Nå orker jeg ikke mer

[buråsjenta]

Skulle ønske man kunne sykemelde seg fra familien sin jeg. Nå orker jeg snart ikke mer. I dag var det like før jeg fikk et sammenbrudd tror jeg.Har en man som er bipolar,noen ganger psykotisk.+ at han har en rekke andre kroniske sykdommer.En tennårings sønn med ADHD og en kronisk sykdom. En liten sønn som foreløbig er frisk.En søster som for tiden er helt handlingslammet av angst. hvor vår mor på over 70 år passer på dønget rundt.Min mor er syk, mun far er syk.Mine svigerforeldre forstår ikke at sønnen er syk. Svigermor sliter med angt og nerver.Jeg er så sliten.Tennåringssønnen har jeg oppdaget ikke tar medisinen sin for ADHD, har oppdaget at han lider av alvorlig spillegalskap.Han har noe hjelp fra BUP, men jeg tror ikke de skjønner hvor alvorlig dette er.Kansje de ikke har kompetanse ? Siden jeg jobber i helsevesnet så ber familien meg om hjelp hele tiden.Jeg skriver søknader,løper på legevakta og henter krise medisin osv. Men Hva med meg nå orker jeg snart ikke en dag til.Jeg har jo ingen å snakke med. Kan ikke sitte på jobben og snakke om dette hele tiden.Klarer heller ikke gjøre noen god jobb for tiden heller.Er det noen som har noen gode råd? Ikke svar at jeg må ta vare på meg selv, for hvordan skal jeg få til det.

[frosken]

Dette høres slitsomt og ganske overveldende ut! Jeg er enig at det blir for enkelt å kun si at du må ta vare på deg selv...

Jeg tror jeg ville prøvd å lage en prioriteringsliste over tiltak du tror kunne vært til hjelp til både deg og de andre. Du blir nødt til å få veltet noe ansvar over på andre!

Tror jeg hadde kontaktet BUP og sagt fra om dine bekymringer i forhold til sønnen din. Hadde enten bedt om et møte med behandleren/kontaktpersonen - eller skrevet et brev hvor du detaljert og tydelig forteller hvordan du opplever situasjonen.

Når det gjelder mannen din, så må du snakke med ham om hva som oppleves som mest belastende for deg. Selv om han er syk, så er han sannsynligvis villig til å gi deg støtte på det som er viktig dersom du ber ham om det?

Kanskje du kunne få tatt deg noen dagers ferie - hvis du har råd kunne du kanskje ha reist til Finnskogtoppen og bare ta hensyn til deg selv i det minste noen dager?

Lykke til:-)

[Gjest FORSTÅELSESFULL]

Hei

forstår deg veldig godt. Det viktigste du bør prioriter nå, er deg selv,deg selv og så deg selv til slutt.

Før eller siden kommer du til å få problemer,og hva har familien tenkt å gjøre "uten" deg? Du gjør deg selv en bjørnetjeneste, så det første jeg ville ha tenkt på er å kontakte hjelpetjenesten for avlastning til barna. Din mann må klare seg litt uten deg.

Du kan også ta kontakt med frivillighets sentralen som kan stille opp i noen tilfeller.

Det er også viktig at du har ihvertfall en du kan stole på og som kan være der for deg.

Når det gjelder familien din, så ville jeg rett og slett bare sagt det som det var, å ikke påta deg mer enn du selv vil klare.

Kom deg ut, om det så bare er en dag i uken, og det MÅ du forlange. å bare pleie deg selv. Å gjøre akkurat det du vil og trenger.

HUSK AT HELSEN ER DEN STØRSTE KAPITALEN DU HAR OG AT DU KOMMER IKKE LANGT UTEN.

lYKKE TIL VIDERE, MED ØNSKE OM ALT GODT I DET NYE ÅRET !!!

KLEM

[Gjest FORSTÅELSESFULL]

FORTS.

Vil også anbefale deg å ta kontakt med adhd foreningen.

Dem kan hjelpe deg med råd og veiledning ang. din sønn.

www.adhd-foreningen.no

Om han ikke tar medisinen sin så vil jeg på det sterkeste anbefale Conserta. Det er det samme som Ritalin, men taes bare en gang pr. dag da dette medikamentet har 12 timers effekt.

LYKKE TIL