Selvmordsforsøk og legevakten

[Cilien]

Kort fortalt: Jeg tok en overdose medisiner natt til søndag, men i panikk spydde jeg noen av dem opp igjen, ringte en venninne og kom meg til legevakten.

Det møtte jeg en lege som var forferdelig sint, brå og uforstående, og som sa at hvis jeg kom dit en gang til så ville jeg bli tvangsinlagt, bare så jeg visste det. Han trodde stort sett ikke på det jeg sa, men gjentok hele tiden at jeg var en "ressursterk person" siden han hadde fått halt ut av meg hva jeg har studert, og at han derfor skulle "la meg gå" for denne gang. Han gav meg så et brekkmiddel , og så lå jeg inne å¨et hvitt rom og spydde i noen timer, helt alene. Ingen psykiater el.l ble kontaktet. Jeg hadde heldigvis med meg venninna mi, men hun satt på gangen, og ingen snakket med henne heller. Hun ble kalt inn på et rom av legen som hadde snakket med meg, og han sa "har du noen supplerende opplysninger", hvorpå hun svarte at det måtte han spørre meg om. Da bare gikk han ut av rommet uten et ord. Etter at jeg hadde spydd og spydd fikk venninna mi betalt, også sa de at vi kunne gå. Jeg gikk da hjem, der jeg bor alene (det visste de) og spydde videre den natta.

Slik ble jeg "tatt vare på". Jeg er klar over at jeg gjorde noe dumt, men jeg syntes dete hele var veldig ydmykende og fælt. Venninna mi syntes også det var helt skrekkelig, og var enda mer sint på legen enn meg, for jeg var jo ganske fjern. Hun hørte en del av det han sa til meg gjennom døren.

Noe av det verste var at han sa at "kommer du her en gang til så bærer det rett inn til tvangsinnlegging". Så da skal jeg vel bare få skadet lever,da`?

Jeg er klar over at det er en syk person som skriver dette, men det hadde hjulpet med bare ett smil, et godt ord e.l. Inegn av sykepleierne der gjorde noe for å få oss til å føle oss litt ivaretatt heller, de bare kom inn med påfyll av brekkmiddel og gikk ut igjen.

[Gjest Saigon]

Det var en grusom imøtekommelse du fikk på legevakta. Jeg har selv blitt sendt til legevakta pga overdose noen ganger og har blitt møtt med forskjellig holdning. Men jeg har aldri opplevd noe så ille som det du skriver her.

Håper du slipper å møte denne legen igjen også håper jeg du tørr å ta kontakt med legevakta en annen gang.

[Gjest tod]

Trist å høre at du har møtt en lege som er så usikka til jobben sin. Det fins noen råtne epler i tønna.

Håper det går bedre med deg nå!

[cathlin]

Hei,

jeg blir så opprørt når jeg leser dette...!! Jeg er lei meg for at du måtte oppleve å bli behandlet slik.. Noen leger eier ikke medfølelse overhodet. Begynner å lure på om de er mennesklig eller hva. Jeg har ikke opplevd å måtte dra akutt på legevakten så har ikke noe å sammenligne med, men det høres av og til ut som det er helt tilfeldig hvordan en blir behandlet fra lege til lege. Minner meg om et selvmordsforsøk jeg gjorde da jeg var 14. Det kom en lege hjem til meg og truet med at hvis jeg ikke sa hva jeg hadde tatt skulle han sende meg til pumping (det var dagen etter, jeg hadde våknet ganske fortumlet). Husker bare en veldig fortvilet, nedverdigende følelse, og det å ikke bli forstått eller nå frem.

Jeg håper du ikke gir opp..! Og at du slipper å oppleve dette igjen. Noen leger, altså....!

Du har min medfølelse. Sender en stor oppmuntringsklem, håper den når frem til deg

mvh

[Gjest buddy]

Det er dessverre drittsekker i alle yrker.

Men denne legen burde ikke slippe unna med den behandlingen du fikk. Hvis du klarer/vil kan jo du og evt. venninna di klage på denne hendelsen.

Sikkert noen som vet mer enn meg om hvordan det kan gjøres.

[Gjest både og]

Det er dessverre drittsekker i alle yrker.

