Mannen min har hemmelig passord?!

[Gjest Frida78]

Vi har kjent hverandre i 10 år og vært gift over 4. Snart har vi 2 barn. Jeg likte før å sende kort og gikk rett inn på hans hotmail for å se hvordan og om han fikk det Men det er flere mnd siden. I sommer skjedde det noe. Noe som jeg hadde mistanke om. Men hele greia er usannsynlig nå. Jeg tok han tilbake og nå har han skiftet passord? Jeg satt og tuklet med pc'n og han var logget inn på msn. Han satt og sendte melding på melding.. Så jeg skulle være så luuur og logge meg med hans brukernavn og passord slikt at han fikk opp ett vindu hvor det stod at han på en måte ble "kastet ut" HEHEEH! Men der og da fant jeg ut at han hadde nytt passord og ble trist igjen... Hva tenker jeg? Hva skal jeg tro? Jeg konfronterte han med det og han sa at det var for å sjekke meg??? Hvordan da? Jo for å se om jeg gikk inn og sjekket mail... Jeg har email jeg og men ikke hemmelig for min mann. Ingenting å skjule har jeg. Nå har det gått snart ei uke. Det tar ikke så innpå meg. Det bare får meg til å tenke usikkert og masse rart. Er gravid i 33 uke sikkert derfor... Hva synes du?

[Gjest Uglemor]

Mannen min og jeg har hver vår e-post med passord som er ukjent for hverandre. Forstår ikke helt hva som er suspekt med det? Vi har ikke noe å skjule for hverandre, men å sniklese andres e-post blir omtrent som å åpne andres private brev, syns jeg. La ham ha e-posten sin i fred hvis han vil det, er mitt råd.

[org]

Jeg synes ikke det er rart at du stusser over at han har hemmelig passord - særlig pga det i sommer (var det "fullført" utroskap"?) Det at du er gravid, gjør sikkert ikke saken bedre...

Hva om du snakker med mannen din om din uro. Han forstår deg sikkert.

Skriv litt om hvordan det går, da!

[favn]

Hvis dere har hatt felles epost til nå, er det muligens på tid å ha hver sine med hver sine passord, vil jeg si.

[Gjest tenker høyt]

Hva syns du? spør du.

Jo, jeg synes at det er synd at folk lever i forhold der det står såpass dårlig til med tilliten.

Skjønner at du reagerer hvis du før har hatt tilgang til e-posten hans, og han ikke har sett det som plagsomt at du har tittet innom.

Greit nok at e-mail er privat - men jeg synes ikke at man skal ha noe å skjule for sin partner på hverken mobil eller e-mail.

Kanskje han likevel føler at du trør over grenser når du sniker deg inn på e-postkontoen hans? Selv om han ikke har noe å skjule?

Ikke vet jeg. Du kjenner mannen best! Hvem er det han melder til på msn'en, da? Er det også hemmelig?

[Gjest Daisy]

Jeg synes ikke man bør skjule ting for hverandre i utgangspunktet. Men jeg da at man heller ikke skal sjekke mailen til hverandre. Min samboer har passordet til min mail, men hvis jeg visste at han gikk inn og sjekket er det mulig jeg ville ha skiftet....

[Mistera]

Nå er det like ulovlig å lese andres e-post som det er å åpne andres brev...

Selv om du kansje har mistanke om at han er utro, så gjir det deg ikke rett til å snoke i sakene hans, samme hvor lenge dere har vært i sammen, du er ikke han og han er ikke deg...

Kansje han nettopp syntest at det var for frekt av deg å lese/ ta over e-mailkontoen hans på den måten som det ble gjort på, kansje han rett og slett har lyst til å ha et lite liv for seg selv.... uten din innblanding....

Uansett er det bedre å snakke enn å snoke, syntes du ikke?

Om du spørr han om hvorfor han har skiftet passord, kan det hende det er en helt annen grunn enn hva du tenker at det er!

[Gjest selje]

Mannen min og jeg har hver vår e-post med passord som er ukjent for hverandre. Forstår ikke helt hva som er suspekt med det? Vi har ikke noe å skjule for hverandre, men å sniklese andres e-post blir omtrent som å åpne andres private brev, syns jeg. La ham ha e-posten sin i fred hvis han vil det, er mitt råd.

Man trenger ikke ha "noe å skjule" dvs utroskap, for å ville ha mail og post i fred! Jeg har egen bankkonto (to), jeg blir dritforbanna om jeg tar mannen min i å rote i min post (mest av distraksjon, tror jeg, vi legger posten i to hauger), jeg misliker å ikke få ha mitt eget liv i fred.

