Det vondeste du har opplevd?

[Mistera]

Håper det var medlidenhetskvalme.... Men skaden min er ikke så "kul" som toci som kjører over seg selv med traktor.

Da ble jeg litt uggen. (og imponert)

Dèt var medlidenhetskvalme...

VET jo hvor vondt det er for eks å butte tåa bort i noe, da går det en vase eller to hos meg for å si det slik...

Hadde ikke lest om Toci ennå... ble meget imponeeeert og fikk plutselig vondt i hodet....

Hmmmmm er jeg empat skal tro?

[Prozak]

Hmmmmm....en kandidat må vel være mc-ulykken som resulterte i at huden på kneet forsvant, og jeg måtte ha plastisk kirurgi. Det var ikke så vondt i løpet av ulykken, men før morfinen i ambulansen var det jæææævlig vondt :-)

"..................."

[Kizza1365380506]

To ganger hemmoride operasjon på en måned. Definitivt.

Mvh

[favn]

Vannkopper i voksen alder! Fødselsmerter MED brudd i halebeinet kunne ikke MÅLE seg mot vannkoppene! Smertene var så intense at jeg fantaserte om å skyte meg selv!

Jeg fikk også vannkopper som voksen. Grein og grein i samfulle 14 lange dager , jeg uuuulte dag og natt, trodde ikke jeg skulle bli menneske igjen.

Menneh... det var jo ikke akkurat intense smerter? Ok, det klødde ufattelig vanvittig i noen dager, men smerter? Nei.

[favn]

Å bli overkjørt av en traktor, sånn at hodet mitt sprakk. Det er vel det vondeste, tror jeg... )

Kjære vene, det var litt av en historie fra virkeligheten. Kan jeg si at jeg ble meget imponert uten at det høres bare dumt ut?

[favn]

Min fysiske vondeste opplevelse var vel å bli knivstukket....

Etter det kommer vel fjerning av en Sacral cyste, med påsydd pølle, og 18 sting i ræva.... gikk som en gås i en måned etterpå, eneste positive var at jeg trenet rumpen når jeg gikk fordi jeg måtte "KLEMME" sammen rumpeballene så stingene fikk gro...

Hehe...

Unnskyld :-)

[Dorthe]

To ganger hemmoride operasjon på en måned. Definitivt.

Mvh

Hemmorideoperasjon er ikke vondt da ) Det er mye verre å gå til tannlegen.

[molli]

Hva er vel en barnefødsel mot boring hos tannlegen!?? Pøh! Ingenting! Tannlegebesøk er det aller, aller verste.

Den episoden da jeg var 8 år, må være det verste jeg har opplevd. Da jeg ikke ville la tannlegen bore i tennene mine, og han da tilkalte tre voksne mennesker til å holde meg fast i stolen...Selv brukte han fingrene for å brekke opp kjevene mine, også stappe et metallrør inn mellom tennene mine for å holde gapet åpent. Så satt han og boret i vei gjennom det røret, mens jeg skrek og kroppen min sto i en bue opp fra stolen. De andre tre voksne holdt i armer og ben...

Jeg får helt vondt inni meg den dag i dag. Er det virkelig mulig at sånt var lovlig for under tredve år siden? Jeg fikk faktisk varigè men (siden det gir meg mareritt enda, og total panikkangst for tannleger).

[Mistera]

Hehe...

Unnskyld :-)

neida, jeg vet jeg så dum ut!!!

Dessuten måtte jeg gå baklengs inn i bilen, i tillegg til å måtte sitte på badering å se ennå dommer ut... også levde jeg på gulvet i en måneds tid, krabba rundt som en annen nimånders unge, fordi det ikke var så enkelt å bøye seg ned eller opp, tok noen timer for å si det slik, og i tillegg så har de faktisk sydd igjen litt av rompehullet mitt:(

Lurte på hva folk tenkte om meg da:)

Det hørest dumt ut å...

[Gjest TIGA]

Fødselen var jo vond, trodde jeg skulle dø, men den er nå forbundet med glede. Synes det er verre med gamle sår som ikke gror helt, altså den indre psykiske smerten av å bli mobbet hele barndommen.

