Pris for psykolog?

[esp78]

Vurdere å gå til en psykolog og lurer bare på i den anledning mye ca. det koster pr. time hos en psykolog.

[Gjest bruk DPS istedet]

ca 500 hos psykolog uten statlig/kommunal støtte.

[Gemini]

Psykolog eller psykiater med off.støtte koster ca 150 per gang. Samle kvitteringer på egenandelskort, så går det etterhvert på frikort. Legen din bør kunne gi deg en oversikt over aktuelle psykologer i distriktet.

[Gjest uten signatur]

ca 500 hos psykolog uten statlig/kommunal støtte.

...og det er jo bare for de med fet lommebok, JEG har iallefall ikke råd til å betale 500 kr for å prate i 45 minutter med en som kanskje ikke greier hjelpemeg engang!

Så det er jo faktisk klasseskille i psykiatrien. Ofte er jo de beste behandlerne de som virkelig tjener penger på å være gode. Og de finnes ikke blant dem som har trygderefusjon. Dessverre.

Det er som med fysisk sykdom. Vil en ha garantert effektiv hjelp, må en søke privat. Syk og fattig er en tapsituasjon for pasienten.

[cathlin]

...og det er jo bare for de med fet lommebok, JEG har iallefall ikke råd til å betale 500 kr for å prate i 45 minutter med en som kanskje ikke greier hjelpemeg engang!

Så det er jo faktisk klasseskille i psykiatrien. Ofte er jo de beste behandlerne de som virkelig tjener penger på å være gode. Og de finnes ikke blant dem som har trygderefusjon. Dessverre.

Det er som med fysisk sykdom. Vil en ha garantert effektiv hjelp, må en søke privat. Syk og fattig er en tapsituasjon for pasienten.

Min psykolog har trygderefusjon og er veldig flink. (betaler bare opp til 1550 kr pr år)

mvh

[Gjest uten signatur]

Min psykolog har trygderefusjon og er veldig flink. (betaler bare opp til 1550 kr pr år)

mvh

Jada, en skal ikke svartmale det! Men det er jo så høy terskel for å få komme til hos de med trygderefusjon. Alt for mange pasienter i forhold til behandlere. En må være 'syk nok' for å få time. Og det er dumt.

Hadde flere som sliter (deriblant unge studenter som har livet foran seg) fått hjelp straks plagene oppsto, så hadde det kanskje vært raskt kurert. Isteden må de vente til de blir så dårlige at de er berettiget til hjelp der de har råd til å søke hjelp.

Men det er jo et politisk spørsmål også, og det har jo blitt lovet og lovet i årevis. Så det tar nok tid før det er godt nok fungerende det norske psykaitrivesen.

[cathlin]

Jada, en skal ikke svartmale det! Men det er jo så høy terskel for å få komme til hos de med trygderefusjon. Alt for mange pasienter i forhold til behandlere. En må være 'syk nok' for å få time. Og det er dumt.

Hadde flere som sliter (deriblant unge studenter som har livet foran seg) fått hjelp straks plagene oppsto, så hadde det kanskje vært raskt kurert. Isteden må de vente til de blir så dårlige at de er berettiget til hjelp der de har råd til å søke hjelp.

Men det er jo et politisk spørsmål også, og det har jo blitt lovet og lovet i årevis. Så det tar nok tid før det er godt nok fungerende det norske psykaitrivesen.

Jeg opplevde ikke at det var høy terskel for å komme inn.

Du beskriver privatisering. Det er skummelt for de som ikke er pengesterke.

[Mimmy]

...og det er jo bare for de med fet lommebok, JEG har iallefall ikke råd til å betale 500 kr for å prate i 45 minutter med en som kanskje ikke greier hjelpemeg engang!

Så det er jo faktisk klasseskille i psykiatrien. Ofte er jo de beste behandlerne de som virkelig tjener penger på å være gode. Og de finnes ikke blant dem som har trygderefusjon. Dessverre.

Det er som med fysisk sykdom. Vil en ha garantert effektiv hjelp, må en søke privat. Syk og fattig er en tapsituasjon for pasienten.

Du skriver:

"Så det er jo faktisk klasseskille i psykiatrien. Ofte er jo de beste behandlerne de som virkelig tjener penger på å være gode. Og de finnes ikke blant dem som har trygderefusjon. Dessverre."

Dette er en ganske så grov påstand, som rett og slett ikke stemmer, ihvertfall ikke utifra min erfaring. Mange som tilhører et fagmiljø (og mesteparten av disse er offentlige) tror jeg faktisk er bedre enn de private.

Den største grunnen til å gå til de private, er at de er mer tilgjengelige, dersom man ønsker å benytte seg av dem mens man venter på offentlig behandling. Og dette er ofte det som skjer, fordi det er så lang ventetid.

Jeg har selv gått i privat terapi, og opplevde ikke at de var hverken bedre eller verre enn de som hadde trygderefusjon.