Jeg har mitt eget foretak (enmanns), jeg har mitt liv. Og han har sitt. Jeg vet ikke hva han har i lønn, engang. Vi har vært gift kjempelenge og har voksne barn.

At man deler på alt, er ingen garanti for kjærlighets varighet! Snarere tvert om, spør du meg.

Og tillit? Jeg har tillit til min manns integritet og alle egenskaper, men jeg vet man kan bli fristet. Jeg er blitt fristet sjøl.

Da jeg var barn/ung, sa den strenge mora mi alltid: "Husk vi stoler på deg!"

Fuck you, tenker jeg nå. Kunne hun ikke heller sagt at du, jeg blir forbanna hvis du gjør noe jeg ikke vil!

Jeg syntes det var ekkelt og klamt dette med "stoler på".

Hun gjorde jo ikke det. Og jeg gjorde på min side hva jeg ville, så lenge hun ikke oppdaget det. Livet er ikke noen såpeserie.

[Gjest mallet]

Jeg verken mottar eller sender noe mail som egentlig er "hemmelig". Men jeg ville likevel følt det ubehagelig og frekt om partneren min gikk inn og sjekket min mail. Litt privatliv må man kunne unne hverandre, man er tross alt to individer, selv om man er gift.

[Gjest løpow]

Man trenger ikke ha "noe å skjule" dvs utroskap, for å ville ha mail og post i fred! Jeg har egen bankkonto (to), jeg blir dritforbanna om jeg tar mannen min i å rote i min post (mest av distraksjon, tror jeg, vi legger posten i to hauger), jeg misliker å ikke få ha mitt eget liv i fred.

Jeg har mitt eget foretak (enmanns), jeg har mitt liv. Og han har sitt. Jeg vet ikke hva han har i lønn, engang. Vi har vært gift kjempelenge og har voksne barn.

At man deler på alt, er ingen garanti for kjærlighets varighet! Snarere tvert om, spør du meg.

Og tillit? Jeg har tillit til min manns integritet og alle egenskaper, men jeg vet man kan bli fristet. Jeg er blitt fristet sjøl.

Da jeg var barn/ung, sa den strenge mora mi alltid: "Husk vi stoler på deg!"

Fuck you, tenker jeg nå. Kunne hun ikke heller sagt at du, jeg blir forbanna hvis du gjør noe jeg ikke vil!

Jeg syntes det var ekkelt og klamt dette med "stoler på".

Hun gjorde jo ikke det. Og jeg gjorde på min side hva jeg ville, så lenge hun ikke oppdaget det. Livet er ikke noen såpeserie.

Hvordan kan du ikke vite hvor mye han tjener? Hvis dere er gi¨ft blir dere vellignet sammen?

Det er jo litt forskjell på å ha egen e-mail til å leve to fullstendiga atskilte liv uten å vite noe om hverandre slik det høres ut som du og din mann gjør.. Det må da være trist?

[amber sun]

Man trenger ikke ha "noe å skjule" dvs utroskap, for å ville ha mail og post i fred! Jeg har egen bankkonto (to), jeg blir dritforbanna om jeg tar mannen min i å rote i min post (mest av distraksjon, tror jeg, vi legger posten i to hauger), jeg misliker å ikke få ha mitt eget liv i fred.

Jeg har mitt eget foretak (enmanns), jeg har mitt liv. Og han har sitt. Jeg vet ikke hva han har i lønn, engang. Vi har vært gift kjempelenge og har voksne barn.

At man deler på alt, er ingen garanti for kjærlighets varighet! Snarere tvert om, spør du meg.

Og tillit? Jeg har tillit til min manns integritet og alle egenskaper, men jeg vet man kan bli fristet. Jeg er blitt fristet sjøl.

Da jeg var barn/ung, sa den strenge mora mi alltid: "Husk vi stoler på deg!"

Fuck you, tenker jeg nå. Kunne hun ikke heller sagt at du, jeg blir forbanna hvis du gjør noe jeg ikke vil!

Jeg syntes det var ekkelt og klamt dette med "stoler på".

Hun gjorde jo ikke det. Og jeg gjorde på min side hva jeg ville, så lenge hun ikke oppdaget det. Livet er ikke noen såpeserie.

Akkurat det husker jeg også at min mor sa. Det med "husk at jeg stoler på deg nå" samtidig som jeg fikk _blikket_.

Hvorfor ikke si det hun egentlig mente?

Den ekle, klamme følelsen etter "husk at jeg stoler på deg"-frasen husker jeg godt.

Så det må jeg for alt i verden prøve å unngå når 4åringen her i huset en gang blir tenåring...

