ser/"ser" den tidligere psykologen over alt

[Gjest tod]

Jeg ser den tildigere psykologen min over alt. På butikken, på gata osv. Nå er det nesten et halvt år sida hun slutta fordi hun skulle flytte, så jeg veit jo at hun ikke engang bor her i byen...

Likevel ser jeg henne med jevne mellomrom. En gang sa jeg hei til ei jente på butikken fordi jeg trodde det var henne, skjønte så at det ikke var henne. Og nå i kveld ble jeg nesten totalt overbevist om at det var hun som satt på den andre sida av bordet på en uteplass. Jeg forsto bare ikke hvorfor hun lot som ingenting... Til slutt måtte jeg spørre hva hun het, og hun påsto at hun het noe helt annet enn den tidligere psykologen min. Men jeg er faen meg fortsatt ikke helt overbevist.

Hvordan i helvete kan perspesjonen bli så totalføkka?

[cathlin]

Kanskje du savner henne.

[dette er mitt nick]

Hei igjen tod!

Vil bare si at du er ikke alene om å oppleve sånne type ting. Jeg har faktisk slitt med veldig lignende ting endel måneder nå. Merker at det blir verre under stress og angst.

Jeg "ser" mennesker fra fortiden min, som jeg ikke ønsker å treffe på, overalt! En periode var det skikkelig ille, og da turte jeg nesten ikke være ute blandt folk (ihvertfall ikke uten en venninne).

Følte at alle forfulgte meg overalt, og at de på en eller annen måte kjente hverandre, sånn at de diskuterte meg når jeg ikke var der.

Jeg turte nesten ikke snakke høyt, for overalt var det folk som hørte hva jeg sa.Jeg sendte venninner etter folk, for å sjekke at det virkelig var de jeg trodde det var, og når de kom tilbake å sa at det ikke var det, så trodde jeg liksom ikke på dem.

Jeg har det sånn i perioder fortsatt, men det er heldigvis ikke hver dag lenger. Vel, jeg vet ikke om dette hjalp deg så mye, det var jo bare min historie.

Kanskje du har noe uoppgjort, eller har tenkt mye på den forrige psykologen av en eller annen grunn? Kan det ha noe med det å gjøre tro?

[Gjest tod]

Hei igjen tod!

Vil bare si at du er ikke alene om å oppleve sånne type ting. Jeg har faktisk slitt med veldig lignende ting endel måneder nå. Merker at det blir verre under stress og angst.

Jeg "ser" mennesker fra fortiden min, som jeg ikke ønsker å treffe på, overalt! En periode var det skikkelig ille, og da turte jeg nesten ikke være ute blandt folk (ihvertfall ikke uten en venninne).

Følte at alle forfulgte meg overalt, og at de på en eller annen måte kjente hverandre, sånn at de diskuterte meg når jeg ikke var der.

Jeg turte nesten ikke snakke høyt, for overalt var det folk som hørte hva jeg sa.Jeg sendte venninner etter folk, for å sjekke at det virkelig var de jeg trodde det var, og når de kom tilbake å sa at det ikke var det, så trodde jeg liksom ikke på dem.

Jeg har det sånn i perioder fortsatt, men det er heldigvis ikke hver dag lenger. Vel, jeg vet ikke om dette hjalp deg så mye, det var jo bare min historie.

Kanskje du har noe uoppgjort, eller har tenkt mye på den forrige psykologen av en eller annen grunn? Kan det ha noe med det å gjøre tro?

Hm. Tross alt godt å høre at andre har opplevd noe lignende.

Har nok ikke noe uoppgjort med henne, er nok mer at jeg savner henne, som cathlin sier. Men nå har det snart gått et halvt år, syns det er så kokelimonke å fortsatt gå rundt og gnure på dette!

[Gjest tod]

Kanskje du savner henne.

Ja, du kan nok har rett i det.

[cathlin]

Ja, du kan nok har rett i det.

Jeg har også hatt det sånn både med folk jeg savner, og i det siste med de jeg absolutt ikke vil møte igjen. Det kan være skremmende. Kommer kanskje av at jeg tenker mye tilbake nå og er sårbar på det punktet.

[Gjest trrrish]

jeg har samme problem: ser min bestevenninne overalt i byen, på bussen, jeg sier "HEI" og dama ser rart på meg....