk. Jeg kunne sagt akkurat det samme selv.

Du gir en meget god beskrivelse av situasjonen. At du som jeg og andre har forstått dette kan du ta til inntekt for at du evner å se realitetene i dine omgivelser.

I motsetning til de naive, som skal forsvare alle som får klistrelapper på seg som men av politiske og andre grunner ikke skal snakke om!

En del mennesker i dette landet må begynne å forholde seg til realiteter og ikke bare forskrudde følelser som ikke gjør annet enn å ødelegge barn!

DET HJELPER IKKE Å STIKKE HODET I SANDEN ELLER LATE SOM OM PROBLEMET IKKE EKSISTERER. 1000 VIS AV MENNESKER I NORGE FØLER DETTE HELVETET PÅ KROPPEN HVER DAG!

Enkelte adferder (pfs) kan vi ikke akseptere! Det må vi forholde oss til. Å dille med slike PFS som det her er tale om gjør vondt værre for de det går ut over. Det psykopatiske vesen vet ikke selv at det er sykt, det vet ofrene!

Desverre er det ofte barna det går ut over for de forstår ikke hva som skjer. De av oss som har forstått har et ansvar for å reagere.

[Gjest undrende_far]

Veit du hva, undrende_far - jo flere innlegg av deg jeg leser av deg, jo mer grøsser det i meg med tanke på at du eventuelt skulle ha omsorg for barn.

Du er noe med måten du ordlgger deg på som for meg virker ganske sykelig. F.eks. skriver du "Jo hun har sikert noen posirtive trekk. Har en massemorder positive trekk?".

Du har en tendens til å gå i forvarsposisjon, og mer enn det - med én gang noen problematiserer det du beskriver, beskylder du dem implisitt for å være psykopater.

Rett fra levra: dine innlegg er noe av det mest sykelige jeg har sett her på psykiatriforum. Jeg kan forutse svaret ditt. La meg da meg én gang si: i følge min psykolog har jeg ingen personlightesforstyrrlese, så du trenger ikke å komme med noen diagnose på meg.

Flott tod!

Hadde du som jeg vært utsatt for det jeg har vært i 12 år så hadde du også hatt en litt annen holdning til dette.

beklag deg gjerne over at jeg har satt en grense for hva jeg aksepterer. Men ikke prøv å tillegg meg holdninger og påstander jeg ikke har. Jeg har aldri sagt noen her er psykopater.

Hadde du i din naivitet forsøkt å lese hovedtråden her ser du at jeg søker svar. Jeg spør hva er dette. At jeg for lengst har insett hva vi snakker om forhindrer ikke at jeg kan stille splørsmål ved mine egne "konklusjoner" ! Desverre underbygges dem bare hver eneste dag!

Hva mener du jeg skulle gjort. Glemt mine barn som nå etter at de ble flyttet fra meg er koblet inn i psykiatrien de også?

vel, jeg føler et ansvaer for dem. Så i motsetning til deg er jeg mer interessert i å få opp og frem også den virkelighet DU og de andre naive ikke evner å utrykke.

Så i din naivitet, bare fortsett å grøsse, for i motsetning til hva du vet og tror kan jeg dokumenteree at da mine barn bodde med meg(8 år) hadde de ingen slike problemer de nå har fått!

Og ja jeg kan benytte spissformuleringer, so what! Det får i alle fall slike som deg ut av skapet og til å reagere!

Og ja jeg er i forsvarsposisjon, for mine barn, og jeg er klar over det. Det du burde problematisert er hvorfor ikke andre tar barna på alvor, men synes mer bekymret for at noen blir tråkket på tærne når deres egen adferd blir avslørt!

Du skriver "dine innlegg er noe av det mest sykelige jeg har sett her på psykiatriforum."

Takk skal du ha, når det kommer fra en naiv mister det litt trykk! Kanskje DU burde gått litt i deg selv og spurt hvorfor du så umiddelbart går i forsvarsposisjon rundt slike spørsmål jeg reiser her?

Du skriver interessant nok videre :

"La meg da meg én gang si: i følge min psykolog har jeg ingen personlightesforstyrrlese, så du trenger ikke å komme med noen diagnose på meg."