[Gjest Ugga Bugga]

Litt privatliv må man jo få lov til å ha, selv om man er gift.

Selv sender jeg kanskje ikke noe "hemmelig", men allikevel ville jeg bli sur om typen snoket i min post. Hva hvis det var venner som ville betro meg noe, som de ikke ønsket at andre enn jeg skulle lese, f.eks.

Du kan jo f.eks. heller spørre han etter han har vært på nett en stund hva han har drevet med, og hvem han har sendt meldinger til.

[amber sun]

Vel, jeg ser på det å lese andres mail som å lese andres post. Det er noe en ikke gjør.

Jeg kan sjekke begges mail om jeg vil, det kan han også, men vi gjør det ikke.

Syns ikke at et passord bør gi grunn til mistanke. Selv hadde jeg følt det rimelig klamt dersom jeg visste at jeg ble sjekket på mail og hvor jeg gikk inn på nettet, for det er min privatsak. Likeså er det også min manns privatsak, så jeg sjekker ikke ham heller.

[Gjest ChiengMai]

Jeg også har "hemmelig" passord, liketil på hele min del av datamaskinen. Og jeg er uskylden selv. Mitt er mitt, sånn er det bare.

[Gjest selje]

Hvordan kan du ikke vite hvor mye han tjener? Hvis dere er gi¨ft blir dere vellignet sammen?

Det er jo litt forskjell på å ha egen e-mail til å leve to fullstendiga atskilte liv uten å vite noe om hverandre slik det høres ut som du og din mann gjør.. Det må da være trist?

Vi vet nesten alt om hverandre, faktisk, n år det gjelder tanker og meninger og hva som skjer i løpet av dagen. Vi er sammen nesten bestandig, vi er faktisk veldig turtelduer!

Det med inntekt kunne jeg jo fått vite, jeg vet det sånn omtrent, men jeg har regnskapsfører, og mannen min sender sin selvangivelse til han når den er fylt ut. Jeg bryr meg bare ikke så v eldig om det. Jeg vet at vi tjener omtrent det samme i god eår for meg.

Han hadde to småbarn da jeg traff han. Det er kanskje det som gjør at jeg ikke blander meg i hans økonomi. Bidraget var en temmelig sur ting kjempelenge, til en ekskone som hadde mye mer penger enn oss. Jeg trakk meg n ok unna hele greia av den grunn.

Men jeg har nok et uvanlig stort behov for å ha mitt for meg sjøl!

[Gjest Daisy]

Akkurat det husker jeg også at min mor sa. Det med "husk at jeg stoler på deg nå" samtidig som jeg fikk _blikket_.

Hvorfor ikke si det hun egentlig mente?

Den ekle, klamme følelsen etter "husk at jeg stoler på deg"-frasen husker jeg godt.

Så det må jeg for alt i verden prøve å unngå når 4åringen her i huset en gang blir tenåring...

Hva med: "jooooda, vi stoler på deg. Det er de andre vi ikke stoler på..."

[amber sun]

Hva med: "jooooda, vi stoler på deg. Det er de andre vi ikke stoler på..."

he he, den er sikkert ikke særlig gøy, den heller.

Men den fikk jeg faktisk ikke høre. Det var sånn vestlandspietisme inne i bildet her, og "husk at jeg stoler på deg" betydde også ting som "eller blir jeg lei meg/bedrøvet/skuffet", eller "jeg stoler på at du tar riktig valg, altså det valget _jeg_ mener er rett, den smale vei" osv osv.

Samvittighetshardkjør, noe så helt forjævlig også.

[Gjest sandex]

Min samboer har også hemmelig kode... synes det egentlig var litt rart - for før ba han meg om å gå inn og ta utskrifter av forskjellig, men ikke nå lenger..

Sikkert fordi jeg en gang oppedaget da at han hadde kjøpt noe til 12.000 som jeg IKKE skulle vite om...

Blir litt mistenksom - og tenker.. hva mer har han å skjule..

Og- vi har ikke noe god økonomi, så et slikt kjøp synes jeg man skal være to om!

[Anki]

Fytti, jeg hadde blitt eitrende forbanna om noen gikk inn på min mail! Han må vel ha rett til å forandre passord. Hadde jeg vært gift med en som snoket rundt i mine ting så hadde jeg og hatt et hemmelig passord ...

[Gjest lis@bet]

Ville jeg overhodet ikke reagert på.. er ikke sikkert han har tenkt over at det kan virke "mistenksomt", bare at det er praktisk å ha kontroll over sin egen mailkonto.. Du kan nok ta det med stor ro.