[frosken]

...og det er jo bare for de med fet lommebok, JEG har iallefall ikke råd til å betale 500 kr for å prate i 45 minutter med en som kanskje ikke greier hjelpemeg engang!

Så det er jo faktisk klasseskille i psykiatrien. Ofte er jo de beste behandlerne de som virkelig tjener penger på å være gode. Og de finnes ikke blant dem som har trygderefusjon. Dessverre.

Det er som med fysisk sykdom. Vil en ha garantert effektiv hjelp, må en søke privat. Syk og fattig er en tapsituasjon for pasienten.

Det er feil å anta at det er de uten trygderefusjon som er dyktigst. Det har tidligere vært stor konkurranse om å få refusjonsavtaler, og de fleste har hatt et ønske om det istedet for å måtte fakturere sine pasienter for hele beløpet.

[frosken]

Jada, en skal ikke svartmale det! Men det er jo så høy terskel for å få komme til hos de med trygderefusjon. Alt for mange pasienter i forhold til behandlere. En må være 'syk nok' for å få time. Og det er dumt.

Hadde flere som sliter (deriblant unge studenter som har livet foran seg) fått hjelp straks plagene oppsto, så hadde det kanskje vært raskt kurert. Isteden må de vente til de blir så dårlige at de er berettiget til hjelp der de har råd til å søke hjelp.

Men det er jo et politisk spørsmål også, og det har jo blitt lovet og lovet i årevis. Så det tar nok tid før det er godt nok fungerende det norske psykaitrivesen.

Det er kanskje viktig å ikke svartmale mer enn det er grunnlag for.

Ved Universitetet i Oslo har studenter i årevis hatt et lavterskeltilbud hos svært kompetente behandlere - gratis og uten henvisning.

De som har behov for langvarig terapi har fått hjelp til å sette i gang søknadsprosessen for å finne en privatpraktiserende terapeut - eller evt. blitt henvist til DPS.

Studenter ved Universitetet i Oslo har kanskje hatt et av de beste tilbudene i landet? Hvordan det konkret er ved andre læresteder vet jeg ikke, men de har tilsvarende ordninger visse steder.

[Gjest tod]

...og det er jo bare for de med fet lommebok, JEG har iallefall ikke råd til å betale 500 kr for å prate i 45 minutter med en som kanskje ikke greier hjelpemeg engang!

Så det er jo faktisk klasseskille i psykiatrien. Ofte er jo de beste behandlerne de som virkelig tjener penger på å være gode. Og de finnes ikke blant dem som har trygderefusjon. Dessverre.

Det er som med fysisk sykdom. Vil en ha garantert effektiv hjelp, må en søke privat. Syk og fattig er en tapsituasjon for pasienten.

Jeg tror nok behandlere med trygderefusjon er minst like gode som de uten, problemet er at det er for få av dem, samt at de er ulikt distribuert geografisk.

Kanskje burde behandlere uten refusjon differensiere salæret mht. den enkelte pasients inntekt - de med høyest inntekt betaler mest og finansierer dermed delvis behandlingen av de med mindre inntekt. Selv om ikke myndighetene sørger for en mest mulig lik fordeling av behandlingstilbudet er det jo ikke noe i veien for at behandlerne selv gjør dette.

[cathlin]

Jeg tror nok behandlere med trygderefusjon er minst like gode som de uten, problemet er at det er for få av dem, samt at de er ulikt distribuert geografisk.

Kanskje burde behandlere uten refusjon differensiere salæret mht. den enkelte pasients inntekt - de med høyest inntekt betaler mest og finansierer dermed delvis behandlingen av de med mindre inntekt. Selv om ikke myndighetene sørger for en mest mulig lik fordeling av behandlingstilbudet er det jo ikke noe i veien for at behandlerne selv gjør dette.

Bli politiker!

[Gjest tod]

Bli politiker!

Politikk er nok ikke noe for meg

Mine politiske handlinger begrenser seg til å påvise sammenhengen mellom utseendet til Kjell Magne Bondevik og Mikro Midas (en av skurkene i Mikke Mus-universet). Jeg har aldri stemt ved valg, og er ganske kry av det.

[Mimmy]

Jeg tror nok behandlere med trygderefusjon er minst like gode som de uten, problemet er at det er for få av dem, samt at de er ulikt distribuert geografisk.

Kanskje burde behandlere uten refusjon differensiere salæret mht. den enkelte pasients inntekt - de med høyest inntekt betaler mest og finansierer dermed delvis behandlingen av de med mindre inntekt. Selv om ikke myndighetene sørger for en mest mulig lik fordeling av behandlingstilbudet er det jo ikke noe i veien for at behandlerne selv gjør dette.

Jeg tror ikke på den løsningen du beskriver, med differensiering av pasientbetaling, jeg synes den er grovt urettferdig, og gir skjulte signaler om at man selv har skylden for den sykdommen man har. Jeg tror heller ikke på egenandeler i det offentlige, jeg synes det også er urettferdig.

Og jeg synes det er urettferdig å måtte betale for å få fikset tenna hos tannlegen. Det er i det hele tatt mye som er urettferdig og ikke bra.