Forr det første er det ikke av interesse om du har noen PFS! Jeg registrerer imidlertid at du må gå jevnlig til psykolog! Og for det tredje, hvorfor er du så redd for at jeg skal stille diagnose på deg? Og hvorfor i himmelens navn skulle jeg det??

Du er sikkert en ålreit fyr tod, men ikke utal deg så bombastisk naivt om en sak du overhodet ikke har innblik i!

Jeg stilte et spørsmål i hovedtråden, hvorfor dreier du og dine naive venner fokus umiddelbart bort fra dette? Og i ganske klassisk stil angriper meg for å sette ubehagelige merkelapper på en person som gjør sitt ytterste for å ødelegge mitt og andres liv?

Så sorry, men jeg finner ingen grunn til å ikke ta mine barn på alvor når både jeg og barnevernet ser problemer av alvorlig art! Jeg glemte kanskje å si at jeg ikke er alene om å se disse problemene!

Så tod, har du ikke noe saklig å besvare tråden med, så finn på noe annet!

[SoriaMoria]

Frosken skrev:

Har hun ingen positive trekk/ressurser?

Anser du en tidligere ektefelle i stand til å beskrive sin eks objektivt etter langvarig konflikt?

Har du noen tanker om ditt behov for å diagnostisere denne kvinnen?

************

Jo hun har sikert noen posirtive trekk. Har en massemorder positive trekk? Ja helt sikkert! Det var ikke det interesante her! Det interesante var hva disse beskrivelsene i sun viser?

Jeg finner det ikke overaskende, men mer påfallende at det første frosken tenker på er å snu situasjonen på hodet!

Uten å EVNE å svare på mitt spørsmål går man umiddelbart i forsvarsposisjon. Tror frosken at slike mennesker ikke finnes? Er freosken et slikt menneske? Føles det ikke bra å se seg selv beskrevet?

Dette er altså faktarealiteter, dokumenterbare. Uansett hvor smertefull sannheten er, så er den faktisk som den er. Kall gjerne beskrivelsen hypotetisk, da blir den mindre skremmende for frosken blandt annet! Uansett, hva er det som beskrives?????

Normaltilstand?

Er dette en bra tilstand hos en person med ansvaret for små barn, eller kan de ta skade av en slik person? Eller skal vi akseptere alt for ikke å tråkke noen på terne, men heller ofre to små barns mulighet til en normal oppvekst på dette hyklerske alteret av de naive og tolerante?

Så lenge du mener frosken angriper deg, ikke tror på deg og er naiv, så blir jeg ekstremt skepisk. Frosken gir alltid et nytt perspektiv på tingene dersom man er villig til å tenke gjennom det h*n sier, og personlig mener jeg vel at h*n kunne fungert som fagperson her inne.

Jeg kan ikke fatte og begripe hva du fant negativt med froskens innlegg...

Husk at ikke alle er ute etter å angripe deg selv om de ikke umiddelbart roper ut at de er enige med deg!

[Gjest språkfrik]

Jeg fikk lyst til å være djevelens advokat her.

Hvis vi rent teoretisk tenker oss at 35-åringen HAR psykiske plager som er til skade for barna, og de sakkyndige har ikke fått det med seg, da skjønner man at undrende far er nærmest desperat. Han er glad i barna sine og er veldig redd at de skal bli ødelagt av dette.

Han prøver over lengre tid å slåss for dette, men møter veggen, føler seg kanskje diskriminert som mann osv osv. Alt dette kan faktisk være helt korrekt og fortvilende ille.

Det som er skummelt i slike situasjoner: når man selv blir nedkjørt, mister man evnen til å være objektiv. Man blir så sint og fortvilet at man blir ensidig. Dette er megaskummelt, for i samme øyeblikk mister man fort troverdigheten!! Ikke rettferdig, men så urettferdig er det ofte!

Dette er ditt problem, undrende far, innlegget ditt er veldig ensidig, du sier at du spør, men etter ordleggingen har du veldig tydelig allerede konkludert selv. Måten du skriver på virker også mer hatende mot mor enn elskende overfor barna.

Men jeg ser altså fullt ut muligheten for at du kan ha rett!

