Hvordan kommunisere bedre med sin psykiater?

[Gjest Windsong]

Jeg synes det er så vanskelig!

Er så redd for å dumme meg ut eller si noe psykiateren min kan være uenig i (redd for å overdrive). Har ikke noe problem med forholdet eller kjemien. Problemet ligger hos MEG, og det er så frustrerende da jeg ikke klarer å ytre behov for adekvat hjelp. Han spør meg om hva jeg tror jeg trenger hjelp til, og jeg ønsker egentlig å svare at jeg føler meg elendig/langt nede og ikke vet noen vei. I stedet svarer jeg vet ikke, og dermed blir det jo håpløst for han å hjelpe meg. Dessverre er det også et problem at jeg får det vanskelig i etterkant av terapitimer. En gang medførte dette at jeg skadet meg selv så jeg måtte sy en del sting. Etter dette har jeg inntrykk av at psykiateren nærmest er redd for å kjøre for fort i svingene. Har rett og slett inntrykk av at han er ganske rådvill!

Dermed blir dette bare en håpløs salat. Vet jo at han ikke kan hjelpe meg uten at jeg forteller hva jeg trenger, men hva gjør jeg når jeg ikke tør? Både jeg og mine nærmeste mener at jeg trenger hjelp. Selv er jeg bare forvirret nå. Skal jeg bare droppe hele terapien, forsøke en annen psykiater eller fortsette å stampe?

Noe positivt er imidlertid at psykiateren min har sendt søknad til Modum. Jeg vil gjerne inn der, da jeg tror deres opplegg er bra for meg. Samtidig er det ikke gøy å gå der i uvissa. Modum er jo ikke det stedet man lettest får plass akkurat. Dessuten er det vel temmelig lenge å vente. (har ikke fått noe pekepinn om HVOR lenge). Derfor virker også dette ganske fjærnt for meg.

Jeg føler i det hele tatt at de depressive symptomene mine er i ferd med å forverre seg igjen. Er trøtt hele tida, men sover urolig. Orker ikke foreta meg noe, har problemer med å konsentrere meg lenge av gagen, føler meg som en fiasko, ser ingen framtid, orker ikke en gang dyrke noe særlig interesser. Føler meg stort sett ganske trist og tom, matlysten er borte, selvmordstankene gjør meg nesten gal osv. Dere kjenner vel leksa.

Det tok meg en time å skrive dette klage-innlegget

[Gjest alternativer]

Vet du noe om hva du er redd for?

Er du for eksempel redd for at hvis du begynner å snakke om problemene, så vil de "eksplodere" - komme ut altfor mye på en gang, på en overveldende måte?

I så fall kan du kanskje si det til psykiateren, be om å få begynne i et forsiktig hjørne.

[cathlin]

Hei Windsong (så fint nick!)

Jeg har tenket mye av det samme som deg. Er ingen "dreven" selvskader, men har aldri så lyst som i timene eller i etterkant av dem. Vet ikke helt hvorfor det blir slik ennå, men hva med å ta det som tema en gang? Jeg føler meg lett misslykket hvis jeg ikke har klart å si noe fornuftig i løpet av en time, eller svart "jeg vet ikke" når det egentlig er noe jeg ville si. Det finnes sannsynligvis en grunn til at du får lyst å skade deg, som kan være en viktig del av problemområdene dine. Hvis du synes han ser rådvill ut, syns jeg du kan spørre han om det. Det er bedre å ta opp ting en lurer på i stedet for å gå rundt å spekulere på egen hånd, så det ikke blir noen misforståelser.

Kanskje også en ide å jobbe etter temaer. Hvis du for eksempel skriver ned hva du syns er problemene dine, hva du ønsker skal bli endret, og gir det til psykiateren din. Så kan dere ta et tema av gangen. Det kan bli lettere å forholde seg til, og så vet du at han vet. Bare noen forslag.

mvh

[Gjest leileilei]

Hva med å rett å slett skrive ned det du skrev her og gi det til han?

[frosken]

Er du sikker på at du egentlig kommuniserer så dårlig med psykiateren din?

