Min datter lever ustadig

[Gjest Bekymret mamma48]

Ja du har virkelig store problemer i livet!Er dette en spøk?!?

La det voksne mennesket(som din datter er) leve sitt eget liv.Jeg ville synes det var direkte frekkt om min mor gikk rundt med slike meninger.

Unnskyld, men etter min mening, så er du ikke *helt god* om du mener alvor med dette innlegget.

Så du ser ikke de negative sidene av saken? Hva det kan føre til å leve på et annet menneske, uten fast inntekt og med satsing på et yrke som det er nesten umulig å leve av?

[Prins Ahri]

Så du ser ikke de negative sidene av saken? Hva det kan føre til å leve på et annet menneske, uten fast inntekt og med satsing på et yrke som det er nesten umulig å leve av?

Nei, det gjør jeg ikke så lenge det fungerer og denne familien trives med det selv.

Det finnes da langt alvorligere problemer her i verden enn at en ung kvinne gjør seg økonomisk avhengig av sin mann i noen år.

Og hun har livet foran seg, og kan revurdere valgene senere om hun selv skulle ønske det når den tid kommer.Dette er sikkert en flott erfaring uansett, så nå må du roe deg ned.Vær heller glad for slike ting som at datteren din og familien hennes er friske osv.

[Gjest Bekymret mamma48]

Det positive ved det livet er at hun faktisk kan lykkes! Detsom hun er flink (og det høres det ut som om hun kanskje er), så har hun muligheten til å få jobbe resten av livet med noe hun virkelig brenner for. Det er en luksus som få har! Og det er mye lettere å ta en slik sjanse når man er ung enn når man er nærmere 40.

Når det gjelder å jobbe på natten så er ikke det så uvanlig. Mange opplever at man er mer kreativ da.

Hvis hun ikke lykkes, har hun fortsatt tid til å ta seg en utdannelse, det er ikke uvanlig å være over 30 før man er klar med studier.

Det er også fra 30-års-alderen at det begynner å bli viktig med å tjene opp pensjon. Innbetaling til mange pensjonsforsikringsordninger trår faktisk ikke ikraft før du fyller 25, så dette haster heller ikke så fryktelig.

Ta det med ro. Oppmuntre henne og støtt henne, hvertfall noen år til. (Hun kunne evnt. starte så smått med noen deltidsstudier innen noe hun interesserer seg for, dersom hun har kapasitet).

Jaja, det du sier om studier kan kanskje stemme. Hun kan jo begynne på nytt selv om det ikke er det beste utgangspunktet selvfølgelig. Og dette med pensjonspoengene er jeg enig i, jeg tok kanskje litt i der. Men hva med alle de andre godene hun går glipp av? Fast inntenkt, støtteordninger, feriepenger, forsikringer! Og selv om dette skulle lykkes, så finnes det vel få liv som er vanskeligere enn når man jobber som maler. Tenk på alt det ustabile det vil føre med seg. Ingen fast inntekt for resten av livet. Nei, jeg synes det er helt håpløst. Men jeg synes innlegget ditt var fint, og det er vel sant at det er muligheter også etterpå. Men hun tror så fullt og fast på dette, og hun kommer til å gå på litt av en smell hvis det går galt. Jeg synes det er uasnvarlig av dette firmaet og sette griller i hodet hennes på den måten. Hva synes du om et slikt liv da, helt ærlig? Jeg skjønner ikke hva du mener når du sier at det skal være å foretrekke å jobbe om natten. Hun maler vel ikke noe dårligere om dagen. Og hvorfor skal hun drikke mens hun gjør det?

[Gjest Bekymret mamma48]

Nei, det gjør jeg ikke så lenge det fungerer og denne familien trives med det selv.

Det finnes da langt alvorligere problemer her i verden enn at en ung kvinne gjør seg økonomisk avhengig av sin mann i noen år.

Og hun har livet foran seg, og kan revurdere valgene senere om hun selv skulle ønske det når den tid kommer.Dette er sikkert en flott erfaring uansett, så nå må du roe deg ned.Vær heller glad for slike ting som at datteren din og familien hennes er friske osv.