Tips da:

Prøv å velge en form der du retter på disse tingene. F.eks. ikke "hun påstår hun er deprimert" men "hun sier hun har depresjon". Siden hun tar antidepressiva skyter du deg selv i foten ved å ironisere over hennes depresjon. En lege må jo ha trodd henne og gitt resepten.

Kom med eksempler, ikke fagdiagnoser som ingen andre hittil har støttet. Hvis du vil gjøre ting kort uten eksempler, velg heller formen "jeg synes mye av det hun gjør stemmer med narsissisme" i stedet for "hun har narsissistiske trekk". Bagatell? Nei, ikke for oss som leser. Det gjør hele forskjellen på hva vi tror om dine motiver.

[Gjest meg25]

Jeg ser du spør etter svar fra en fagperson, og det er jeg ikke. Har bare fulgt innleggene dine litt i dette forumet.

Synes imidertid den beskrivelsen du gir her minner mye om bordeline pf, og ikke så mye de andre diagnosene/pers.trekkene du nevnte.

Dette sier jeg fordi jeg har slitt med mye av det samme selv, og har også en venninne som passer inn i din beskrivelse. Vi har begge fått diagnosen borderline, og ikke dyssosial eller narsissisme. (men du sier jo at det er mer ekstreme ting du ikke har nevt her).

Virker ihvertfall som om eksen din har store problemer, og det er jo ikke bra for barn å være rundt veldig ustabile foreldre, så jeg forstår jo din bekymring.

Det med medisinene kan jeg ikke uttale meg så mye om, utenom at en lege tydligvis har vært enig i at hun har en depresjon.

Tror du hun bare har manipulert legen til dette? For ellers så er det jo litt merkelig at hun skal f.eks være psykopat, da ville hun vel ikke tatt i mot hjelp (med mindre det var for å lure omgivelsene). Derfor spør jeg.

Samtidig så skjønner jeg veldig godt at folk reagerer på det du skriver her, og du må jo kanskje også prøve å forstå vår situasjon litt.

Det er ikke så lett å skulle skrive noe objektivt når du bare ser en side av saken.

Jeg tror kanskje det at folk kommer med kritiske spørsmål, nettopp viser at de ikke er blandt "de naive" (hvis jeg har forstått det utrykket riktig).

Selv om noen kritiserer deg her, så er det jo ikke dermed sagt at de ikke ville sett at f.eks din eks har psykopatiske trekk, hvis de kjente dere i RL. Her ser vi det bare fra en side, og da er det faktisk ganske viktig å være kritisk.

En annen ting jeg reagerer litt på med inleggene dine, er at du aldri kan komme med et f.eks "beklager men jeg uttalte meg kanskje på litt feil måte". Ikke nødvendigvis for å unnskylde deg, men for å være ørlite grann ydmyk. Da tror jeg folk fort ville reagere annerledes på det du skriver.

[Mimmy]

Flott mimmy!

Hva med å besvare mitt spørsmål i steden for umiddelbart i ren naivitet gå i forsvar ?

Hva vet du om min ex? Hva vet jeg etter 12 år?

Du burde være litt mer åpen for åt de fakta som kan dokumenteres faktisk kan være sanne!

Stll deg spørsmål hvorfor denne overdrevne bortforklaring, ufarliggjøring!

To barn var i fjor karaktrisert som glade barn. Ble flyttet til sin mor etter en sakkyndigrapport der alle disse oppl. var utelatt! Begge barna er nå koblet opp mot psykiatrien!

Når du og andre naive ikke vet, så forhold dere til de opplysningene som finnes!

Er det rart enkelte personlighetsforstyrrede får flitt spillerom med så naive støttespillere som dere?

Til din og andres underetning har jeg tatt meg selv på alvor. 2 psykolograpporter om meg finner en normal personlighet! Så vet du det!

Hvis mimmy liker psykopater, så gjør ikke jeg det! Hvis mimmy ikke har kunskap om psykopater så begynner jeg å få det!

Hva med å besvare det jeg spør etter?

Du skriver i ditt svarinnlegg til meg:

"Hva med å besvare mitt spørsmål i steden for umiddelbart i ren naivitet gå i forsvar ?"

