Alene :(

[Gjest 9999]

I klassen min på en høyskole føler jeg meg så alene. Jeg kjenner riktiggnok noen men er det en dag de ikke er på skolen så går jeg alene og det er ikke gøy. Jeg hadde problemer i starten med meg selv (fra før jeg begynte på skolen) og tok kontakt med psyklog 1 år etter at jeg hadde begynt på skolen. I starten hadde vi et opplegg der man skulle bli kjent med folk men da hadde jeg jo problemer og kom ikke langt. Nå går det bedre for meg men det virker som om mange i klassen har blitt venner slik at det er vanskelig for å ikke si umulig å bli kjent med folk så man kan gjøre gruppearbeid og slikt med dem. Jeg går alene på klassefester og har ikke vært på de siste tre. Situasjonen er uholdbar. Har ingen å sitte med eller jobbe sammen med. Jeg kjenner noen men de er så useriøse så jeg er ikke så mye med dem men det er de jeg er avhengig av som dere kunne lese over.

Jeg føler meg så mislykket og er redd for hvordan det skal gå videre i livet. Vurderer å slutte på skolen. Psykologen har hjulpet meg noe men jeg er fremdeles usikker på mye. Alle de andre har venner. De få jeg kjenner har allerede folk de jobber sammen med.

Jeg føler at jeg ikke passer inn sosialt. Det er så dumt siden livet har så mye å by på men jeg vet ikke.

[Gjest starstruck]

Jeg skjønner hvordan du har det, er ikke alltid jeg har kommet i de beste klassene heller. Når det er sånn, så er man på en måte kommet i en vond sirkel, fordi du gidder ikke å ta kontakt pga. at de ikke virker interesserte i noe annet enn deres egne ting, og de får inntrykk av at du ikke vil ha noe med dem å gjøre. Det er bra at du har noen du kan være med, men det er jo ikke noe gøy å vite at du på en måte er avhengig av at de er på skolen...Jeg har ofte bare gitt F i det sosiale og bare dratt for å fullføre skolen liksom. Men noen lure trekk jeg fant ut av etter hvert var at det er best å virke positiv, og på en måte 'bli med på alt'. Melde deg på alt som kan virke interessant o.l. Ikke bare i det som gjelder skolen heller, piff opp fritiden med en ny spennende hobby f.eks. Når det gjelder gruppearbeid, så må en bare hive seg inn i det og bare spørre rett ut om du får være med i en eller annen gruppe. Jeg vil tro at de fleste som går på høyskole er såpass modne at de ikke har noe imot det. Du er der for å gjøre det bra og fullføre... bare du konsentrerer deg om det, og samtidig prøver å tenke positivt, kan ingen stoppe deg! Det er vel ingen skam å komme alene på klassefester, bedre enn å sitte hjemme vel? Hvis det er gøy på festene da.

Husk på, du er ikke den eneste som føler deg alene...

Lykke til!!!

[Gjest 9999]

Jeg skjønner hvordan du har det, er ikke alltid jeg har kommet i de beste klassene heller. Når det er sånn, så er man på en måte kommet i en vond sirkel, fordi du gidder ikke å ta kontakt pga. at de ikke virker interesserte i noe annet enn deres egne ting, og de får inntrykk av at du ikke vil ha noe med dem å gjøre. Det er bra at du har noen du kan være med, men det er jo ikke noe gøy å vite at du på en måte er avhengig av at de er på skolen...Jeg har ofte bare gitt F i det sosiale og bare dratt for å fullføre skolen liksom. Men noen lure trekk jeg fant ut av etter hvert var at det er best å virke positiv, og på en måte 'bli med på alt'. Melde deg på alt som kan virke interessant o.l. Ikke bare i det som gjelder skolen heller, piff opp fritiden med en ny spennende hobby f.eks. Når det gjelder gruppearbeid, så må en bare hive seg inn i det og bare spørre rett ut om du får være med i en eller annen gruppe. Jeg vil tro at de fleste som går på høyskole er såpass modne at de ikke har noe imot det. Du er der for å gjøre det bra og fullføre... bare du konsentrerer deg om det, og samtidig prøver å tenke positivt, kan ingen stoppe deg! Det er vel ingen skam å komme alene på klassefester, bedre enn å sitte hjemme vel? Hvis det er gøy på festene da.

Husk på, du er ikke den eneste som føler deg alene...

Lykke til!!!

