Hunde-, og kattemennesker

[Ulv I Faarikaal]

*lol* Høres skummelt ut..

En skummel inntrenger (en tenåring på vei til skolen) ble revet overende og rundsleiket av to "vakthunder", han gikk aldri den veien mer. Spesielt siden han måtte tilkalle hjelp for å få tilbake lua si.

[damedame]

Liker søte puser på to ben

[Gjest lis@bet]

Hundemennesker liker å ta seg av naive vesener som er glade hele tiden, uansett tid på døgnet. De liker å være aktive, er mye ute. De er selv ganske jevne i humøret, snille og lune mennesker som liker å plukke opp møkk etter andre.

Kattemennesker er mer bedagelig anlagt, gidder ikke alltid gjøre det som kreves av dem, har humørsvingninger og sitter gjerne med beina på bordet med en pose smågodt i fanget istedet for å lage middag. Gidder ikke stå på pinne for noen.

Jeg er kattemenneske. :-)

[Gjest lis@bet]

Jeg er hundemenneske. Har alltid hatt hunder, og har stadig besøk av kjøter`n til moren min som jeg passer mens hun er på sykehuset. Et råskinn av et monster, skremmer bort alt som er! Ta en titt på`n.

http://www.srm.net/pixz/images/1/15089_5f2a0.jpg

De der knekker bare man omtrent ser på den. Men de kan bite fra seg.. Og fy for en ånde de får med all tannsteinen de produserer. ;-)

[Tornerose]

Hundemennesker liker å ta seg av naive vesener som er glade hele tiden, uansett tid på døgnet. De liker å være aktive, er mye ute. De er selv ganske jevne i humøret, snille og lune mennesker som liker å plukke opp møkk etter andre.

Kattemennesker er mer bedagelig anlagt, gidder ikke alltid gjøre det som kreves av dem, har humørsvingninger og sitter gjerne med beina på bordet med en pose smågodt i fanget istedet for å lage middag. Gidder ikke stå på pinne for noen.

Jeg er kattemenneske. :-)

Jeg vil ikke påstå at det er fordi man ikke liker å gjøre det som forventes av en. Jeg vil vel heller si at, for min del i allefall, det er fordi jeg vil gjøre ting når _jeg selv_ ønsker det. Jeg vil gå tur når _jeg_ har lyst, ikke klokka 6 om morgenen i regn og torden fordi hunden står og maser. ;-)

[SierDuDet]

Jeg er Spider-Man.

Men hvis du lurer på om jeg liker katter eller hunder best, så er svaret definitivt hunder.

[toci]

Krangler du med hunden din du da?

Jeg krangler MASSE med hunden min, ja.. Eller jeg liker å tenke sånn at det er han som krangler med meg.

[Gemini]

Jeg krangler MASSE med hunden min, ja.. Eller jeg liker å tenke sånn at det er han som krangler med meg.

Hva slags hund har du da?

Vi har en herlig unghund av rasen hovawart (en ganske sjelden rase, se hovawart.no om du vil).

[toci]

Hva slags hund har du da?

Vi har en herlig unghund av rasen hovawart (en ganske sjelden rase, se hovawart.no om du vil).

Jeg har en blanding av schäefer og labrador. Han blir ett år i februar, er utroooolig søt, men desverre en "mental case" av de sjeldne.. )

[Gemini]

Jeg har en blanding av schäefer og labrador. Han blir ett år i februar, er utroooolig søt, men desverre en "mental case" av de sjeldne.. )

Mental case - på hvilken måte?

Vår unghund er en ganske livlig og vilter "kar" - som til tider kan være en utfordring, men vi ser heldigvis framskritt. Han har litt å slekte på, og rasen blir sent "voksne", så vi får nok en roligere hund etter hvert... :-)

[toci]

Mental case - på hvilken måte?

Vår unghund er en ganske livlig og vilter "kar" - som til tider kan være en utfordring, men vi ser heldigvis framskritt. Han har litt å slekte på, og rasen blir sent "voksne", så vi får nok en roligere hund etter hvert... :-)

Jeg overdriver kanskje litt, må jeg innrømme, men er rimelig irritert og oppgitt over kreket vårt for tiden. Han blir nok sent voksen han her også, og er VELDIG vilter og leken og yr. Veldig voldsom, utrolig sosial, og veldig snill, men det blir litt for mye av ham. Det er en plage når vi har besøk eller skal på besøk til noen, for det er ikke mulig å roe ham ned. I tillegg opponerer han noe voldsomt mot meg, og det sliter på meg, fordi det er jeg som har ham mest, det er jeg som er hjemme på dagene. Han lyder mannen min (etter langvarig og veldig streng "dressur") og uansett hva jeg gjør, blir jeg ikke like streng og like autoritær som mannen min. Dermed bryr han seg overhodet ikke om hva jeg har å si. Det sliter. Jeg må innrømme at jeg har gitt litt opp i det siste, så akkurat nå kan jeg bare klandre meg selv.

