Deprimert?

[Terri1365380622]

Jeg er veldig deppa for tiden, og har vært det rundt året nå. Jeg får et slags "anfall" hvor jeg ikke tenker klart, men begynner å gråte og kutte meg. Jeg blir helt fra meg uten å vite helt hvorfor. Samtidig som dette skjer blir jeg ofte redd, jeg vet ikke hvorfor jeg er redd, men jeg får en følelse av at jeg er overvåket. Når disse "anfallene" er over, er armene blodige og fulle av kutt, jeg blir utslitt. Dette er veldig slitsom psykisk. Jeg er 15 og bor med moren min, men vi har ikke det gode mor-datter forholdet lenger, og føler dette blir flaut å komme inn på. Hva skal jeg gjøre for å klare å slutte med dette?

[Kizza1365380506]

Kan du snakke med noen andre om det? Siden du er 15 så går du vel på skolen. Der har dere sikkert helsesøster. Henne kan du iallefall gå til. Hun kan høre på deg og henvise deg videre til rett person. Hun har også taushetsplikt sånn at hun ikke kommer til å si det til din mor uten at du vil det selv. Iallefall kan du ikke gå rundt med dette aleine.

Klem fra

[Gjest syple]

Om ikkje du kan snakke med mor di, bør du finne nokon andre å snakke med. Det vere seg lege, helsesøster, psykiatrisk sjukepleiar. Du kan bestille vanleg legetime, kontakte helsesøster som truleg er på skulen din, eller sjå i telefonkatalogen på den kommunen du bur i. Det er sikkert tilsett ein psyk. sjukepleiar i kommunene, og denne kan du kontakte. Håper du finn nokon å snakke med, og som kan hjelpe deg vidare på vegen.

Når du får ei kjensle av å vere overvaka, er det berre ei kjensle, eller kjenner du deg viss om at det er nokon? Kven er det, nokon du kjenner eller ukjente?

[Gjest Windsong]

Kan du snakke med noen andre om det? Siden du er 15 så går du vel på skolen. Der har dere sikkert helsesøster. Henne kan du iallefall gå til. Hun kan høre på deg og henvise deg videre til rett person. Hun har også taushetsplikt sånn at hun ikke kommer til å si det til din mor uten at du vil det selv. Iallefall kan du ikke gå rundt med dette aleine.

Klem fra

Heisann!

Jeg vil ikke si hva som feiler deg, men depresjon er ikke utenkelig det.

Tror den beste du kan snakke med nå er helsesøster på skolen, eller du kan ta kontakt med helsestasjon for ungdom. Der er det som regel også en lege. Om det føles veldig vanskelig å ta opp dette med helsepersonell, kan det være en god ide å skrive ut innlegget du har skrevet her og vise til det.

Til slutt vil jeg du skal vite at du ikke er alene om å ha problemer som du beskriver. Selvskading er mye vanligere enn mange tror, og dessverre er det ofte fortsatt svært tabubelagt.