NHD/andre: Tids-/eksistensiell grubling-medisiner?

[Jake1365380469]

Har det siste året slitt med mye grubling angående tiden, livet osv. Har skrevet om dette flere ganger tidligere, her på forumet. Psykologen min mener det ikke er tvangstanker, mere en slags bekymring/grubling. Dette uroer meg, iform av vondt i magen.Det er slitsomt. Jeg føler tankene er tilstede mer eller mindre konstant, uavhengig av evt. depresjon eller angst. Det dreier seg om livet, døden, aldring, hva tid er osv...

Jeg har brukt cipramil, cipralex og efexor mot angsten og depresjon. Har hele tiden gått til samtaler ukentlig. Men finnes det egentlig noen medisin eller annen behandling som kan fungere på disse tankene?

NHD eller andre med erfaringer; Jeg takker for alle svar!

Med vennlig hilsen

[Gjest tod]

Har dette vært behandla head-on i terapien - dvs. har dere konkret snakka om hva det innebærer å være i live, dvs. at man en gang skal dø?

Jeg leste dette i ei bok ("Bueskytingens kunst", eller noe), fritt etter hukommelsen:

En fyr oppsøkte en zen-mester fordi han ville lære seg zen. Zen-mesteren så på ham og sa:

"Hvorfor kommer du til meg? Du er allerede zen-mester. Hvordan har det seg?"

"Jeg veit ikke," sa fyren. "Det eneste jeg kan komme på er at jeg i lang tid var veldig opptatt av døden og tida som gikk, og jeg grubla veldig over det. Jeg kom aldri fram til noe svar, men til slutt hadde jeg grubla så mye på det at det ikke interesserte meg lenger, og jeg slutta å tenke på det."

"Aha!" sa zen-mesteren. "Det forklarer det hele."

[ulva]

Kanskje du skulle snakke med en prest eller en filosof? Kanskje det kan gi deg litt mer ro å virkelig få diskutert disse tingene med noen som er "profesjonelle" på området liv-død-tid-univers.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Er ikke dette tvang?

Jeg tror de medisinene du har fått er blant de beste. Men har dosene vært høye nok?

[Jake1365380469]

Er ikke dette tvang?

Jeg tror de medisinene du har fått er blant de beste. Men har dosene vært høye nok?

Takk for svar, NHD.

Jeg bruker 375 mg efexor, og 15 mg remeron s om kvelden.

Ved 300 mg efexor, viste blodprøven at jeg lå lavt i ref. området. (ca 600)

Er det en mulighet å øke ytterligere? (i samsvar med lege)

Mvh

[Gjest cerruti 1881]

Hei!

Vil bare si at jeg kjenner meg så utrolig godt igjen i hva du skriver.

[Jake1365380469]

Hei!

Vil bare si at jeg kjenner meg så utrolig godt igjen i hva du skriver.

Gjør du? Hvordan arter dette seg for deg? Kan du fortelle litt om det? Og om du får medisiner og/eller samtaleterapi? Hadde satt stor pris på det!

[Gjest cerruti 1881]

Har dette vært behandla head-on i terapien - dvs. har dere konkret snakka om hva det innebærer å være i live, dvs. at man en gang skal dø?

Jeg leste dette i ei bok ("Bueskytingens kunst", eller noe), fritt etter hukommelsen:

En fyr oppsøkte en zen-mester fordi han ville lære seg zen. Zen-mesteren så på ham og sa:

"Hvorfor kommer du til meg? Du er allerede zen-mester. Hvordan har det seg?"

"Jeg veit ikke," sa fyren. "Det eneste jeg kan komme på er at jeg i lang tid var veldig opptatt av døden og tida som gikk, og jeg grubla veldig over det. Jeg kom aldri fram til noe svar, men til slutt hadde jeg grubla så mye på det at det ikke interesserte meg lenger, og jeg slutta å tenke på det."