Jeg har funnet ut at han antageligvis har AD/HD... finnes det hos hunder?? ) Han har liksom ingen grenser. Vi prøver å sosialisere ham med andre hunder, men det ender med slossing, hver gang. Han blir rett og slett for ivrig. Han underkaster seg med en gang, og så varer det omtrent to sekunder før han hopper all over the place, og til slutt blir de andre hundene så irritert at de biter/glefser. Han har fått noen sår og flenger etterhvert. Og ettersom tiden går, er det færre og færre som vil la sine hunder leke med ham... hehe.. kan ikke FORSTÅ hvorfor!

Litt syting dette. Han er verdens søteste hund når vi er alene inne. Når jeg skal gå på tur med ham, blir det alltid omvendt. Han er snart 30 kg rene muskler, og eier ingen respekt for meg. Når vi møter andre mennesker er det et helvete. Når vi møter andre hunder er det to helveter på en gang.

Jeg vurderer seriøst omplassering på ham etterhvert. Men det er liksom litt for "enkelt".

Det ble masse hundesyting på deg, Gemini. Men du spurte jo.. )

[Gemini]

Jeg overdriver kanskje litt, må jeg innrømme, men er rimelig irritert og oppgitt over kreket vårt for tiden. Han blir nok sent voksen han her også, og er VELDIG vilter og leken og yr. Veldig voldsom, utrolig sosial, og veldig snill, men det blir litt for mye av ham. Det er en plage når vi har besøk eller skal på besøk til noen, for det er ikke mulig å roe ham ned. I tillegg opponerer han noe voldsomt mot meg, og det sliter på meg, fordi det er jeg som har ham mest, det er jeg som er hjemme på dagene. Han lyder mannen min (etter langvarig og veldig streng "dressur") og uansett hva jeg gjør, blir jeg ikke like streng og like autoritær som mannen min. Dermed bryr han seg overhodet ikke om hva jeg har å si. Det sliter. Jeg må innrømme at jeg har gitt litt opp i det siste, så akkurat nå kan jeg bare klandre meg selv.

Jeg har funnet ut at han antageligvis har AD/HD... finnes det hos hunder?? ) Han har liksom ingen grenser. Vi prøver å sosialisere ham med andre hunder, men det ender med slossing, hver gang. Han blir rett og slett for ivrig. Han underkaster seg med en gang, og så varer det omtrent to sekunder før han hopper all over the place, og til slutt blir de andre hundene så irritert at de biter/glefser. Han har fått noen sår og flenger etterhvert. Og ettersom tiden går, er det færre og færre som vil la sine hunder leke med ham... hehe.. kan ikke FORSTÅ hvorfor!

Litt syting dette. Han er verdens søteste hund når vi er alene inne. Når jeg skal gå på tur med ham, blir det alltid omvendt. Han er snart 30 kg rene muskler, og eier ingen respekt for meg. Når vi møter andre mennesker er det et helvete. Når vi møter andre hunder er det to helveter på en gang.

Jeg vurderer seriøst omplassering på ham etterhvert. Men det er liksom litt for "enkelt".

Det ble masse hundesyting på deg, Gemini. Men du spurte jo.. )

Hehe - det hørtes veldig kjent ut, særlig det med vilterhet, veldig sosial osv., selv om jeg faktisk tror "kreket" ditt overgår vårt... :-) Men de har absolutt sitt til felles. Og det ER slitsomt til tider...

Jeg vil bare si, hold ut, ikke gi opp selv om det er en pest og plage å stå midt oppe i kaoset. Sander er nå 19 mnd. og det HAR blitt bedre! Vi (dvs. mannen min...) gikk på lydighetskurs i høst, mest for å lære å fungere også med andre hunder tilstede, for han har kunnet mange lydighetselementer lenge, men så glipper det når det er folk eller andre hunder i nærheten... Det HAR som sagt blitt bedre, delvis pga alder/modenhet og delvis pga trening og vår utholdenhet og konsekvensfasthet. Også i forhold til å omgås små barn på en akseptabel (mer rolig) måte, og han tar faktisk hensyn når folk er syke/skadet. Så - bit tenna sammen!