Du svarer "vet ikke" når han spør hva du tror du trenger hjelp til - og selv om du kunne svart mer utfyllende, så virker det av innlegget at det nettopp er tilfellet - du vet ikke hva som kunne vært til hjelp. Eller vet du det? Har du noen ideer om hva psykiateren din kunne ha gjort annerledes enn han gjør i dag og som du tror ville ha hjulpet deg videre?

Du sier at du og familien din mener at du trenger hjelp - betyr det at dere mener at du trenger mer hjelp enn du får i dag - og har dere i såfall noen ideer om hva slags hjelp?

Det virker som om psykiateren din har skjønt at du trenger en god del hjelp - ellers ville han vel ikke søkt Modum? Dersom du får avslag der, så får dere vel gjøre en ny vurdering av hvilke muligheter som finnes.

Det som slår meg når jeg leser innlegget ditt, er at jeg blir sittende å lure på hvorvidt det er slik at du egentlig ønsker å be om en innleggelse men ikke tør og er redd for at psykiateren din skal være uenig - eller om du ikke vet hva som kan hjelpe.

Hvis du ønsker en ny innleggelse, så bør du vel tenke gjennom hvorvidt den forrige ga de ønskede resultater.

[Gjest Windsong]

Er du sikker på at du egentlig kommuniserer så dårlig med psykiateren din?

Du svarer "vet ikke" når han spør hva du tror du trenger hjelp til - og selv om du kunne svart mer utfyllende, så virker det av innlegget at det nettopp er tilfellet - du vet ikke hva som kunne vært til hjelp. Eller vet du det? Har du noen ideer om hva psykiateren din kunne ha gjort annerledes enn han gjør i dag og som du tror ville ha hjulpet deg videre?

Du sier at du og familien din mener at du trenger hjelp - betyr det at dere mener at du trenger mer hjelp enn du får i dag - og har dere i såfall noen ideer om hva slags hjelp?

Det virker som om psykiateren din har skjønt at du trenger en god del hjelp - ellers ville han vel ikke søkt Modum? Dersom du får avslag der, så får dere vel gjøre en ny vurdering av hvilke muligheter som finnes.

Det som slår meg når jeg leser innlegget ditt, er at jeg blir sittende å lure på hvorvidt det er slik at du egentlig ønsker å be om en innleggelse men ikke tør og er redd for at psykiateren din skal være uenig - eller om du ikke vet hva som kan hjelpe.

Hvis du ønsker en ny innleggelse, så bør du vel tenke gjennom hvorvidt den forrige ga de ønskede resultater.

Hei frosken!

Jeg har så dårlige erfaringer fra det sykehuset jeg i tilfelle vil bli lagt inn på at jeg ikke ønsker det før jeg MÅ.

Men du har nok egentlig rett i at jeg kanskje ikke kommuniserer så dårlig. For jeg blir temmelig forvirret på hva jeg skal gjøre. Jeg var nok litt upresis da jeg sa jeg var redd for å si noe psykiateren kunne være uenig i. Jeg er rett og slett redd for å overdrive, si noe som kan virke "dramatiserende" eller noe som ikke er faglig korrekt. Vet at særlig det siste er en teit ting å være redd for, da jeg langt i fra er psykiater selv *riste på hodet*.

De hjemme mener jeg burde ha hyppigere terapi. Men selv er jeg usikker. Vet at jeg må ha en eller annen form for hjelp, men det må være noe jeg klarer å samarbeide om uten å bli for utrygg.

[frosken]

Hei frosken!

Jeg har så dårlige erfaringer fra det sykehuset jeg i tilfelle vil bli lagt inn på at jeg ikke ønsker det før jeg MÅ.

Men du har nok egentlig rett i at jeg kanskje ikke kommuniserer så dårlig. For jeg blir temmelig forvirret på hva jeg skal gjøre. Jeg var nok litt upresis da jeg sa jeg var redd for å si noe psykiateren kunne være uenig i. Jeg er rett og slett redd for å overdrive, si noe som kan virke "dramatiserende" eller noe som ikke er faglig korrekt. Vet at særlig det siste er en teit ting å være redd for, da jeg langt i fra er psykiater selv *riste på hodet*.