Det er sant som du sier. Jeg for min del spiller aktivt fotball og trener en del. Det er bare på skolen at det skurrer. Man begynner å tvile på sine evner og til slutt gjemmer man dem liksom bort. Jeg tenkte på det du skrev om å bytte hobby. Jeg tenkte å bli med på et eller annet sonm passer for en 23 år gammel gutt som liksom vil tvinge meg til å samarbeide med andre. Har du noen forslag?

[Mistera]

Det er sant som du sier. Jeg for min del spiller aktivt fotball og trener en del. Det er bare på skolen at det skurrer. Man begynner å tvile på sine evner og til slutt gjemmer man dem liksom bort. Jeg tenkte på det du skrev om å bytte hobby. Jeg tenkte å bli med på et eller annet sonm passer for en 23 år gammel gutt som liksom vil tvinge meg til å samarbeide med andre. Har du noen forslag?

Har de ikke studentkro eller lignende på stedet?

Det er der forekommer arrangemang som ikke har med alkohol å gjøre slik det går å bli kjent med folk?

Er selv student, og ser det samme som skjer med deg, sjer i min klasse... men da har vi prøvd å få folk med... noen tørr ikke andre gidder bare ikke.... noen tørr ikke svare deg om du spørr engang... jeg syntes dette er leit, for vi kan ikke plage dem heller...

Det er mange i klassen jeg kunne tenke meg å bli kjent med, de virker som ok personer som er like meg, om de tørr å bli kjent... men man kan ikke føre en samtale alene, og man kan ikke "plage" folk heller, da virker det heller som om de ikke vil bli kjent med deg/dere... og da slutter man å ta kontakt med dem...

Det handler om å tørre å ta kontakt, om de ikke vil ha noe med deg å gjøre, så er det jo ikke noe tap for deg, da ville du vel heller ikke hatt dem som venner?

Tro meg jeg har selv vært i situasjonen som din... det handler bare om å tørre å spørre...

Lykke til!

[Gjest 9999]

Har de ikke studentkro eller lignende på stedet?

Det er der forekommer arrangemang som ikke har med alkohol å gjøre slik det går å bli kjent med folk?

Er selv student, og ser det samme som skjer med deg, sjer i min klasse... men da har vi prøvd å få folk med... noen tørr ikke andre gidder bare ikke.... noen tørr ikke svare deg om du spørr engang... jeg syntes dette er leit, for vi kan ikke plage dem heller...

Det er mange i klassen jeg kunne tenke meg å bli kjent med, de virker som ok personer som er like meg, om de tørr å bli kjent... men man kan ikke føre en samtale alene, og man kan ikke "plage" folk heller, da virker det heller som om de ikke vil bli kjent med deg/dere... og da slutter man å ta kontakt med dem...

Det handler om å tørre å ta kontakt, om de ikke vil ha noe med deg å gjøre, så er det jo ikke noe tap for deg, da ville du vel heller ikke hatt dem som venner?

Tro meg jeg har selv vært i situasjonen som din... det handler bare om å tørre å spørre...

Lykke til!

Takk for det positive svaret ditt. Jeg vet ikke jeg hva jeg skal gjøre med det. Skal jeg slutte på skolen, eller hva?

Det er så vanskelig og jeg føler meg så alene der borte.

Det er så flaut at en gutt på 23 har slike problemer.

[Mistera]

Takk for det positive svaret ditt. Jeg vet ikke jeg hva jeg skal gjøre med det. Skal jeg slutte på skolen, eller hva?

Det er så vanskelig og jeg føler meg så alene der borte.

Det er så flaut at en gutt på 23 har slike problemer.

Det er ikke flaut i det hele tatt, du er ikke alene om å ha det problemet... det er ingen grunn til å slutte, da er det bare du som taper på det...

Jeg vet det er vanskelig å ta kontakt, kansje du skulle begynne å ta kontakt sammen med de du allerede kjenner i klassen, slik får også de flere venner...

Det er litt lettere å bli kjent når man har noen man er "litt" trygg på.

Noen i klassen min klager over at de har blitt kjent med feil folk... at de ikke trives i gjengen og tok feil av folk, de greier heller ikke å bli kjent med nye folk fordi de allerede har "valgt" side..... tror de... men det er ikke værre enn å ta kontakt... Vedder på det er flere i klassen din som syntes det samme...

Synst det er leit at du kjenner deg ensom, så jeg håper du snart får det bedre...

Lykke til

[Gjest 9999]

Det er ikke flaut i det hele tatt, du er ikke alene om å ha det problemet... det er ingen grunn til å slutte, da er det bare du som taper på det...