Bor dere på den ene eller andre kanten av landet nå forresten? Hvis dere bor i Oslo-området, så kunne hundene våre kanskje kunne møttes en gang? Kanskje de hadde fått litt mer "jevnbyrdig" lekepartner?

[toci]

Hehe - det hørtes veldig kjent ut, særlig det med vilterhet, veldig sosial osv., selv om jeg faktisk tror "kreket" ditt overgår vårt... :-) Men de har absolutt sitt til felles. Og det ER slitsomt til tider...

Jeg vil bare si, hold ut, ikke gi opp selv om det er en pest og plage å stå midt oppe i kaoset. Sander er nå 19 mnd. og det HAR blitt bedre! Vi (dvs. mannen min...) gikk på lydighetskurs i høst, mest for å lære å fungere også med andre hunder tilstede, for han har kunnet mange lydighetselementer lenge, men så glipper det når det er folk eller andre hunder i nærheten... Det HAR som sagt blitt bedre, delvis pga alder/modenhet og delvis pga trening og vår utholdenhet og konsekvensfasthet. Også i forhold til å omgås små barn på en akseptabel (mer rolig) måte, og han tar faktisk hensyn når folk er syke/skadet. Så - bit tenna sammen!

Bor dere på den ene eller andre kanten av landet nå forresten? Hvis dere bor i Oslo-området, så kunne hundene våre kanskje kunne møttes en gang? Kanskje de hadde fått litt mer "jevnbyrdig" lekepartner?

Vi bor i Bergen nå, men vi er da i Oslo i tide og utide også.. ) Kanskje vi kan få det til en gang?

Joda, jeg holder nok ut. Jeg har vært gjennom en del sånne "nå blir det omplassering"-tankeperioder tidligere, til tross for at kreket enda ikke er ett år (to uker til). Jeg ser jo at mannen min har fått kontroll, og har derfor troen på at det kan skje mirakler for meg også.. men han har vært FRYKTELIG streng med kreket, og jeg har rett og slett problemer med å være like fysisk. Ikke på den måten at han er mishandlet på noen måte, men mannen min løfter hele bikkja, legger den i bakken og "setter seg oppå" hvis han klikker.. Jeg har problemer med det rent fysisk, og det blir derfor bare et patetisk forsøk som ikke ligner noenting. Og jeg vedder på at bikkja ler inni seg hver gang jeg prøver.. hehe...

Men takk for oppmuntring. Får bare bite tenna sammen, og gyve løs på`n! )

mvh

[Gemini]

Vi bor i Bergen nå, men vi er da i Oslo i tide og utide også.. ) Kanskje vi kan få det til en gang?

Joda, jeg holder nok ut. Jeg har vært gjennom en del sånne "nå blir det omplassering"-tankeperioder tidligere, til tross for at kreket enda ikke er ett år (to uker til). Jeg ser jo at mannen min har fått kontroll, og har derfor troen på at det kan skje mirakler for meg også.. men han har vært FRYKTELIG streng med kreket, og jeg har rett og slett problemer med å være like fysisk. Ikke på den måten at han er mishandlet på noen måte, men mannen min løfter hele bikkja, legger den i bakken og "setter seg oppå" hvis han klikker.. Jeg har problemer med det rent fysisk, og det blir derfor bare et patetisk forsøk som ikke ligner noenting. Og jeg vedder på at bikkja ler inni seg hver gang jeg prøver.. hehe...

Men takk for oppmuntring. Får bare bite tenna sammen, og gyve løs på`n! )

mvh

Skjønner at det kan være vanskelig når dere irettesetter han så veldig forskjellig ja. Men det er vel aller viktigst å være konsekvent, og bruke stemmen aktivt kanskje (mørk & bestemt, eller lys og rosende osv.).

Sander er også en håndfull og "tar av" såpass kraftig at han også må "nedlegges" innimellom. Annen fysisk irettesettelse fungerer overhodet ikke, og han er utrolig selvstendig, sta og viljesterk... (Rasen er kjent for slike egenskaper...) Selv om jeg har overvekt og vonde knær & ankler så klarer jeg heldigvis å gjøre det som trengs. Det er mye snakk om teknikk tror jeg. Forresten er de ganske like av størrelse også, i alle fall vektmessig, Sander veier vel ca 35 kg nå tror jeg. Og er 69-70 cm høy (mankehøyde).

Hm - vi blir kanskje litt vel interne her nå, så om du vil "prate" mer hund så kan vi kanskje gå over til mail? [email protected] er mailadr min.