Jeg har ikke noe behov for å gå i forsvar overfor deg, naiv er jeg antakelig (det hører med til diagnosen min, det), men jeg syns ikke jeg har vært det her. Husk at jeg overhodet ikke kjenner din eks., jeg uttaler meg kun ut i fra det du skriver, og så lenge du hele tiden beskylder folk som svarer deg for enten å være naive eller å selv gå i forsvar, så vil du få folk imot deg, enten du vil det eller ikke.

Så sier du:

"Hva vet du om min ex? Hva vet jeg etter 12 år?"

Kanskje det er slik, at du ikke vet så veldig mye, at du befinner deg i "gjetteland", noe som er helt legitimt og faktisk veldig forståelig, også.

"Du burde være litt mer åpen for åt de fakta som kan dokumenteres faktisk kan være sanne!"

Hvilke fakta er det du sier du har kommet med, jeg har ikke klart å kunne se noen fakta her, annet enn at du har kommet med eventuelle diagnoser på henne, og opplyst hva slags medisiner hun får?

"Stll deg spørsmål hvorfor denne overdrevne bortforklaring, ufarliggjøring!"

Det finnes faktisk andre diagnoser enn psykopati, som passer langt bedre på din eks. enn de du har kommet med tidligere, du har jo selv foreslått borderline. Det er uhyre viktig å finne riktig diagnose, slik at behandlingen foregår deretter. Du skal vel kanskje ikke se bort i fra at psykiatrien kan hjelpe din eks. med dette, og til og med bedre enn det du kan?

"To barn var i fjor karaktrisert som glade barn. Ble flyttet til sin mor etter en sakkyndigrapport der alle disse oppl. var utelatt! Begge barna er nå koblet opp mot psykiatrien!"

Dette har du rikelig mulighet til å lufte overfor familievernkontor eller barnevern, jeg regner med at barnevernet allerede er koblet inn i saken, siden barna er koblet opp mot psykiatrien.

"Når du og andre naive ikke vet, så forhold dere til de opplysningene som finnes!"

Du sier at vi skal forholde oss til opplysningene du gir (antar jeg det er du mener), men så lenge du utviser så lite respekt for de svarene som du faktisk får, og at de faktisk er ment til å kanskje skulle hjelpe deg, så er det ikke rart at du får folk her imot deg.

Det er viktig å kunne se saken fra to sider, og jeg tror at du selv har rimelig store problemer, som du kanskje skulle hatt ordentlig hjelp for å løse, fra psykiatrisk hold.

"Er det rart enkelte personlighetsforstyrrede får flitt spillerom med så naive støttespillere som dere?

Til din og andres underetning har jeg tatt meg selv på alvor. 2 psykolograpporter om meg finner en normal personlighet! Så vet du det!"

Din eks. kan vel også ha en normal personlighet, borderline skal vel kunne kureres (ettersom jeg har forstått).

"Hvis mimmy liker psykopater, så gjør ikke jeg det! Hvis mimmy ikke har kunskap om psykopater så begynner jeg å få det!"

Nei, hvem liker vel psykopater, men du har etter eget sigende vært gift (eller var det samboer?) med en. Så noe positivt må du vel ha funnet i henne.

Hva med å besvare det jeg spør etter?

Jeg har etter beste evne prøvd å svare deg her. Vær så snill å ikke se på meg som en fiende, det har jeg ikke fortjent, så lenge jeg ønsker å hjelpe til, med kanskje å finne ut ting for andre som kan gjøre livet deres enklere. Selv har jeg fått mye hjelp her, og mange innspill. Noen av innspillene gjorde meg både sint og frustrert, men hvis jeg tenkte gjennom det, så hjalp alle innspillene meg med å finne ut av noe allikevel.

Rett og slett fordi det sier noe om mangfoldet ved å være menneske.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg mener å ha svart på dette (eller noe svært likt) tidligere.

Ut av dette leser jeg en person med tydelige symptomer innen personlighetsfortyrrelse cluster B.

Om nok symptomer er tilstede for å kunne sette en diagnose og i tilfelle hvilken, kan jeg ikke si noe om.

[Gjest undrende_far]

Jeg mener å ha svart på dette (eller noe svært likt) tidligere.