De hjemme mener jeg burde ha hyppigere terapi. Men selv er jeg usikker. Vet at jeg må ha en eller annen form for hjelp, men det må være noe jeg klarer å samarbeide om uten å bli for utrygg.

Et svært viktig tema i din terapi må være ditt behov for å være "flink". Et gammelt ordtak er at "Det beste kan være det godes fiende" - og i alle de årene jeg har lest innleggene dine på dol så har jeg tenkt at perfeksjonismen din må slite deg ut...

Hvor ofte går du i terapi nå?

Kan godt hende at du ville hatt nytte av hyppigere kontakt, men i såfall burde du kanskje inngå en "ikke-skadings"- avtale. Jeg skrev noe om selvskading til Shadow for noen minutter siden, og det samme tror jeg kanskje du burde tenke over.

Du kan ikke klare ALT, du kan ikke være PERFEKT - men kanskje kan du klare å ikke gi deg helt over til misæren.

Uten å ha så mye forutsetninger for å uttale meg bastant, så tror jeg det er bra for deg å være minst mulig innlagt (med unntak av Modum som vel ikke stimulerer regresjon noe særlig?). Tror også du trenger å oppleve at du har en terapeut som er der i det omfang som du har behov for - og som du kan gjøre klare avtaler med mht hvordan behandlingen skal være.

Noe helt annet: Har du vært på Beitostølen helsesportsenter noen gang? Kanskje du ville hatt godt av å trene fysisk noen uker og ikke tenke så mye på det som er vanskelig?

[Gjest T-Puss]

Hei!

Skriv ned det du ikke tør å si og gi det til psyken! Det gjorde det lettere for meg, i hvert fall :-)

[hvem er jeg?]

Hei frosken!

Jeg har så dårlige erfaringer fra det sykehuset jeg i tilfelle vil bli lagt inn på at jeg ikke ønsker det før jeg MÅ.

Men du har nok egentlig rett i at jeg kanskje ikke kommuniserer så dårlig. For jeg blir temmelig forvirret på hva jeg skal gjøre. Jeg var nok litt upresis da jeg sa jeg var redd for å si noe psykiateren kunne være uenig i. Jeg er rett og slett redd for å overdrive, si noe som kan virke "dramatiserende" eller noe som ikke er faglig korrekt. Vet at særlig det siste er en teit ting å være redd for, da jeg langt i fra er psykiater selv *riste på hodet*.

De hjemme mener jeg burde ha hyppigere terapi. Men selv er jeg usikker. Vet at jeg må ha en eller annen form for hjelp, men det må være noe jeg klarer å samarbeide om uten å bli for utrygg.

Hei Windsong! Jeg har lest noen innlegg av deg tidligere, og jeg lurer på om ikke vi har vært innlagt på samme sykehus og har dårlige erfaringer begge to! Du trenger ikke svare eller si hvilket sykehus det er, men hadde du hatt lyst til å fortelle meg om noen av dine dårlige erfaringer, for jeg sliter med ettervirkninger etter å ha vært på det sykehuset. Hvis du vil svare meg pr mail kan du gjøre det på adr: [email protected]

Håper å høre fra deg. Trenger å utveksle litt erfaringer med noen som har vært på sammen sted. (Men jeg skjønner det hvis du ikke vil altså).

Klem fra en jente

[hvem er jeg?]

Hei Windsong! Jeg har lest noen innlegg av deg tidligere, og jeg lurer på om ikke vi har vært innlagt på samme sykehus og har dårlige erfaringer begge to! Du trenger ikke svare eller si hvilket sykehus det er, men hadde du hatt lyst til å fortelle meg om noen av dine dårlige erfaringer, for jeg sliter med ettervirkninger etter å ha vært på det sykehuset. Hvis du vil svare meg pr mail kan du gjøre det på adr: [email protected]

Håper å høre fra deg. Trenger å utveksle litt erfaringer med noen som har vært på sammen sted. (Men jeg skjønner det hvis du ikke vil altså).

Klem fra en jente

Ser at bare noe ble merket blått i mail adr min, men alt skal være med, også: anonym_