Jeg vet det er vanskelig å ta kontakt, kansje du skulle begynne å ta kontakt sammen med de du allerede kjenner i klassen, slik får også de flere venner...

Det er litt lettere å bli kjent når man har noen man er "litt" trygg på.

Noen i klassen min klager over at de har blitt kjent med feil folk... at de ikke trives i gjengen og tok feil av folk, de greier heller ikke å bli kjent med nye folk fordi de allerede har "valgt" side..... tror de... men det er ikke værre enn å ta kontakt... Vedder på det er flere i klassen din som syntes det samme...

Synst det er leit at du kjenner deg ensom, så jeg håper du snart får det bedre...

Lykke til

:-)

Takk for oppmerksomheten. Jeg vet ikke om andre men det virker som om jeg er den som er alene. Jeg kan ikke se flere i klassen som er alene men det er mulig at jeg ikke ser dem fordi jeg er så fokusert på meg selv. Jeg kjenner riktignok noen ja. Men med en gang det er snakk om gruppearbeid så er det ingen av de som spør meg så det virker som om folk tror at jeg ikke kan noe. Jeg vet ikke hva jeg skal tenke eller si. Jeg må jo komme til å bli en utrolig elendig far når den tid kommer. Hvem jente vil vel ha en slik usikker gutt?

[Mistera]

:-)

Takk for oppmerksomheten. Jeg vet ikke om andre men det virker som om jeg er den som er alene. Jeg kan ikke se flere i klassen som er alene men det er mulig at jeg ikke ser dem fordi jeg er så fokusert på meg selv. Jeg kjenner riktignok noen ja. Men med en gang det er snakk om gruppearbeid så er det ingen av de som spør meg så det virker som om folk tror at jeg ikke kan noe. Jeg vet ikke hva jeg skal tenke eller si. Jeg må jo komme til å bli en utrolig elendig far når den tid kommer. Hvem jente vil vel ha en slik usikker gutt?

Vet du, selv om jeg er en oppgående, utadvendt jente som prater med alt og alle (nå ja..) har masse venner og er godt likt, så er ikke jeg heller med på noen kollokvie gruppe... men det er fler i klassen min som ikke er det, kansje pga at alle ikke bor i området... grunnen til at jeg ikke er det... jeg er for flink sier de...(jeg har bare lest litt)de føler at de kan komme til kort, jeg prater for mye i timene, grunnen ingen andre gjør det, det blir kjedelig med BARE foreleser og ingen diskusjoner...

Jeg får ikke være med fordi jeg er for flink!!! Første gang EVER for meg...

[Gjest 9999]

Vet du, selv om jeg er en oppgående, utadvendt jente som prater med alt og alle (nå ja..) har masse venner og er godt likt, så er ikke jeg heller med på noen kollokvie gruppe... men det er fler i klassen min som ikke er det, kansje pga at alle ikke bor i området... grunnen til at jeg ikke er det... jeg er for flink sier de...(jeg har bare lest litt)de føler at de kan komme til kort, jeg prater for mye i timene, grunnen ingen andre gjør det, det blir kjedelig med BARE foreleser og ingen diskusjoner...

Jeg får ikke være med fordi jeg er for flink!!! Første gang EVER for meg...

Det er bedre det, du vet ihvertfall hva du vil og er sikker. Du kan noe og det er bra for deg fordi det øker selvbildet og selvtilliten. Du har jo ikke noe problem i forhold til meg. Du trenger bare å komme i gruppe med like flinke folk og få toppkarakterer.

Jeg derimot har en lang vei å gå. Ikke det at jeg synes synd på meg selv men noe er galt. Fryktelig galt. Jeg trodde at samtalene med psykologen hjalp men de hjalp bare for noen ting. Dette er et megaproblem. Har gjort de siste eksamene alene og det er ikke gøy.

[Mistera]

Det er bedre det, du vet ihvertfall hva du vil og er sikker. Du kan noe og det er bra for deg fordi det øker selvbildet og selvtilliten. Du har jo ikke noe problem i forhold til meg. Du trenger bare å komme i gruppe med like flinke folk og få toppkarakterer.

Jeg derimot har en lang vei å gå. Ikke det at jeg synes synd på meg selv men noe er galt. Fryktelig galt. Jeg trodde at samtalene med psykologen hjalp men de hjalp bare for noen ting. Dette er et megaproblem. Har gjort de siste eksamene alene og det er ikke gøy.

Nå ja har jeg det bedre... Jeg var selv slik som deg, men du er ikke mere en 23 år, jeg er 28, og har forandret meg kollosalt etter fyllte 25...

