personlighetsforstyrrelse?

[yoomee]

hei alle sammen

noen som vet hva dette kan være?

humøret mitt svinger som natt og dag. først kan alt være fryd og gammen, for så 5 minutter etter, er alt tomt og jeg ønsker bare å dø. det er skikkelig slitsomt å ha det sånn.

er på juleferie nå, og ble tvangsinnlagt her nå, de ringte til Blakstad for å overføre meg dit, men Blakstad mente jeg ikke var dårlig nok. synes dette høres rart ut, da jeg er lagt inn på tvang her.

sluttet med cipralex for noen uker siden etter anbafaling fra psykiateren min. hun satte meg på lamictal i stedenfor, for å dempe svingningene mine.

skal inn for utredning nå etter jul, men lurer veldig på hva dette kan være. i sommer var jeg veldig høyt oppe i ca 2 uker, for så å falle ned i kjelleren etterpå. men som oftest er svingningene så hyppig og på 1 dag kan jeg ønske å dø for så å ha det kjempe bra, opptil flere ganger.

noen som vet hva dette kan være?

muligens personlighetsforstyrrelse?

eller manisk depressiv?

ellers håper jeg alle har hatt en god jul, og et godt nyttår.

klems

[Gjest undrende_far]

test deg selv "litt"...

http://www.med.uio.no/us/dn/kvalsikr/skjemaer/scid2.pdf

med SCID-2

[Gjest flammefugelen]

Kanskje du kan ha Emosjonell Ustabil Personlighetsforstyrrelse/Borderline?

Eller en eller annen form for Manisk Depresivitet/Bipolar( type rapid cykling)?

Jeg har selv hatt borderline siden jeg var ca 17 år, er nå 30. Symptomene med å svinge fra det ene til det andre på kort tid, kjenner jeg utmerket godt igjen.

Jeg håper NHD kan svare deg, han vet nok dette en hel del bedre enn meg.

Ha et fint nyttår og lykke til med psyken.

[cathlin]

test deg selv "litt"...

http://www.med.uio.no/us/dn/kvalsikr/skjemaer/scid2.pdf

med SCID-2

Beklager at jeg bryter inn i innlegget, men spørsmål til undrende_far hvis du er her, og hvis du vil svare. Det virker på meg som du bruker en del tid og har satt deg inn i mye psykiatristoff. Det jeg lurer på er, tror du det går å bekjempe depresjoner og andre tilstander og urettferdige situasjoner en ufrivilllig har havnet i ved å få nok kunnskap om det? Jo mer en vet, jo bedre. Jeg ser det som helt nødvendig å søke informasjon fordi jeg bare Må, men har lurt på om det kan kurere på en måte. Eller blir du mer trist igjen? Har på følelsen av at det er en balansegang der. Det var bare noen tanker. Godt nyttår.

[Gjest kjenner igjen dette]

Det er veldig typisk Blakstad! Jeg har også blitt avvist der mens jeg har vært manisk og suicidal. Men legen tvangsinnla meg likevel, for så å bli skrevet ut dagen etterpå. Legen på blakstad som legevakten snakket med _la faktisk på røret_ (det er helt sant!) midt i samtalen fordi de nektet å ta meg i mot! Ganske spesielt spør du meg..

[Gjest undrende_far]

Beklager at jeg bryter inn i innlegget, men spørsmål til undrende_far hvis du er her, og hvis du vil svare. Det virker på meg som du bruker en del tid og har satt deg inn i mye psykiatristoff. Det jeg lurer på er, tror du det går å bekjempe depresjoner og andre tilstander og urettferdige situasjoner en ufrivilllig har havnet i ved å få nok kunnskap om det? Jo mer en vet, jo bedre. Jeg ser det som helt nødvendig å søke informasjon fordi jeg bare Må, men har lurt på om det kan kurere på en måte. Eller blir du mer trist igjen? Har på følelsen av at det er en balansegang der. Det var bare noen tanker. Godt nyttår.

cathlin skrev :

.. spørsmål til undrende_far :

Det virker på meg som du bruker en del tid og har satt deg inn i mye psykiatristoff. Det jeg lurer på er, tror du det går å bekjempe depresjoner og andre tilstander og urettferdige situasjoner en ufrivilllig har havnet i ved å få nok kunnskap om det?

Svaret mitt er JA!

Jeg begrunner det slik:

Depresjon er så vidt meg bekjent ikke noe man er født med. Det beskrives som en sykdom man kan behandle. Det blir da også gjort med ulike midler. Problemet med disse lykkepillene synes å være at de kjemisk får deg i bedre humør, mens det du egentlig trenger er å få løst problemet som gjorde deg deprimert!

Grunnen til depresjoner kan være mye i dag, men fordrer normalt at man har vært utsatt for stress/traumer av et eller annet slag over tid. Det betyr at depresjonen er påført og logisk sett skulle den kunne elimineres ved at traumet/stresset fjernes. Dette kan ta tid da den situasjonen man er kommert i kan være destruktiv på en selv. Jeg mener da at depresjonen i seg selv opprettholder tilstanden. Man trenger "noe" for å komme i en situasjon der det kognitive (dine tanker) begynner å tenke og arbeide positivt. Kall det gjerne en form for selv-psykoterapi! Og vær ikke redd for å tro på deg selv og hva du kan gjøre for deg selv.

