Sannseinntrykk som forandrer seg.

[Gjest nickmitt]

Som barn hadde jeg noen opplevelser av at sannseinntrykk plutselig forandret seg i korte perioder, mindre enn 1 time.

Eks 1. Lyden forandret seg for ørene mine og ble sterkere, mer intens, truende. Hvis jeg snakket hørtes det ut som jeg la trykk på hvert eneste ord.

Når det inntraff ble jeg veldig redd. Opplevelse av ubehag og angst for at det ikke skulle gå bort.

Eks 2. Om natten hvis jeg våknet eller når jeg skulle sove i forbindelse med å lukke øynene. Når jeg lukket dem kjentes det som jeg ble mindre og mindre, og jeg måtte åpne dem for å "komme tilbake" igjen. Eller en følelse av at noe stort,overdimensjonert kom buldrende mot eller veltende over meg. Det var skremmende.

Eks 3. Kunne få en annen oppfatning av meg selv når jeg så i speilet. Kjente ikke hun, eller virket uforståelig at det var meg. Fremmedfølelse, uvirkelighet. Det var ubehagelig, ble redd.

(Aldri hørt stemmer.)

Lurer på om noen har jeg opplevd lignende eller kan hjelpe meg å definere det?

Kan mulig ha forbindelse med angst?

[Gjest selje]

Jeg kjenner igjen litt av det du sier.

Sjøl ble jeg plagd av at når jeg sugde på tommelen (gjorde det til jeg var sju, sikkert) ble den plutselig større og større, alt for stor for munnen min. Jeg ble fryktelig redd når det skjedde.

Og iblant ble senga jeg lå i lang og underlig. Og skapene høye.

Jeg var veldig redd som barn. Har ikke tenkt på at det kunne ha noe med angst å gjøre. Men det kan det jo godt. Uansett er barn mye åpnere for den typen sanseinntrykk en voksne.

[bassse]

Kjenner meg godt igjen i alle symptomene du beskriver. Jeg hadde dem som barn og jeg har dem som voksen.

Jeg tror alle, og spesielt eksempel nr.3 henger sammen med det som kalles derealisasjon (derealization). Et søk på google gir mye informasjon.

[Gjest nickmitt]

Kjenner meg godt igjen i alle symptomene du beskriver. Jeg hadde dem som barn og jeg har dem som voksen.

Jeg tror alle, og spesielt eksempel nr.3 henger sammen med det som kalles derealisasjon (derealization). Et søk på google gir mye informasjon.

Tusen takk. Det du skrev og infoen jeg fant stemmer. Bortsett fra at jeg ikke har noen spesiell traumatisk opplevelse å knytte det til. Jeg var ikke engstelig eller mye redd som barn ellers. Men takk likevel.

[Gjest nickmitt]

Jeg kjenner igjen litt av det du sier.

Sjøl ble jeg plagd av at når jeg sugde på tommelen (gjorde det til jeg var sju, sikkert) ble den plutselig større og større, alt for stor for munnen min. Jeg ble fryktelig redd når det skjedde.

Og iblant ble senga jeg lå i lang og underlig. Og skapene høye.

Jeg var veldig redd som barn. Har ikke tenkt på at det kunne ha noe med angst å gjøre. Men det kan det jo godt. Uansett er barn mye åpnere for den typen sanseinntrykk en voksne.

Akkurat. Da har vi opplevd noe av det samme bare at jeg ikke var så mye redd som barn. Bare veldig ubehagelig det du beskriver. Rart.

[SterkKaffe]

Husker jeg for eksempel var redd for skumle fantasivesener på rommet mitt etter leggetid. Husker også at jeg skremte meg selv med å lage gufne figurer av løvet på noen trær utenfor vinduet.

Hvor normaliteten begynner og slutter, vet jeg ikke. Men barn har vel generelt en frodig fantasi?

Hvis det hjelper deg å le av opplevelsene, kan du jo ta fram et gammelt nr av Tommy og Tigern. Tommys verden kan jo f.eks. plutselig bli kubistisk!

De fleste voksne kan vel kjenne seg noe igjen i dette, derfor seriens suksess.