Det handler bare om å akseptere ting slik de er, og om du ikke greier å gjøre noe med det selv så er det ingen som gjør noe med det! det er det som er greia... grunnen til at jeg er flink på skolen er fordi sosiologi og samfunn fenger meg, samme med statsvitenskap, det intresserer meg , derfor lærer jeg mer! og kommer meg lenger...

Det er et stoooort steg for meg å få den statusen jeg nå har fått på skolen, som flink...

Jeg som hele barneog ungdomskolen ble mobbet og utstøtt for... ja for visse grunner som ikke var min feil...Jeg fikk alltid slengt etter meg hvor lite flink jeg var både fra lærer og elever, hadde/har leseogskrivevansker...

Det samme med videregående...

Det er godt for selvtilliten min ja, men det betyr ikke at jeg har mye... Det er noe jeg jobber med...

MEN jeg har JOBBET med de tingene du sliter med idag, men jeg har vært på samme plassen så altfor lenge, så for noen år siden bestemte jeg meg for at det var nok!

å prate med psykologen sin kan jo hjelpe men det er du som må gjøre noe med det!

Ønsker deg bare lykke til, jeg VET at det på ingen måte er enkelt... men det er dessverre bare du som kan gjøre noe med det!

[Gjest 9999]

Nå ja har jeg det bedre... Jeg var selv slik som deg, men du er ikke mere en 23 år, jeg er 28, og har forandret meg kollosalt etter fyllte 25...

Det handler bare om å akseptere ting slik de er, og om du ikke greier å gjøre noe med det selv så er det ingen som gjør noe med det! det er det som er greia... grunnen til at jeg er flink på skolen er fordi sosiologi og samfunn fenger meg, samme med statsvitenskap, det intresserer meg , derfor lærer jeg mer! og kommer meg lenger...

Det er et stoooort steg for meg å få den statusen jeg nå har fått på skolen, som flink...

Jeg som hele barneog ungdomskolen ble mobbet og utstøtt for... ja for visse grunner som ikke var min feil...Jeg fikk alltid slengt etter meg hvor lite flink jeg var både fra lærer og elever, hadde/har leseogskrivevansker...

Det samme med videregående...

Det er godt for selvtilliten min ja, men det betyr ikke at jeg har mye... Det er noe jeg jobber med...

MEN jeg har JOBBET med de tingene du sliter med idag, men jeg har vært på samme plassen så altfor lenge, så for noen år siden bestemte jeg meg for at det var nok!

å prate med psykologen sin kan jo hjelpe men det er du som må gjøre noe med det!

Ønsker deg bare lykke til, jeg VET at det på ingen måte er enkelt... men det er dessverre bare du som kan gjøre noe med det!

Det er sant. Jeg har tatt noen oppgjør med det jeg sleit mest med, dårlige venner. De har jeg gradvis kuttet ut. Videre så ser jeg mye mer positivt på livet. Men det er noen brikker som må legges før det er helt i orden.

Men vi får se. Om jeg blir 30 og fremdeles sliter med dette så har jeg mislykkes.

[Gjest en som kjenner seg igjen]

:-)

Takk for oppmerksomheten. Jeg vet ikke om andre men det virker som om jeg er den som er alene. Jeg kan ikke se flere i klassen som er alene men det er mulig at jeg ikke ser dem fordi jeg er så fokusert på meg selv. Jeg kjenner riktignok noen ja. Men med en gang det er snakk om gruppearbeid så er det ingen av de som spør meg så det virker som om folk tror at jeg ikke kan noe. Jeg vet ikke hva jeg skal tenke eller si. Jeg må jo komme til å bli en utrolig elendig far når den tid kommer. Hvem jente vil vel ha en slik usikker gutt?

En usikker jente, kanskje?

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver... Jeg pleide å hate grupparbeid fordi jeg visste at jeg kom til å bli sittende alene, med mindre jeg kastet meg på en gruppe. Det var ikke gøy å måtte spørre om å få være med på gruppa gang etter gang. Jeg følte meg bare dummere og dummere.

Nå var dette riktig nok på videregående (gikk ut der fra i år). Har hatt flaks på høyskolen og nå er gruppearbeid en fryd selv om det er lite av det...

Her på skolen har vi hatt revy, kanskje det er tingen? Da blir man ofte kjent med mange..

Jeg vet det er vanskelig å bli kjent med andre når det virker som om de har venner nok. Men man kan aldri få for mange venner! (mener nå jeg da)

Lykke til videre.Håper du får det bedre på skolen.

Hilsen