Ut av dette leser jeg en person med tydelige symptomer innen personlighetsfortyrrelse cluster B.

Om nok symptomer er tilstede for å kunne sette en diagnose og i tilfelle hvilken, kan jeg ikke si noe om.

Jeg ba om svar på hva det var jeg beskrev. Det var det NHD som gav.

Jeg har tilkjennegitt at jeg vet litt om dette og at jeg har min klare mening om dette, etter å ha opplevd dette og studert dette, men jeg spør alikevell! Jeg lærer noe nytt hver dag. Jeg er i kontakt med mange mennesker som har opplevd det samme og ser likhetene. Jeg ser også deres reaksjon og føler ovenfor disse akurat som en del kritikere her tilkjennegir ovenfor meg.

Men jeg fordømmer dem ikke, fordi jeg har førstehåndskunskap om hva de er utsatt for. det gir meg mulighet til å forstå mer enn de forteller. Jeg kan leve meg inn i det helvete de opplagt er/har vært utsatt for. Det mener jeg kvalifiserer til en forståelse man aldri kan få ved å lese en bok.

Jeg har for lengst gjennomgått psykologi og psykiatripensum hva gjelder PFS. Jeg har lest det som er å lese om dette. på bakgrunn av det er det jeg uttaler meg.

Jeg fårstår de kritiske røster og forventet at de skulle komme. Det er nesten å regne som et TREKK ved disse lidelser at ingen tror det du forteller, så det var ventet. Interesant er begrunnelsene for ikke å bli trodd!

Opplysningene jeg gav er bare toppen av et isfjell og vel så det. Jeg vet av erfaring at å påstå noen er psykoatisk er så skremmende og lite politisk korekt at det ble gjort bevisst for å få reaksjon.

Så til de jeg kaller naive! Tenk etter følgende: Om du som meg gir en psykolog (sakkyndig) disse opplysninger og tilsvarende beskrivelser av langt mer alvorlig grad over 12 år og denne psykologen nekter å se på og vurdere disse opplysningene. Deretter tar samme sakkyndige (kvinne??) og legger alle opplysninger fra din ex til grunn for sannheter. Samtidig har du dokumentasjon som viser at det meste MÅ være løgn! Faktisk er påstandene ofte selvmotsigende i seg selv (Eks : jeg arbeidet mye OG jeg ville ikke arbeide ELLER min ex forsørget oss OG hun har aldri arbeidet i sitt liv). Så på bakgrunn av den samme rapporten blir dine barn som i sine 8 årige liv har levd med deg, går på skole og fungerer greit flyttet til sin mor. Deretter viser barna alle tegn på psykiske problemer etter 4-5 mnd!

Hvordan ville du da ha reagert???

Ville du hatt forståelse, ikke blitt frustrert? Ikke gjort noe? Jeg har følelser for barna, deres problemer går inpå meg, eller skal jeg blir følelseskald og ikke bry meg???

Tenk over det, når man i steden for å svare på tråden umiddelbart kritiserer meg for å si noe jeg faktisk har dekning for!

NHD ser det samme som jeg gjør, og har gjort det før! Vår kunnskap kommer fra det samme sted, eneste foskjell er at han har tatt eksamen jeg har det ikke (enda)!

Missforstå meg rett dere som kritiserer. Jeg er utvilsomt frustrert over en slik behandling av en såkalt sakkyndig, jeg har sikkert trekk av paranoia etter å ha vært utsatt for dette i 4 år og jeg er sikkert følsom for kritikk!

MEN, så lenge jeg kan dokumentere, ved politirapporter, legerapporter, medisinrapporter, utallige vitner osv at min fremstilling er korrekt, så prøv å forstå at det ikke er så lett for meg å "være varsom" slik enkelte sier eller "ikke så bastant"!

Jeg ser dette selv, men det går en grense for hvor lenge man sakl være tolmodig, tolerant for andres adferd, bise forståelde osv. Jeg oppfattes sikert ikke objektivt, men så har jeg vel også være utsatt for en så subjektiv behandling når jeg viser til min bekymring at det sikkert for meg er vanskelig å FREMSTÅ som objektiv selv om jeg vet at en sak har flere sider!