Men denne legen burde ikke slippe unna med den behandlingen du fikk. Hvis du klarer/vil kan jo du og evt. venninna di klage på denne hendelsen.

Sikkert noen som vet mer enn meg om hvordan det kan gjøres.

Det er ille hvis dere ikke følte dere fikk skikkelig behandling. Dere burde absolutt gi bekskjed, feks til fastlegen din, om hva dere opplevde.

Men at legen sier at han mener å legge deg inn er best hvis du kommer med gjentatte selvmordsforsøk, er vel ikke så rart.

Ei heller at de ønsker å gjøre opplevelsen så lite hyggelig at ikke syke mennesker tar overdose bare for å komme til et hyggelig sted hvor en blir tatt vare på.

men det er jo uansett ingen grunn til at de ikke kunne vært hyggelige mot venninnen din, som jo må ha hatt en veldig traumatisk opplevelse.

[Cilien]

Det er ille hvis dere ikke følte dere fikk skikkelig behandling. Dere burde absolutt gi bekskjed, feks til fastlegen din, om hva dere opplevde.

Men at legen sier at han mener å legge deg inn er best hvis du kommer med gjentatte selvmordsforsøk, er vel ikke så rart.

Ei heller at de ønsker å gjøre opplevelsen så lite hyggelig at ikke syke mennesker tar overdose bare for å komme til et hyggelig sted hvor en blir tatt vare på.

men det er jo uansett ingen grunn til at de ikke kunne vært hyggelige mot venninnen din, som jo må ha hatt en veldig traumatisk opplevelse.

Jeg er enig i at de ikke trenger å være spesielt hyggelige med meg, men det er lov å vise et lite snev av medmenneskelighet likevel.

De kunne egentlig vært helt vanlige.

Venninnen min burde fått noen å snakke med - helst en psykiater, hun satt bare utenfor rommet.

Jeg synes også det egentlig var litt uforsvarlig å bare sende meg hjem igjen, når de visste at jeg bor alene og ikke har familie i byen.

Jeg forventer ikke omsorg, men bare litt respekt som menneske.

[Gjest både og]

Jeg er enig i at de ikke trenger å være spesielt hyggelige med meg, men det er lov å vise et lite snev av medmenneskelighet likevel.

De kunne egentlig vært helt vanlige.

Venninnen min burde fått noen å snakke med - helst en psykiater, hun satt bare utenfor rommet.

Jeg synes også det egentlig var litt uforsvarlig å bare sende meg hjem igjen, når de visste at jeg bor alene og ikke har familie i byen.

Jeg forventer ikke omsorg, men bare litt respekt som menneske.

Det er jeg helt enig med deg i.

[Kizza1365380506]

Det kan jo være han var stressa da. Ikke at det unnskylder hvordan han oppførte seg men det kan være en forklaring.

Alle mennesker bør behandles med respekt. Legene er ikke der for å dømme men for å hjelpe. Jeg tror nok at det å være ansatt på legevakten kan være traumatisk nok og kanskje de syntes det var unødvendig av deg å prøve å ta livet av deg, det førte jo til enda mer arbeid for dem.

Men det var jo ett skrik om hjelp fra deg og du burde bli behandlet sådann synes jeg personlig.

Ring til pasientombudet og hør hvordan stillingen din er i henseende med å klage på denne legen. Litt medmenneskelighet bør man jo ha krav på.

Klem fra

[Mimmy]

Det hørtes ikke særlig bra ut, den behandlingen du fikk, men da prøver du kanskje ikke dette flere ganger heller?

Alle mennesker skal bli behandlet med respekt, og selv om det er noe psykisk galt, så syns jeg det fordrer en profesjonell holdning blant pleiepersonal som skal ha med det å gjøre. Tror dessverre det fremdeles hersker endel gammeldagse holdninger til psykiatrien og psykiatriske pasienter.

Syns jo det på legevakten skulle blitt tilkalt en psykiater i det minste, eller at du fikk tilbud om en psykiatrisk sykepleier på sikt.

Jeg har erfaring for at det finnes konstruktive måter å komme seg ut av depresjon og angst på, som ikke gjør at du skader kroppen din, men heller styrker kroppen. Og så håper jeg at du er inne i et behandlingsopplegg?

