Hva skal jeg gjøre?

[kenneth_75]

Jeg er ikke "syk" selv, men mitt dilemma er at den jenta jeg elsker så ubeskriveligt høyt sliter tungt. Og det vil jeg gjøre det jeg kan for å få henne ut av,og jeg vet at jeg til tider prøver for mye selv om jeg vet hun vil prøve å være mere selvstendig. Jeg prøver mitt beste,og mener bare godt hele tia.

Jeg vet at en hund vil hjelpe henne mye,og jeg sparer for å kunne hjelpe henne med det. Og jeg har fått tak i depridix til henne,siden så mange anbefaler det og hun helst ikke vil ta medisiner.

Men pga at humøret svinger mye, spesielt når hun er sliten så går jeg hele tia og er redd for å si feil,gjøre feil og gjøre vondt verre.

Så jeg lure på om det er noen som har råd om korsen jeg bør forholde meg? Hun er utslitt, deprimert og utbrent..Og det eneste jeg ønsker er at hun igjen skal smile,få det godt og være den godjenta jeg vet hun er..

[Gjest undrende_far]

Håper du klarer det, men har tanken slått deg om at hun bruker deg til egen tilfredstillele gjennom "jeg synes synd på meg selv - du må trøste meg"-syndromet??

Setter hun opp forventninger som du føler du må tilfredstille , og når en forventning er tilfredstillt, så kommer en ny uten at hun egentlig synes takknemelig for innfrielsen??

Som om hun aldri får nok på en måte?

Om ikke annet, så vær obs på dette!

Bare et tips. Ellers håper jeg det ordner seg for deg, bare ikke vær naiv, men realistisk!

[kenneth_75]

Håper du klarer det, men har tanken slått deg om at hun bruker deg til egen tilfredstillele gjennom "jeg synes synd på meg selv - du må trøste meg"-syndromet??

Setter hun opp forventninger som du føler du må tilfredstille , og når en forventning er tilfredstillt, så kommer en ny uten at hun egentlig synes takknemelig for innfrielsen??

Som om hun aldri får nok på en måte?

Om ikke annet, så vær obs på dette!

Bare et tips. Ellers håper jeg det ordner seg for deg, bare ikke vær naiv, men realistisk!

Takk for det.

"men har tanken slått deg om at hun bruker deg til egen tilfredstillele gjennom "jeg synes synd på meg selv - du må trøste meg"-syndromet??"

Jeg kjenner henne så godt at det vet jeg at hun ikke gjør, men er klar over at det kan dukke opp i noen tilfeller,men ikke her.

Og forventinger setter hun ikke opp,hun syns heller jeg gjør for mye,og blir ofte flau for at jeg gjør for mye. Og det er noe jeg skal ta meg sammen på pga at hun vil ha den følelsen av å være mere selvstendig og klare mye selv, og at hun tenker sånn er noe jeg setter pris på.

Jeg er ikke naiv,men realistisk. Og jeg har forstått bedre og bedre at jeg ikke treng å gjøre like mye som jeg har gjort frem til nå, men heller lytte mere til ka hun vil selv først og fremst. Så jeg må vel heller ta det litt roligere og heller være en positiv støtte både i gode og tunge stunder =)

[Cilien]

Ofte er det best å bare være der - du trenger ikke si eller gjøre så mye. Men vise at du ikke gir opp, og er der hele tiden, både når hun har det bra og når det går dårlig. Si akkurat det du skrev i innlegget ditt til henne - det var veldig fint skrevet.

Prøv å gjøre noen koselige ting sammen, om hun ikke orker så mye, så kan selv bittesmå ting være fine. Som å kjøpe en ekstra fin kaffe, servere middagen på noen finere tallerkner enn ellers, leie en video du vet hun har lyst til å se osv. osv.

[kenneth_75]

Ofte er det best å bare være der - du trenger ikke si eller gjøre så mye. Men vise at du ikke gir opp, og er der hele tiden, både når hun har det bra og når det går dårlig. Si akkurat det du skrev i innlegget ditt til henne - det var veldig fint skrevet.

Prøv å gjøre noen koselige ting sammen, om hun ikke orker så mye, så kan selv bittesmå ting være fine. Som å kjøpe en ekstra fin kaffe, servere middagen på noen finere tallerkner enn ellers, leie en video du vet hun har lyst til å se osv. osv.

Takker for svar =)

Kjenner jeg har slitt ut meg selv også med å gjøre for mye, så jeg tror jeg skal være mye roligere fremover. Heller bare vise henne at jeg er der både i gode og tunge stunder. At jeg aldri får nok og bli borte. Til det er kjærligheten for sterk.

Så nå skal jeg prøve å la de små ting glede,og heller snakke mer med henne før jeg gjør noe større ting.