trist

[Gjest trist sjel]

denne hører egentlig ikke hjemme her, men den som ikke vil, trenger ikke å lese..

Jeg føler så stor tomhet i dag.. Føler at livet er meningsløst. Har bare lyst å gråte! Alt er så trist og ensomt.

Jeg trenger noen som kan trøste meg, men jeg tør ikke å fortelle noen hvordan jeg har det. Jeg har ingen nære venner, bare overfladiske vennskap eller klassevenner som jeg ikke ser etter skoletid. Jeg er 20 år og bor alene i trondheim, studerer her.

Der et tungt å komme hjem fra skolen hver dag til tom hybel og være alene resten av kvelden. Jeg har det veldig tøft og føler meg veldig deprimert.

Jeg er kjent for å være jenta med det største smilet og alltid i godt humør, den som alltid stiller opp for andre. Det ingen vet er at jeg alltid har vært sårbar. Jeg gråter for alt og ingenting, både glade og triste ting. Har fått tøffing og stein stempel. Ingenting som sårer meg... Derfor har jeg alltid hatt vanskelig for å fortelle noen når jeg har det tøft. Det føles ikke riktig å ødelegge det bildet alle har av meg.. Mamma sa faktisk i jula at hun ikke skjønte hvordan jeg alltid klarte å være så opptimistisk og i så godt humør hele tiden.. Men det er vel bare en rolle jeg har tatt på meg selv allerede da jeg var bitteliten..

saken er at når jeg blir så deprimert som nå så kommer det så mange vonde tanker i hodet. Jeg er så svak person.. Tåler så lite motgang! Og tenker feil, det vet jeg. Har prøvd å avslutte livet før, og tanken streifer meg alltid når jeg har det som verst. Jeg vet at det ikke er svaret på alt vondt, men det hadde jo vært enkelt for en feiging som meg, som ikke tør å leve med det. men ikke misforstå, har ikke tenkt å avslutte livet. det er bare ønsketenking. er ikke så tøff.

egentlig er det vel bare rot her, på det jeg skriver. men jeg har et stort behov for å fortelle dette til noen i dag. vil at noen skal vite hvordan jeg har det.

takk for at du tok deg tid til å lese dette, det var alt jeg ville.

[Gjest Pricilla]

Nei nei - ikke noe selvmord.... jeg er kanskje (eller var) litt som du beskriver.. Alltid blid og aldri lei meg.. Men ingen kan være sånn, det funker ikke i lengden i hvert fall.

Har fortsatt litt problemer emd å forteller venner og familie at jeg sliter til tider med depresjoner.. men har en veldig god venninne og samboer jeg forteller alt til, det hjelper veldig å lette hjertet! En annen ting som har hjulpet meg veldig er å skrive dagbok.. høres dumt ut, men da får man alt ut av hodet!

Prøv å vis at du kan bli såra du og.. Prøv å fjern den fasaden litt etter litt... Vær heller ærlig.

Vær mer sammen emd de overfldiske vennene dine, noen av dem blir kanskje dine beste venner? Bestevenninna mi var mer enn "drikke/festekompis" enn fortrolig venninne... Nå snakker vi sammen om ALT og er sammen minst en gang i uka + helger.. Er så godt å ha en god venn.

Fortell moren din at du er deprimert.. At du føler deg ensom.. hva med å date av og til?

Er morro å få noe "nytt" inn i livet! Kanskje møter du en for deg?

Ønsker deg lykke til.. vet det er tungt å krabbe seg opp fra bånn, men du kommer opp - og når du gjør det merker du hvor deilig det egetlig er å leve! Stå på! ; )

[Gjest Pricilla]

Jeg har også "positive sider" i dagboka mi. Der skriver jeg alle positive ting folk sier til meg om meg, altså personligheten min...

Høres sikkert kjempeteit ut, men det hjelper faktisk å bla opp på den siden når jeg føler meg mislykka og at jeg ikke har betydning i verden...

Skriver navnet på den som har dagt det og dato.

leste det i et blad tror jeg.. Hvordan føle seg bedre i tunge stunder.. og det hjelper!