"Aha!" sa zen-mesteren. "Det forklarer det hele."

Hei!

Føler at dette er et emne som det er vanskelig å skrive "ordentlig" om... Vanskelig å forklare med skrift hvilke tanker og følelser som svirrer rundt. Det er noe som skulle hatt en naturlig plass i "den gode samtalen" Dog, inntrer denne sjelden i det daglige liv... Ei heller er det lett å blottlegge alle disse underlige følelsene rundt begrepet tid...

Jeg har fulgt innleggene dine, og jeg har sjelden kjent meg så godt igjen i en annens ord.

Jeg har gått i jevnlig terapi i et drøyt år. Prøvde fontex, men uten ønsket effekt. Er nå på opptrapping av aurorix. Behandleren min ville jeg skulle begynne med efexor, men jeg er redd for vektøkning.I tillegg går det med en del stil nocht og valium.

Føler behandleren min ikke helt forstår denne tidsgrublingen, men ser den som et ledd i depresjonen. Heller ikke blant mine nærmeste møter jeg noe forståelse. Mer kommentarer om at "sånn er det," "livets gang," "å, herregud er det noe å tenke på.." Derfor blir gjerne grublingen noe jeg bærer på alene. Opplever tankene som tvangstanker.

Skriver gjerne mer om hvilke tanker jeg gjør meg rundt tiden på et senere tidspunkt... Er så sliten akkurat nå. Men det ulva foreslo synes jeg kunne vært en god ide.. Det er bare det å finne en med riktig innstilling og menneskekunnskapen..

[favn]

Les vekselvis den tyske filosofen Martin Heidegger og noe som problematiserer disse tingene på et annet plan, tidlig Hamsun eller hans Gjengrodde stier? Eller hvorfor ikke Jorge Luis Borges?

[Jake1365380469]

Hei!

Føler at dette er et emne som det er vanskelig å skrive "ordentlig" om... Vanskelig å forklare med skrift hvilke tanker og følelser som svirrer rundt. Det er noe som skulle hatt en naturlig plass i "den gode samtalen" Dog, inntrer denne sjelden i det daglige liv... Ei heller er det lett å blottlegge alle disse underlige følelsene rundt begrepet tid...

Jeg har fulgt innleggene dine, og jeg har sjelden kjent meg så godt igjen i en annens ord.

Jeg har gått i jevnlig terapi i et drøyt år. Prøvde fontex, men uten ønsket effekt. Er nå på opptrapping av aurorix. Behandleren min ville jeg skulle begynne med efexor, men jeg er redd for vektøkning.I tillegg går det med en del stil nocht og valium.

Føler behandleren min ikke helt forstår denne tidsgrublingen, men ser den som et ledd i depresjonen. Heller ikke blant mine nærmeste møter jeg noe forståelse. Mer kommentarer om at "sånn er det," "livets gang," "å, herregud er det noe å tenke på.." Derfor blir gjerne grublingen noe jeg bærer på alene. Opplever tankene som tvangstanker.

Skriver gjerne mer om hvilke tanker jeg gjør meg rundt tiden på et senere tidspunkt... Er så sliten akkurat nå. Men det ulva foreslo synes jeg kunne vært en god ide.. Det er bare det å finne en med riktig innstilling og menneskekunnskapen..

Fint at du svarte. Jeg sliter også med å få andre til å forstå hvorfor jeg sliter med disse tankene, og at de er forferdelig slitsomme. Men siden jeg ikke hadde disse tankene før (før i fjor, da begynte det) kan jeg egentlig forstå at andre stusser med det, det hadde jeg nok også gjort den gang-før tankene kom.

Så vidt jeg husker slo tankene ut samtidig med en vond depesjon jeg opplevde. Da var jeg langt nede. Tankene er fremdeles like mye til stede, men jeg er ikke på langt nær så deprimert lengre. Det går OK nå for tiden. (selv om tankene er tilstede ...)