[Cilien]

Det hørtes ikke særlig bra ut, den behandlingen du fikk, men da prøver du kanskje ikke dette flere ganger heller?

Alle mennesker skal bli behandlet med respekt, og selv om det er noe psykisk galt, så syns jeg det fordrer en profesjonell holdning blant pleiepersonal som skal ha med det å gjøre. Tror dessverre det fremdeles hersker endel gammeldagse holdninger til psykiatrien og psykiatriske pasienter.

Syns jo det på legevakten skulle blitt tilkalt en psykiater i det minste, eller at du fikk tilbud om en psykiatrisk sykepleier på sikt.

Jeg har erfaring for at det finnes konstruktive måter å komme seg ut av depresjon og angst på, som ikke gjør at du skader kroppen din, men heller styrker kroppen. Og så håper jeg at du er inne i et behandlingsopplegg?

Hei og takk for svar!

Ja, jeg går både til psykiater og psykolog, går på Cipramil og Orifil....uten at det har hjulpet så mye det siste året.

Men det skal hjelpe, sier de.

Det er sant at behandlingen fikk meg til å ikke ville dra dit igjen. Faren er bare, at hvis jeg gjør noe likt igjen, så orker jeg ikke dra dit - og blir skadet (eller dør).

Jeg kan ikke "bestemme meg for" å ikke gjøre det igjen - det vil si, jeg har jo bestemt meg nå - men jeg er syk, og når jeg blir veldig syl er jeg ikke rasjonell.

[Cilien]

Hei,

jeg blir så opprørt når jeg leser dette...!! Jeg er lei meg for at du måtte oppleve å bli behandlet slik.. Noen leger eier ikke medfølelse overhodet. Begynner å lure på om de er mennesklig eller hva. Jeg har ikke opplevd å måtte dra akutt på legevakten så har ikke noe å sammenligne med, men det høres av og til ut som det er helt tilfeldig hvordan en blir behandlet fra lege til lege. Minner meg om et selvmordsforsøk jeg gjorde da jeg var 14. Det kom en lege hjem til meg og truet med at hvis jeg ikke sa hva jeg hadde tatt skulle han sende meg til pumping (det var dagen etter, jeg hadde våknet ganske fortumlet). Husker bare en veldig fortvilet, nedverdigende følelse, og det å ikke bli forstått eller nå frem.

Jeg håper du ikke gir opp..! Og at du slipper å oppleve dette igjen. Noen leger, altså....!

Du har min medfølelse. Sender en stor oppmuntringsklem, håper den når frem til deg

mvh

Tusen takk! Det hjalp masse å få noen fine svar her inne

Mer enn jeg kan skrive, på en måte.

Gode tanker fra meg

[Cilien]

Det kan jo være han var stressa da. Ikke at det unnskylder hvordan han oppførte seg men det kan være en forklaring.

Alle mennesker bør behandles med respekt. Legene er ikke der for å dømme men for å hjelpe. Jeg tror nok at det å være ansatt på legevakten kan være traumatisk nok og kanskje de syntes det var unødvendig av deg å prøve å ta livet av deg, det førte jo til enda mer arbeid for dem.

Men det var jo ett skrik om hjelp fra deg og du burde bli behandlet sådann synes jeg personlig.

Ring til pasientombudet og hør hvordan stillingen din er i henseende med å klage på denne legen. Litt medmenneskelighet bør man jo ha krav på.

Klem fra

Tusen takk for svar, du er alltid så konstruktiv her inne (ref. en annen tråd her)

Jeg tror ikke jeg orker å gå videre med saken. Jeg kommer meg nok over det, snakket mye om det, og fint å få skrevet det ned her på nettet - litt bearbeiding i det også.

Alt vel fra meg

[Kizza1365380506]

Tusen takk for svar, du er alltid så konstruktiv her inne (ref. en annen tråd her)

Jeg tror ikke jeg orker å gå videre med saken. Jeg kommer meg nok over det, snakket mye om det, og fint å få skrevet det ned her på nettet - litt bearbeiding i det også.

Alt vel fra meg

Skjønner deg så godt. Håper du klarer å bearbeide det raskt.

Klem fra

[cathlin]

Tusen takk! Det hjalp masse å få noen fine svar her inne

Mer enn jeg kan skrive, på en måte.

