Ikke sint lenger, men..

[Gjest finngula]

jeg begynner virkelig å bli deprimert. Det begynte så smått i jula. Så er det som det brer seg utover kroppen min, bit for bit. Det er en smerte i hjertet mitt som jeg ikke helt kan forklare. Det meste er et ork. Har jeg fri, bruker jeg fire - fem timer fra jeg våkner til jeg orker å gå i dusjen. Isolerer meg. Forholdet til andre gjør vondt allikevel.

Det føles meningsløst å stå opp når dag etter dag er det samme slitet. Jeg pleier ikke være så negativ, men..

Føler meg så alene. Jeg får legge meg, så håper jeg at i morgen blir en bedre dag..

[Shadows1365380629]

Sender deg et smil, som du kan styrke deg på