Hjelp, please

[Gjest finnguala]

Jeg var før manipulerende, jeg var var en plage for omgivelsene. Men ingen sluttet å være glad i meg for det. Etter lang tid i terapi så sluttet jeg å manipulere og kontrollere folk.

Men nå!!! Hva er det som gjør at trangen har kommet tilbake? Og hva skal jeg gjøre med det?

vil det noen gang bli bedre? Jeg er redd for morgendagen, redd for å gjøre noe mot de jeg er glad i som jeg ikke vil. Hvordan kontrollrere dette suget etter å kontrollrere?

Trenger noen kriseråd og det kjap! Værsåsnill....

Hvorfor blir jeg aldri bra? Og dessuten, hvorfor liker jeg ikke meg selv, og hvorfor har jeg denne skamma inne i meg? Hvorfor klarer jeg ikke tenke fritt og selvstendig, hvorfor tenker jeg alltid ma skal bør??

Det ernoe i meg som vil forløses og det må skje kjapt! Jeg må ut av dette på flekken!

Pleas!

[frosken]

På hvilken måte var det du pleide å manipulere folk - og hva er det du evt. oppnår med det?

Jeg tror såkalt bedring - eller modning - kommer gradvis og litt umerkelig. Det som er viktig er å forsøke å holde på med noe meningsfylt i hverdagen, slik at man ikke får overdrevent mye fokus på seg selv.

Skal du fortsatt gå på skolen etter jul - og trives du i leiligheten din?

[Gjest finnguala]

På hvilken måte var det du pleide å manipulere folk - og hva er det du evt. oppnår med det?

Jeg tror såkalt bedring - eller modning - kommer gradvis og litt umerkelig. Det som er viktig er å forsøke å holde på med noe meningsfylt i hverdagen, slik at man ikke får overdrevent mye fokus på seg selv.

Skal du fortsatt gå på skolen etter jul - og trives du i leiligheten din?

Jeg trives i leilgheta og skal fortsette på skolen etter jul. Men jeg har kommet til et punkt der alt føles meningsløst, fordi jeg ikke får levd livet etter hva jeg virkelig, egentlig ønsker. Jeg er bare med på det som skjer, jeg er bare der, men jeg ER ikke!!! Derfor er jeg i ferd med å bli deprimert, føler alt som meningsløst.

Jeg manipulerte, antakelig fordi jeg ikket tok ansvar for dette selv, la det over på andre, så jeg slapp selv.

orker ikke det falske livet, orker ikke!!!! vil leve etter mine innerste ønsker, behov og drømmer, men jeg vet ikke hva de er... HVA skal jg gjøre``

er fortvilet..

[Kizza1365380506]

Den behandleren som hjalp deg forrige gang, kan du ikke ringe h*n. Få en akuttime liksom. Det er ikke godt å ha det slik som du nå. Du bør få hjelp slik du gjorde sist.

Mvh

[frosken]

Jeg trives i leilgheta og skal fortsette på skolen etter jul. Men jeg har kommet til et punkt der alt føles meningsløst, fordi jeg ikke får levd livet etter hva jeg virkelig, egentlig ønsker. Jeg er bare med på det som skjer, jeg er bare der, men jeg ER ikke!!! Derfor er jeg i ferd med å bli deprimert, føler alt som meningsløst.

Jeg manipulerte, antakelig fordi jeg ikket tok ansvar for dette selv, la det over på andre, så jeg slapp selv.

orker ikke det falske livet, orker ikke!!!! vil leve etter mine innerste ønsker, behov og drømmer, men jeg vet ikke hva de er... HVA skal jg gjøre``

er fortvilet..

Du orker mao ikke en vanlig hverdag? En hverdag hvor det ikke er så mye drama og sterke følelser?

Sålenge du ikke vet hva slags behov du ikke får tilfredsstilt, så kan du vel ikke egentlig vite om du har disse behovene? Det eneste du vet om dagen er vel at du ikke er fornøyd og at du ikke vet så mye om hvorfor du ikke er fornøyd? Du har skrevet en del om vanskelige familieforhold, og dette gjør sikkert ting ekstra vanskelig akkurat nå. Gamle følelser trigges av uløste og uutalte konflikter.

Jeg tror at den største utfordringen for deg i tiden fremover er å holde ut - uten for mye dramatikk verken utvendig eller innvendig.