Sliter så med misunnelse...

[Gjest julehøna]

Har en kollega som er 100% vellykka; søt, slank, smart, kreativ, faglig sterk, sosialt sterk osv.... Fra først dag kjente jeg at kjemien mellom oss (gjennom mine øyne, da...) var anstrengt. Alle andre elsker henne.

Vi har jobbet på samme arbeidsplass i snart 11 år. Jeg vet jeg har et sterkt utvikla konkurranseinstinkt. Skal liksom være bedre enn henne, eller like god. Og så mrker jeg hvor langt nede i søla jeg driver og kaver...

I dag knakk jeg fullstendig sammen over en kommentar fra en annen kollega om hun alltid var så blid og positiv, og flere stemte i. Hun og jeg er ca like gamle, og jeg lurer på om jeg identifiserer meg med henne - for jeg har overhodet ingen slike følelser overfor noen andre der. Jeg har hatt det på liknende vis med en venninne tidligere, og med min søster. De jeg føler det slik overfor er i grunnen mye like typer - med andre ord ganske lik meg, men på samme områder så mye bedre. Tror virkelig ikke dette er bare en subjektiv oppfatning.

Jeg er 36 år, og burde snart "bli voksen". Men dette problemet har forfulgt meg siden jeg var ganske liten. Vil så inderlig gjerne gjøre noe med det, for det er forferdelig vondt å ha det slik år ut og år inn... Skriver vel mest for å høre om det er noen som kjenner følelsen min - og/eller som har råd??

[Gjest tullehøna]

Får kanskje legge til at jeg har hatt spiseforstyrrelser i mange år med alt hva det innebærer fysisk og ikke minst psykisk. Vært en del til psyk uten at det har hjulpet. Skulle sikkert oppsøkt ny psyk, men har verken tid eller råd (er mor til to små...)

[Gjest h-ps]

Får kanskje legge til at jeg har hatt spiseforstyrrelser i mange år med alt hva det innebærer fysisk og ikke minst psykisk. Vært en del til psyk uten at det har hjulpet. Skulle sikkert oppsøkt ny psyk, men har verken tid eller råd (er mor til to små...)

Dette handler kanskje om dårlig selvtillit og at du ønsker å bli sett og verdsatt?

Hva tenker du om det?

[Gjest Laudate]

Du er en 36 år gammel mann som identifiserer deg med en kvinne på egen alder?

[Kizza1365380506]

Jeg har hatt det litt som deg. Var veldig usikker og kunne ikke skjønne at noen ville være venner med meg. Jeg syntes alle andre var flinkere, penere, mer sosiale osv.

Så snudde jeg på flisa. Engasjerte meg på jobben. Tok imot alle med ett smil og latter. Ler fremdeles av alle de samme dumme vitsene som jeg har hørt en million ganger. Jeg arrangerer vinkvelder, blåturer, høstfester og andre festester på jobben. Nå er jeg blitt mer selvsikker, jeg har oppdaget at jeg faktisk er veldig godt likt for mitt gode og smittende smil og humør. Trodde ofte at folk mente jeg var fjollete, men jeg er dyktig i jobben min og det vet de og jeg.

Jeg anbefaler deg å legge misunnelsen til side. Delta aktivt i det som skjer og vær blid selv om du egentlig vil gråte. Dine kolleger kan jo selvsagt synes godt om deg og fordi om de ikke sier det direkte til deg. Hør med en du stoler på hvordan folk oppfatter deg rundt om kring.

Smil til verden og den smiler faktisk til deg selv om det kan ta en tid.

Mvh

[Gjest tullehøna]

Du er en 36 år gammel mann som identifiserer deg med en kvinne på egen alder?

Jeg er kvinne...

[Gjest tullehøna]

Dette handler kanskje om dårlig selvtillit og at du ønsker å bli sett og verdsatt?

Hva tenker du om det?

Du har nok rett.

[Gjest ettertanke]

Om du sitter med en illusjon om å ha blitt litt bedre enn de andre så er det da du har et langt stykke igjen. Å leve det er å elske sin neste. Først da er det man virkeli lever.

[Gjest julehøna]

Om du sitter med en illusjon om å ha blitt litt bedre enn de andre så er det da du har et langt stykke igjen. Å leve det er å elske sin neste. Først da er det man virkeli lever.

Tror nok du har misforstått meg, men det er mulig det er jeg som ikke har tilstrekkelig selvinnsikt. Jeg vil likevel undertreke at jeg absolutt ikke tror jeg er bedre enn andre, og at jeg sliter veldig med å få opp selvtilliten. Ble litt trist av å lese det du skrev.

[Gjest ettertanke]

Tror nok du har misforstått meg, men det er mulig det er jeg som ikke har tilstrekkelig selvinnsikt. Jeg vil likevel undertreke at jeg absolutt ikke tror jeg er bedre enn andre, og at jeg sliter veldig med å få opp selvtilliten. Ble litt trist av å lese det du skrev.

Jeg tror heller ikke at du inbiller deg at du er bedre enn andre men at du tror du skal bli mere happy om du blir det. Om du skal få det bedre med deg selv så tror jeg heller på den ekte gleden en føler ved å ha vist sin neste kjærlighet. Mitt intrykk er også at de som ikke er så selvopptatt men heller er opptatt av å være et godt medmennesker (det kan selfølgelig være på mange måter) er de som til syvende og sist blir likt best. Jeg synes også at de snilleste personer jeg kjenner ofte har masse god energi på jobben.

[Gjest tullehøna]

Jeg tror heller ikke at du inbiller deg at du er bedre enn andre men at du tror du skal bli mere happy om du blir det. Om du skal få det bedre med deg selv så tror jeg heller på den ekte gleden en føler ved å ha vist sin neste kjærlighet. Mitt intrykk er også at de som ikke er så selvopptatt men heller er opptatt av å være et godt medmennesker (det kan selfølgelig være på mange måter) er de som til syvende og sist blir likt best. Jeg synes også at de snilleste personer jeg kjenner ofte har masse god energi på jobben.

Skjønner nå litt bedre hva du mener. Føler igjen for å parere med noen tanker. Er det noe i verden jeg føler jeg "er her for", så er det nettopp for det du her nevner. Å gjøre noe for andre opptar mye av min tid, både "fysisk" og "psykisk". Du kan jo og¨så tenke litt på at nettopp dette også kan bli for mye av det gode, at en brenner sitt lys i begge ender, og helt mister seg selv... Da er det ikke lett å være noe for andre...

[Gjest Laudate]

Jeg er kvinne...

Ok. Jeg var sikker på at du var mann.