Elsker de meg..? NHD

[Gjest kvinne1969]

Er ei voksen dame.

Mine foreldre har aldri sagt at de er glade i meg eller bryr seg om meg.. Min mor har alltid avvist meg i den form av at hun aldri har gitt meg noen form for positive tilbakemeldinger. Hun har alltid vært kritisk, sur og misunnelig på meg..

Min far tar aldri noen form for kontakt med meg. Har ringer aldri for å høre hvordan jeg har det.. Hvis vi møtes, spør han aldri hvordan jeg har det.. Det er ikke sikkert at han prater til meg i det hele tatt. ( Ennå det kan være kjempe lenge sia vi har sett hverdandre.)

Men de gir meg penger. Får en større og mindre sum hvert år. 5-20.000 kr.

De er velstående og har råd til det. Min søster og to brødre får det samme.

Mitt spørsmåe er: Bryr mine foreldre seg om meg??

Elsker de meg??

[frosken]

Ingen andre enn dine foreldre kan si noe om hva de føler i forhold til deg. Hvis du har behov for å vite mer om dette, så må du snakke med dem...

Folk er forskjellige mht hvor tydelig man uttrykker følelser. I noen familier sier man ofte at man er glad i hverandre - i andre familier er ikke dette noe man snakker om.

[cathlin]

Ingen andre enn dine foreldre kan si noe om hva de føler i forhold til deg. Hvis du har behov for å vite mer om dette, så må du snakke med dem...

Folk er forskjellige mht hvor tydelig man uttrykker følelser. I noen familier sier man ofte at man er glad i hverandre - i andre familier er ikke dette noe man snakker om.

Ja, det blir som frosken skriver. Jeg har heller ingen kontakt med faren min, men han gir meg av og til penger. Det er en (litt merkelig) måte å vise omtanke på. Det er lett å begynne å lure på om de virkelig bryr seg. Det er hardt å alltid bli møtt med kritikk. Men bak denne ligger det ofte et ønske om at barna skal "lykkes". Om det er fordi moren ønsker deg muligheter som hun ikke hadde, eller begå de samme "feil" kan jeg ikke svare på gjelder for deg. I noen familier er det nesten farlig å uttrykke følelser. Da tolkes handlinger som kompensasjon, og missforståelser oppstår veldig fort, er min erfaring.

[goete]

Å gi penger knyttes ofte til omsorg, og ut av omsorg stikker kjærligheten frem i det å gi gaven. Men det kan også ligge skyldfølelser bak som om å kjøpe seg fri for noe som de kan føle skyld i. Skyld i noe som gjelder deg overfor deg, kanksje de ikke vet hvordan de skal vise kjærlighet eller tørre det og resignirer. Gavene kan da være en skyldfølelse de prøver å godgjøre overfor seg selv. Det er egentlig vanskelig å få noen innsikt i dette fordi du egentlig forteller ganske lite om familirelasjonene dine annet en det synlige. 90 prosent av komunikasjon mellom mennesker skjer ubevist av signaler og adferd vi sender ut til den andre uten å si det med ord. Du er usikker hvorfor inngår du ikke en fortrolig samtale rundt dette, det kan være svært risikabelt for hvilke reaksjoner du kan få men angsten for hva som kan skje kan være større en hva som faktisk kommer ut av det.

Det kan jo hende du blir sittende igjen med en aha opplevelse. Og "øynene" kan lyve de signaler du plukker opp kan være forvridd i deg.

ser du etter godtagelse igjenom å se etter avvisningen vil du legge merke til alle signaler som kan virke avvisende og legge de til grunn istede for å se etter godtagelse i signalene og legge dem til grunn. Dette gjør at du også sender ut signaler til dem som de tolker og forholder seg til. Føler du deg avvist kan du sende ut sinne for du er avvist, og de mottar da en opplevelse av at du er sinna på dem og forstår ikke hvorfor og resignerer. Derfor kan det være lurt og få det opp i lyset og pratet om det. Vet ikke om jeg greier og forklare meg rett men vi kan fange opp signaler og opplevelser utifra noe som er blitt en antagelse og så blir antagelsen nærmest virkelighet for en begynner å se etter de signalene for å bekrefte antagelsen som da blir virkelig for deg,men som ikke behøver være virkelig og slik kan det være for dine foreldre også.

[Kizza1365380506]

De bryr seg nok om deg på sin måte. Kjærlighet uttrykkes på så forskjellige måter. Spørsmålet er jo om det er bare deg eller dere alle som føler det slik.

Enkelte menn har problemer med å uttrykke følelser. Forholdet mellom din mor om din far har vel kanskje også vært uten ord. Kankskje de tror de viser det med å gi dere penger.

I den tiden vi ble født var det å få unger når man var gift noen som bare hørte til. Mange ble også "nødt" til å gifte seg. Og barn hørte ekteskapet til. Det er ikke dermed sagt at de ikke elsker deg. Kanskje dine besteforeldre heller ikke var flinke med å uttrykke kjærlighet. Slikt "går i arv". Fedrenes synder kanskje.

Mvh