Gode tanker fra meg

Takk!

Det går fint an å komme seg igjennom slike vanskelige perioder. Lykke til med videre bearbeiding. Å skrive er alltid bra:)

[Mimmy]

Hei og takk for svar!

Ja, jeg går både til psykiater og psykolog, går på Cipramil og Orifil....uten at det har hjulpet så mye det siste året.

Men det skal hjelpe, sier de.

Det er sant at behandlingen fikk meg til å ikke ville dra dit igjen. Faren er bare, at hvis jeg gjør noe likt igjen, så orker jeg ikke dra dit - og blir skadet (eller dør).

Jeg kan ikke "bestemme meg for" å ikke gjøre det igjen - det vil si, jeg har jo bestemt meg nå - men jeg er syk, og når jeg blir veldig syl er jeg ikke rasjonell.

Nei, selvsagt er det ikke rasjonelt, og det er derfor du må vente til følelsen(e) går over....slik kom jeg meg igjennom det. Jeg har riktignok ikke hatt noe selvmordsforsøk (det var jeg for feig til, antakelig:) )

men jeg har hatt mange tanker.

Og det jeg lærte om det, var å "ri smerten" ut, og tåle alle de merkelige tankene, og i det hele tatt å vente til det gikk over. Gråte mye, skrive mye og snakke mye (fortrinnsvis med terapeut, men andre mennesker duger også). Slik var det ihvertfall for meg.

Men true ingen med at du skal ta selvmord, det gjør bare at folk blir lei seg, fordi de er glade i deg, og/eller de liker deg. Det kommer ikke noe konstruktivt ut av det, hverken på den ene eller andre måten.

Det med at det kommer over deg ting som du ikke har kontroll, eller bestemmelsesrett over, det tror jeg ganske enkelt ikke på. Jeg tror alle tar et valg, enten de vil eller ikke, hva de ønsker å gjøre ut av ting, hvor vidt det er konstruktivt eller det motsatte.

Når du våkner om morgenen, spør deg selv hva det er som gjør at du kan få det bra i dag. Om det bare er en bitteliten ting du får til, som får deg til å føle bra om deg selv, så er det verdt den "forsakelsen" det forårsaker. Slik kan du trene hjernen din, litt etter litt, til å gjøre det som gjør at du får et bedre liv.

Ok? Klem fra

[Gjest Flammefugelen]

Det var en grusom imøtekommelse du fikk på legevakta. Jeg har selv blitt sendt til legevakta pga overdose noen ganger og har blitt møtt med forskjellig holdning. Men jeg har aldri opplevd noe så ille som det du skriver her.

Håper du slipper å møte denne legen igjen også håper jeg du tørr å ta kontakt med legevakta en annen gang.

Jeg skjønner godt frustrasjonen og den ydmykede følelsen du må sitte igjen med etter en slik "behandling".

Jeg har selv mange selvskadingsforsøk bak meg og har opplevd "litt av hvert" fra ulike leger.

De fleste har væer greie, hatt empati og har tatt meg og mine problemer på alvor.Men noen veldig få har fått meg til å sitte igjen med følelsen av at jeg like gjerne(for deres del) kunne ha krepert,at jeg ikke var noe verdt, at jeg ikke nådde fram....

Det var forferdelig, men medvirket likevel til at jeg har sluttet å skade meg. Når en har opplevd mange nok ubehagelige episoder , minsker lysten til å skade seg veldig kjapt.

Uansett synes jeg at leger med en slik holdning utad mot pasienter, burde få seg en smekk på lanken. Du kan f.eks skrive en klage, eller snakke med fastlegen din om det som skjedde.

Enkelte leger er så forbanna uproffe....

Lykke til videre...

[Cilien]

Nei, selvsagt er det ikke rasjonelt, og det er derfor du må vente til følelsen(e) går over....slik kom jeg meg igjennom det. Jeg har riktignok ikke hatt noe selvmordsforsøk (det var jeg for feig til, antakelig:) )

men jeg har hatt mange tanker.

Og det jeg lærte om det, var å "ri smerten" ut, og tåle alle de merkelige tankene, og i det hele tatt å vente til det gikk over. Gråte mye, skrive mye og snakke mye (fortrinnsvis med terapeut, men andre mennesker duger også). Slik var det ihvertfall for meg.