[Gjest trist sjel]

Nei nei - ikke noe selvmord.... jeg er kanskje (eller var) litt som du beskriver.. Alltid blid og aldri lei meg.. Men ingen kan være sånn, det funker ikke i lengden i hvert fall.

Har fortsatt litt problemer emd å forteller venner og familie at jeg sliter til tider med depresjoner.. men har en veldig god venninne og samboer jeg forteller alt til, det hjelper veldig å lette hjertet! En annen ting som har hjulpet meg veldig er å skrive dagbok.. høres dumt ut, men da får man alt ut av hodet!

Prøv å vis at du kan bli såra du og.. Prøv å fjern den fasaden litt etter litt... Vær heller ærlig.

Vær mer sammen emd de overfldiske vennene dine, noen av dem blir kanskje dine beste venner? Bestevenninna mi var mer enn "drikke/festekompis" enn fortrolig venninne... Nå snakker vi sammen om ALT og er sammen minst en gang i uka + helger.. Er så godt å ha en god venn.

Fortell moren din at du er deprimert.. At du føler deg ensom.. hva med å date av og til?

Er morro å få noe "nytt" inn i livet! Kanskje møter du en for deg?

Ønsker deg lykke til.. vet det er tungt å krabbe seg opp fra bånn, men du kommer opp - og når du gjør det merker du hvor deilig det egetlig er å leve! Stå på! ; )

har skrevet dagbok før, men jeg er ikke flink til det. skriver det jeg vil tenke, ikke det jeg egentlig tenker. er jo redd for at noen skal lese det en gang. eller egentlig ikke bare det, men det blir bare sånn. vet ikke alltid hva jeg føler.

neida, skal ikke ta noe selvmord, det er bare en ønskedrøm.. er redd for døden, så jeg skal nok holde ut.

fortelle familien nei, har ikke sånt forhold til dem nei, der er det jeg som skal holde humøret oppe... vet det er vanskelig å skjønne, syns det selv også, men sånn er jeg bare. klarer ikke å vise alle svakhetene mine. jeg er tøffingen som alle prøvde å knekke som liten, men ingen klarte det.. det er sånn alle tror det er, og jeg foretrekker det kanskje også.

føles uansett allerede bedre.. takk for tide din!

[Gjest duogduogduogdu]

Kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Jeg har alltid staatt fram som den toffe og sterke i vennegjengen.. Faar ofte hoere: "Er det noen som klarer det, saa er det du" og "Du er saa sterk saa, jeg beundrer deg". "Jeg har bare saa lysst aa skrike ut NEI! hvorfor skal jeg klare alt, jeg er ikke sterk, jeg er like svak som deg?"

Hva med aa snakke med en venninne om det? Eller menge deg med folk fra klassen, slik at du ikke foler deg ensom, naar ensomheten blir borte, blir den negative tankegangen ogsaa borte, og da blir du den glade jenta som alle tror at du er fra for.

[Gjest Pricilla]

har skrevet dagbok før, men jeg er ikke flink til det. skriver det jeg vil tenke, ikke det jeg egentlig tenker. er jo redd for at noen skal lese det en gang. eller egentlig ikke bare det, men det blir bare sånn. vet ikke alltid hva jeg føler.

neida, skal ikke ta noe selvmord, det er bare en ønskedrøm.. er redd for døden, så jeg skal nok holde ut.

fortelle familien nei, har ikke sånt forhold til dem nei, der er det jeg som skal holde humøret oppe... vet det er vanskelig å skjønne, syns det selv også, men sånn er jeg bare. klarer ikke å vise alle svakhetene mine. jeg er tøffingen som alle prøvde å knekke som liten, men ingen klarte det.. det er sånn alle tror det er, og jeg foretrekker det kanskje også.

føles uansett allerede bedre.. takk for tide din!

Kjøp deg en metallkoffert eller hva det heter med lås og lås den inne! Skriv akkuratt hva du føler og tenker... Ikke tenk på hva du BØR føle...