Og det er det offentlige som skor seg på alle disse ordningene. Ved å sørge for at ikke nok behandlere får trygderefusjon, slik at det blir venteliste, får staten skatteinntekter fra de behandlere som er nødt til å drive privat.

Så staten tjener (delvis) på at folk har problemer, istedet for å ha utgifter i forbindelse med det.

Ikke at ikke staten HAR utgifter med det, men tallene blir misvisende på denne måten.

Jeg syns det er dypt urettferdig at mennesker som har en psykisk/fysisk lidelse, skal lide dobbelt fordi de får dårligere råd, fordi de må betale alskens egenandeler.

[cathlin]

Politikk er nok ikke noe for meg

Mine politiske handlinger begrenser seg til å påvise sammenhengen mellom utseendet til Kjell Magne Bondevik og Mikro Midas (en av skurkene i Mikke Mus-universet). Jeg har aldri stemt ved valg, og er ganske kry av det.

Thi hi : )

[Gjest uten signatur]

Jeg tror ikke på den løsningen du beskriver, med differensiering av pasientbetaling, jeg synes den er grovt urettferdig, og gir skjulte signaler om at man selv har skylden for den sykdommen man har. Jeg tror heller ikke på egenandeler i det offentlige, jeg synes det også er urettferdig.

Og jeg synes det er urettferdig å måtte betale for å få fikset tenna hos tannlegen. Det er i det hele tatt mye som er urettferdig og ikke bra.

Og det er det offentlige som skor seg på alle disse ordningene. Ved å sørge for at ikke nok behandlere får trygderefusjon, slik at det blir venteliste, får staten skatteinntekter fra de behandlere som er nødt til å drive privat.

Så staten tjener (delvis) på at folk har problemer, istedet for å ha utgifter i forbindelse med det.

Ikke at ikke staten HAR utgifter med det, men tallene blir misvisende på denne måten.

Jeg syns det er dypt urettferdig at mennesker som har en psykisk/fysisk lidelse, skal lide dobbelt fordi de får dårligere råd, fordi de må betale alskens egenandeler.

Det er jo derfor det er lurt å tegne uføreforsikring mens en fortsatt er ung og sprek! Alt for få gjør det egentlig. Men hadde mange gjort det så hadde vel bare forsikringen blitt gresselig mye dyrere.

Jeg tegnet en uføreforsikring for mange år siden, og får ut en god pott hvis jeg får godkjent uføresøknaden. Det dekker ikke opp alt jeg har tapt økonomisk selvfølgelig. Men litt hjelper det jo. Det en derimot skulle gjort var å tegne en slik forsikring som gjør at du får utbetalt noen tusen hver måned etter at en har blitt ufør. Da kan en få tilnærmet den inntekten en hadde før. Men det ble for dyrt for meg den gangen.

[Gjest tod]

Jeg tror ikke på den løsningen du beskriver, med differensiering av pasientbetaling, jeg synes den er grovt urettferdig, og gir skjulte signaler om at man selv har skylden for den sykdommen man har. Jeg tror heller ikke på egenandeler i det offentlige, jeg synes det også er urettferdig.

Og jeg synes det er urettferdig å måtte betale for å få fikset tenna hos tannlegen. Det er i det hele tatt mye som er urettferdig og ikke bra.

Og det er det offentlige som skor seg på alle disse ordningene. Ved å sørge for at ikke nok behandlere får trygderefusjon, slik at det blir venteliste, får staten skatteinntekter fra de behandlere som er nødt til å drive privat.

Så staten tjener (delvis) på at folk har problemer, istedet for å ha utgifter i forbindelse med det.

Ikke at ikke staten HAR utgifter med det, men tallene blir misvisende på denne måten.

Jeg syns det er dypt urettferdig at mennesker som har en psykisk/fysisk lidelse, skal lide dobbelt fordi de får dårligere råd, fordi de må betale alskens egenandeler.

Jeg skjønner ikke hvorfor du mener betaling etter evne skulle signalisere at man selv har skyld i sykdommen?

[Mimmy]

Jeg skjønner ikke hvorfor du mener betaling etter evne skulle signalisere at man selv har skyld i sykdommen?

Fordi det blir ulik betaling, men egentlig så mener jeg at ingen skulle betale noe som helst, dersom de har en diagnostisert sykdom. Man kan ikke noe for at man ble syk. Jeg er imot egenandeler, jeg syns at dette allerede skulle være betalt over skatteseddelen, og at det dessuten ødelegger statistikken over hva det egentlig koster samfunnet med sykdom.

[Dorthe]

Fordi det blir ulik betaling, men egentlig så mener jeg at ingen skulle betale noe som helst, dersom de har en diagnostisert sykdom. Man kan ikke noe for at man ble syk. Jeg er imot egenandeler, jeg syns at dette allerede skulle være betalt over skatteseddelen, og at det dessuten ødelegger statistikken over hva det egentlig koster samfunnet med sykdom.

Jeg er helt enig med deg Mimmy.