Men true ingen med at du skal ta selvmord, det gjør bare at folk blir lei seg, fordi de er glade i deg, og/eller de liker deg. Det kommer ikke noe konstruktivt ut av det, hverken på den ene eller andre måten.

Det med at det kommer over deg ting som du ikke har kontroll, eller bestemmelsesrett over, det tror jeg ganske enkelt ikke på. Jeg tror alle tar et valg, enten de vil eller ikke, hva de ønsker å gjøre ut av ting, hvor vidt det er konstruktivt eller det motsatte.

Når du våkner om morgenen, spør deg selv hva det er som gjør at du kan få det bra i dag. Om det bare er en bitteliten ting du får til, som får deg til å føle bra om deg selv, så er det verdt den "forsakelsen" det forårsaker. Slik kan du trene hjernen din, litt etter litt, til å gjøre det som gjør at du får et bedre liv.

Ok? Klem fra

Hei!

Det var bra å lese det du skriver, men jeg tror ikke alle psykisk syke har kontroll til enhver tid. det er vel derfor de bl.a. kan legge deg inn under tvang. (og hva med scizofreni, mani osv??)Psykologen min forklarer mine reaksjoner med at det ofte er depresjonen som "snakker gjennom meg" - altså ikke som et spøkelse da (!), men som tanker og handlinger som den syke delen av meg gjør. Så gjelder det å gripe tak i den friske deler av meg - og der er jeg enig i at jeg i aller høyeste grad har et valg.

[Mimmy]

Hei!

Det var bra å lese det du skriver, men jeg tror ikke alle psykisk syke har kontroll til enhver tid. det er vel derfor de bl.a. kan legge deg inn under tvang. (og hva med scizofreni, mani osv??)Psykologen min forklarer mine reaksjoner med at det ofte er depresjonen som "snakker gjennom meg" - altså ikke som et spøkelse da (!), men som tanker og handlinger som den syke delen av meg gjør. Så gjelder det å gripe tak i den friske deler av meg - og der er jeg enig i at jeg i aller høyeste grad har et valg.

Nei, selvsagt har du rett i at ikke alle psyke har kontroll, det var ikke det jeg mente, heller, men jeg skulle kanskje presisert det. Men mennesker som er deprimerte, har full kontroll over valgene sine.

De er kanskje bare ikke bevisste om den fulle rekkevidden av det, at (som du sier) depresjonen taler til dem. Men valget om å følge det depresjonen sier man skal gjøre, eller hva som er fysisk og psykisk bra for en på sikt, er ens eget valg.

Det er det jeg mener om å være konstruktiv. Jeg har et spørsmål til deg: hva har du gjort for deg selv i dag, som var bra? Som fikk deg til å føle deg litt bra? Enten i form av å gå en tur (som er anbefalt, og helst i dagslys), lage en god og sunn frokost. Hva som helst som får deg til å føle deg bedre.

Depresjonen lurer en til å tro at man ikke skal ha det bra, at en ikke fortjener å ha det bra, at kroppen fortjener å forringes osv. Så man må kjempe mot alle disse tingene, og gå de trappetrinnene som trenges for å få det bedre.

Og du fortjener å ha det bra, men det må du kjempe for selv.

Ingen kan gjøre det for deg. Og om du blir tvangsinnlagt, eller innlagt på eget initiativ, hva tror du det skal gjøre for deg? Har du vurdert den muligheten at det kanskje ikke virker så veldig godt, for akkurat deg? Med andre ord: hva er det som får deg til å tro at dette skal gjøre alt bedre?

Det er tungt, og det er vanskelig, og det foregår i bølgedaler. Jeg vet alt dette, fordi jeg selv har vært meget deprimert. Men slik er det bare, det er du selv som gjør hele forskjellen i hvor godt en behandling hos psykolog skal fungere.

Hvis den antidepressivaen du bruker, ikke fungerer, så er det kanskje fordi du bruker feil dose, eller at du bør skifte til et annet merke. Eller at du ikke har brukt det lenge nok, for at det skal kunne ha effekt.

Håper noen av disse tankene mine skal hjelpe deg å få satt ord på ting som plager deg, få det frem i lyset og la lyset skinne på det.

Klem fra