[favn]

Fant ut at jeg skulle lese alle innleggene for å se hvilke vondter folk har hatt - for jeg har jo ikke hatt noen, tenkte jeg.

Rart og ganske kjekt at minnet er selektivt? Jeg husker bare de fine tingene i livet.

Men de var altså før jeg leste tråden og ble påminnet det ene og andre.

Altså:

To fødsler rager høyt. Åpningsrier er ille. Ille. Jeg hadde så vondt at jeg ikke greide å si au engang. Det kom ikke en lyd over leppene. Var helt stille og så visst helt borte vekk ut.

Jeg hadde en 10-års periode med lumbago som av og til gikk over i ALARM. Jeg lå på gulvet, hulket og skreik 'hjeeeelp meg noen...'. Ryggvondet forsvant etter siste fødsel, et guds under (*bank i bordet*).

Bihulebetennelser var dagligdags i barndom og ungdom. Som voksen sjeldent og på langt nær så ille som det var tidligere. Én gang sammenfalt imidlertid en galopperende bihulebetennelse med at jeg fikk et alvorlig sjokk = psyke og fysis i felles utblåsning. Så vondt trodde jeg ikke det var mulig å ha i hoderegionen.

Noen sjeldne migreneanfall utløses av alkohol natta før. De har vært av typen 'ligge i fosterstilling i 10 timer'.

Verste? Vet ikke. De har i det minste vært forskjellige, det skal de ha.

Men hun med traktoren og hodet... kan ikke klage, jeg.

[Kizza1365380506]

Hemmorideoperasjon er ikke vondt da ) Det er mye verre å gå til tannlegen.

Nei. Jeg hadde en kjempe operasjon med hemorider store som druer og blødde som en gris. Så var operasjonen mislykket og jeg grodde nesten sammen, kan du tenke deg. Da var det på an igjen. Nei fytte, går heller ti ganger til tannlegen, og før ti barn til før jeg utsetter meg for det igjen.

Men jeg tror jeg var utrolig uheldig da.

PS. hater å gå til tannlegen jeg og da

)

[Gjest Tutleguri]

Jeg fikk også vannkopper som voksen. Grein og grein i samfulle 14 lange dager , jeg uuuulte dag og natt, trodde ikke jeg skulle bli menneske igjen.

Menneh... det var jo ikke akkurat intense smerter? Ok, det klødde ufattelig vanvittig i noen dager, men smerter? Nei.

Klødde? Å, nei, du - det BRANT! Vet du, - dette var en sommer - og jeg hadde fått litt sol på ryggen rett før vannkoppene brøt ut - og den dag i dag har jeg skille fra bikinien på ryggen. Som om jeg er tatovert!

Vi får det i forskjellig grad, da - jeg hadde det over hele kroppen, fra topp til tå - og med tanke på hvor vondt det var å knekke halebeinet da jeg fødte - mener jeg bestemt at vannkoppene var det vondeste!

[Dorthe]

Nei. Jeg hadde en kjempe operasjon med hemorider store som druer og blødde som en gris. Så var operasjonen mislykket og jeg grodde nesten sammen, kan du tenke deg. Da var det på an igjen. Nei fytte, går heller ti ganger til tannlegen, og før ti barn til før jeg utsetter meg for det igjen.

Men jeg tror jeg var utrolig uheldig da.

PS. hater å gå til tannlegen jeg og da

)

Da var du uheldig. Jeg hadde også en drueklase og fikk også for lite hull etterpå men det var ikke vondt. Jeg dro hjem på eget ansvar dagen etterpå og hadde ingen problemer med å sitte i det hele tatt. Jeg synes det var bare blåbær.

Men tror kanskje at jeg ikke synes det var vondt fordi alle hadde forespeilet meg hvor vondt det var etterpå.

Synes faktisk den undersøkelsen på forhånd hvor de sjekket oppi tarmen var mye vondere. Skrek så de hørte meg ut på venteværelse og synes til dagsdato at legen var en tyrann.

[Gjest Uglemor]

Får vel slenge meg på her:

Det vondeste jeg har opplevd er fødselen til mitt første barn. Fikk Oxytocin intravenøst, og det ble nok litt i meste laget. Etter kort tid var jeg nærmest i svime av smertene, og kan vagt huske at jeg skrek som om noen prøvde å ta livet av meg.