Psykiateren min mente først det var tvang, men lurer nå på om det er mere en slags depresiv grubling. Hvem vet? Ikke jeg. Slitsomt er det ihvertfall.

Det er uansett viktig å passe på å ikke gjøre ting som kan forverre tankene, og uroen/redselen omkring dem. For meg betyr det å ikke sove hverken for mye eller lite, forsiktig med alkohol, spise regelmessig, drikke mest mulig kaffe(koffein), og "leve rolig" ; altså prøve å ikke stresse, eller sette meg i stressende situasjoner. Å være alene mye er ikke bra!! Det er også viktig for meg å kunne dele dette med noen jeg stoler på, ikke sitte alene og gruble for mye!

Håper dette var forståelig, det ble litt langt og omstendelig, men.....

Håper det går bedre med deg!

Skriv for all del tilbake!

med vennlig hilsen

[Jake1365380469]

Hei!

Føler at dette er et emne som det er vanskelig å skrive "ordentlig" om... Vanskelig å forklare med skrift hvilke tanker og følelser som svirrer rundt. Det er noe som skulle hatt en naturlig plass i "den gode samtalen" Dog, inntrer denne sjelden i det daglige liv... Ei heller er det lett å blottlegge alle disse underlige følelsene rundt begrepet tid...

Jeg har fulgt innleggene dine, og jeg har sjelden kjent meg så godt igjen i en annens ord.

Jeg har gått i jevnlig terapi i et drøyt år. Prøvde fontex, men uten ønsket effekt. Er nå på opptrapping av aurorix. Behandleren min ville jeg skulle begynne med efexor, men jeg er redd for vektøkning.I tillegg går det med en del stil nocht og valium.

Føler behandleren min ikke helt forstår denne tidsgrublingen, men ser den som et ledd i depresjonen. Heller ikke blant mine nærmeste møter jeg noe forståelse. Mer kommentarer om at "sånn er det," "livets gang," "å, herregud er det noe å tenke på.." Derfor blir gjerne grublingen noe jeg bærer på alene. Opplever tankene som tvangstanker.

Skriver gjerne mer om hvilke tanker jeg gjør meg rundt tiden på et senere tidspunkt... Er så sliten akkurat nå. Men det ulva foreslo synes jeg kunne vært en god ide.. Det er bare det å finne en med riktig innstilling og menneskekunnskapen..

Jeg mente selvfølgelig MINST mulig kaffe/koffein.....Ble litt skrivefeil, ja...

[Jake1365380469]

Hei!

Vil bare si at jeg kjenner meg så utrolig godt igjen i hva du skriver.

Hei! Jeg ville bare si at det er svært individuelt hvorvidt vektøkning kan forekomme av efexor. Jeg opplever det ikke. Men jeg la på meg med remeron. Efexoren har fungert veldig bra på depresjonen min. Iflg psykiateren min er det uansett ikke medisinen i seg selv man legger på seg av, men appetitten øker pga at følerne for sult/metthet blir "forstyrret", eller noe i den retningen....

Jeg mener du bør vurdere bytte av medisin, hvis du ikke har gjort det.... Men det er jo veldig individuelt hva som fungerer for hvem...

[Gjest trassasa]

Kanskje du skulle snakke med en prest eller en filosof? Kanskje det kan gi deg litt mer ro å virkelig få diskutert disse tingene med noen som er "profesjonelle" på området liv-død-tid-univers.

En kamerat av meg gikk til Arne Næss sr for å snakke om sine negative tanker om livet, tiden mennesket osv. Næss satt og hørte på og sa ting som "Fortsett å tenke slik", "Der har du et poeng", "Ja, riktig" osv.

Kameraten min har dessverre mistet helt grepet om virkeligheten nå. Halusinasjoner og stemmer.

Men jeg tror ikke det var Næss sin feil.

Konklusjon: Snakk med noen. Det er som man ser av denne tråden flere som tenker samme ting.