I denne selv-psykoterapien er det viktig å få en forståelse av hva du har vært utsatt for, hvordan ditt liv var før og etter du ble deprimert. Erkjenn forskjellene. Det kan du få hjelp til ved å lese om dette og økt forståelse om det. Det er første steg på veien ut av det. Kan du isolere problemet og forstå din tilstand i dag, er det begynnelsen på vegen ut av det og tilbake til en normaltilstaqnd.

Jeg sier ikke at dette er en lett veg, for du som jeg vil møte mye fordomer om du "tror" du forstår ditt problem. Spessielt om du beveger deg inn på Cluster B, diagnoser, der det ikke uten videre synes på en person at vedkommende er syk. Værst er det om det er en annen person med disse lidelser som har forårsaket din lidelse (Eks. psykopater)

Jeg tror ikke mer info gjør deg trist. Tvert i mot gir det deg kraft til å fortsette. Og jeg snakker ut i fra egenerfaring.

[cathlin]

cathlin skrev :

.. spørsmål til undrende_far :

Det virker på meg som du bruker en del tid og har satt deg inn i mye psykiatristoff. Det jeg lurer på er, tror du det går å bekjempe depresjoner og andre tilstander og urettferdige situasjoner en ufrivilllig har havnet i ved å få nok kunnskap om det?

Svaret mitt er JA!

Jeg begrunner det slik:

Depresjon er så vidt meg bekjent ikke noe man er født med. Det beskrives som en sykdom man kan behandle. Det blir da også gjort med ulike midler. Problemet med disse lykkepillene synes å være at de kjemisk får deg i bedre humør, mens det du egentlig trenger er å få løst problemet som gjorde deg deprimert!

Grunnen til depresjoner kan være mye i dag, men fordrer normalt at man har vært utsatt for stress/traumer av et eller annet slag over tid. Det betyr at depresjonen er påført og logisk sett skulle den kunne elimineres ved at traumet/stresset fjernes. Dette kan ta tid da den situasjonen man er kommert i kan være destruktiv på en selv. Jeg mener da at depresjonen i seg selv opprettholder tilstanden. Man trenger "noe" for å komme i en situasjon der det kognitive (dine tanker) begynner å tenke og arbeide positivt. Kall det gjerne en form for selv-psykoterapi! Og vær ikke redd for å tro på deg selv og hva du kan gjøre for deg selv.

I denne selv-psykoterapien er det viktig å få en forståelse av hva du har vært utsatt for, hvordan ditt liv var før og etter du ble deprimert. Erkjenn forskjellene. Det kan du få hjelp til ved å lese om dette og økt forståelse om det. Det er første steg på veien ut av det. Kan du isolere problemet og forstå din tilstand i dag, er det begynnelsen på vegen ut av det og tilbake til en normaltilstaqnd.

Jeg sier ikke at dette er en lett veg, for du som jeg vil møte mye fordomer om du "tror" du forstår ditt problem. Spessielt om du beveger deg inn på Cluster B, diagnoser, der det ikke uten videre synes på en person at vedkommende er syk. Værst er det om det er en annen person med disse lidelser som har forårsaket din lidelse (Eks. psykopater)

Jeg tror ikke mer info gjør deg trist. Tvert i mot gir det deg kraft til å fortsette. Og jeg snakker ut i fra egenerfaring.

Takk for svaret ditt!

(Jeg har et problem med at når jeg søker informasjon blir det fort for mye, og jeg ser bare nye problemer og ingen løsninger, men det er kanskje uungåelig. Løsningene vil komme etterhvert.)

Det var et oppklarende og godt svar. Back on track:)

[Gjest tod]

Beklager at jeg bryter inn i innlegget, men spørsmål til undrende_far hvis du er her, og hvis du vil svare. Det virker på meg som du bruker en del tid og har satt deg inn i mye psykiatristoff. Det jeg lurer på er, tror du det går å bekjempe depresjoner og andre tilstander og urettferdige situasjoner en ufrivilllig har havnet i ved å få nok kunnskap om det? Jo mer en vet, jo bedre. Jeg ser det som helt nødvendig å søke informasjon fordi jeg bare Må, men har lurt på om det kan kurere på en måte. Eller blir du mer trist igjen? Har på følelsen av at det er en balansegang der. Det var bare noen tanker. Godt nyttår.

Jeg tillater meg også å svare på dette.

Jeg tror sjelden informasjon i seg selv kan virke kurativt, men at det likevel ofte kan være en fordel å vite noe om hva som feiler en. Det kan også gi en positiv følelse av innsikt og kontroll.

Pass deg imidlertid for "psykiatrisk hopokondri". Jeg har selv lest (alt for mye) psykiatri og har innbilt meg at jeg har hatt både det ene og det andre. Det er vanskelig å diagnostiesere seg selv, diskuter derfor slike ting med behandler.

[cathlin]

Jeg tillater meg også å svare på dette.

Jeg tror sjelden informasjon i seg selv kan virke kurativt, men at det likevel ofte kan være en fordel å vite noe om hva som feiler en. Det kan også gi en positiv følelse av innsikt og kontroll.

Pass deg imidlertid for "psykiatrisk hopokondri". Jeg har selv lest (alt for mye) psykiatri og har innbilt meg at jeg har hatt både det ene og det andre. Det er vanskelig å diagnostiesere seg selv, diskuter derfor slike ting med behandler.

Ja, jeg skjønner. Den veien er skummel. Vet at det ikke er lurt å gå alene. Det er så lett å finne feil uten tilgang på kritikk fra en utenforstående. På den måten kan kunnskap forvirre. Du har rett.