Ingenting kommer egentlig opp i mot det der. Men det var litt vondt å operere ut visdomstennene, røttene stakk ned i en stor nerve og jeg husker at det gjorde ganske vondt.

Dessuten var det ganske vondt å ha bekkenløsning.

[Kizza1365380506]

Da var du uheldig. Jeg hadde også en drueklase og fikk også for lite hull etterpå men det var ikke vondt. Jeg dro hjem på eget ansvar dagen etterpå og hadde ingen problemer med å sitte i det hele tatt. Jeg synes det var bare blåbær.

Men tror kanskje at jeg ikke synes det var vondt fordi alle hadde forespeilet meg hvor vondt det var etterpå.

Synes faktisk den undersøkelsen på forhånd hvor de sjekket oppi tarmen var mye vondere. Skrek så de hørte meg ut på venteværelse og synes til dagsdato at legen var en tyrann.

Det gikk fint for meg. Når legen tok borti stod blodspruten bokstavelig talt i veggen. Men jeg var veldig blodfattig og absolutt ikke i form den gangen. Men kanskje jeg enkelt og greit har lavere smerteterskel enn deg. Jeg satt iallefall på badering i ett par uker etterpå.

[Dorthe]

Det gikk fint for meg. Når legen tok borti stod blodspruten bokstavelig talt i veggen. Men jeg var veldig blodfattig og absolutt ikke i form den gangen. Men kanskje jeg enkelt og greit har lavere smerteterskel enn deg. Jeg satt iallefall på badering i ett par uker etterpå.

Jeg var i fin form på den tiden så det kan hende det var derfor.

Synes du ikke den med det plastrøret var vondt? Helt ærlig, det er noe av det værste jeg har vært med på. Trodde det skulle komme ut av halsen jeg )

Så det med smerteterskelen er jeg ikke sikker på altså.

[Gjest malun]

hehe.. Broren min stod og så på hele opptrinnet, og jeg lurte alvorlig på om ikke han hadde tenkt til å komme og hjelpe meg å overleve. For meg virket det som om den hendelsen tok laaaaang tid. Han som stod og så på, skjønte ikke hva som skjedde før det var over. Han gikk rett i bakken da han så alt blodet.

Ellers... jo, jeg var 16 da dette skjedde, og det jeg husker best ved hele episoden er at mamma maste om at jeg måtte bytte truse siden jeg kom til å komme på sykehus.. hehe..

Dægelen salte - hatten av for deg!

Det med truseskift har jeg også vært borti - bestemor maste alltid om at man måtte ha ren truse når man gikk hjemmefra "i tilfelle noe skjedde".

)

[Gjest Uglemor]

Å bli overkjørt av en traktor, sånn at hodet mitt sprakk. Det er vel det vondeste, tror jeg... )

Oioi, det der hørtes helt vanvittig grusomt ut!!!

*grøsser*

[Gjest malun]

Hva er vel en barnefødsel mot boring hos tannlegen!?? Pøh! Ingenting! Tannlegebesøk er det aller, aller verste.

Den episoden da jeg var 8 år, må være det verste jeg har opplevd. Da jeg ikke ville la tannlegen bore i tennene mine, og han da tilkalte tre voksne mennesker til å holde meg fast i stolen...Selv brukte han fingrene for å brekke opp kjevene mine, også stappe et metallrør inn mellom tennene mine for å holde gapet åpent. Så satt han og boret i vei gjennom det røret, mens jeg skrek og kroppen min sto i en bue opp fra stolen. De andre tre voksne holdt i armer og ben...

Jeg får helt vondt inni meg den dag i dag. Er det virkelig mulig at sånt var lovlig for under tredve år siden? Jeg fikk faktisk varigè men (siden det gir meg mareritt enda, og total panikkangst for tannleger).

I hear ya, sister!

Det var en tilsvarende opplevelse hos skoletannlegen da jeg var 7 som ga meg fullstendig noia for tannleger og dertilhørende hesligheter.

Derfor holder jeg en knapp på at tannverk og alt som hører med er verre enn 24 timer med fødselssmerter.

Håper tannlegene har tatt noen emptati-timer siden 70-tallet.