Det er jeg glad for selvfølgelig. Helse er det viktigste av alt. Men hun gjør alt så vanskelig for seg selv. Jeg bekymrer meg for henne fordi jeg er glad i henne. Det er derfor jeg har bedt om tilbakemeldinger her.

[flosshatt]

Hun lever det livet som gjør henne lykkelig, hvorfor skal du på død å liv gjøre om på det? 24 år er å være voksen, la henne ta sine egne valg. Utdanning kan hun jo ta hvis og når hun selv føler for det, ikke når familien vil det.

[Gjest malawi]

Endelig en oppegående person som kan se flere sider av en sak! Jeg har blitt møtt av et ras med negative innlegg.

Jeg er helt enig i det du sier, og jeg tror vi tenker ganske likt. Men selv om jeg prøver og ikke bekymre meg, så klarer jeg ikke å la være. Jeg er så redd for at det skal gå galt for henne, og da står hun der tomhendt! Hvordan skal det gå da? Nå har hun begynt å trekke seg vekk fra familien også. Dette tar så på meg. Jeg er så utrolig glad i barna mine, og jeg vil dem bare godt. Tror du virkelig ikke det er noen måte det går an å stoppe dette på?

Jeg er i alder omtrent midt mellom deg og din datter, og har selv små barn.

Jeg kjenner lysten til å beskytte mine barn, og få dem til å gå der jeg vet det er best å gå.

Samtidig kjenner jeg at hvis min mor hadde forsøkt å presse meg.... ojojoj! Det at din datter trekker seg unna familien betyr kanskje at hun ikke liker "innblanding". Hun vil klare seg selv, hun anser seg selv som voksen nok til å ta den avgjørelsen.

Hun vet helt sikkert hva du og resten av familien mener om hennes livsstil. Foreløpig har hun valgt det livet hun lever. Jeg skriver foreløpig, for hvis hun går på en smell og blir sittende alene og uten jobb og fremtid en dag, så har hun i prinsippet ikke valgt det, selv om det var en konsekvens av noe hun valgte tidligere.

Den som intet våger intet vinner. Og datteren din våger. Det som ingen sier er at de fleste som våger intet vinner.

Det beste du kan gjøre er å la temaet ligge, og håpe at din datter kommer tilbake til familien i det minste. Hvis hun føler at dere ikke aksepterer hennes livsstil, så trekker hun seg unna, og dere har ingen mulighet til verken å hjelpe, støtte eller påvirke henne. Gi henne støtte selv om hun velger noe du ikke ville valgt for henne. Vær en del av livet hennes, og prøv å være en positiv del.

Det høres kynisk ut, men det tror jeg er den eneste måten man kan påvirke andre på!

[temporary]

Så du ser ikke noe bekymringsverdi i at en ung jente setter seg i avhegighetsforhold til en mann, lever uten inntekt, mister rutinen i livet og driver rundt på natterstid?

Det som ville bekymret meg, er følgende:

Hvaslags 'avtale'/samarbeid er det hun har inngått? Det er ikke vanlig å jobbe i TO år for et firma, uten noen godtgjørelse ELLER en avtale om innkjøp av kunstverk. Evt. et vederlag, hvis kunstverket ikke kan brukes fullt ut?

Men at du sier: "Hvis dette skulle lykkes for henne, så kommer hun aldri tilå få fast inntekt, og hun vil bli avhengig av sin mann. Det kan umulig være sunt!" -- det er jeg helt uenig i - du går for langt i din svartmaling. Hun må velge sitt liv, og er hun både dyktig og sterk, vil hun kunne lykkes.

[Gjest TIGA]

Hun er gift og mannen støtter henne. Det viser jo bare hvor god hun er.Hun er lykkelig og holder på med noe hun virkelig har drømt om lenge, og selv om hun ikke slår helt igjennom så kan hun alltids falle tilbake til andre ting.

Ser ikke helt problemet jeg? 24 år, gift og lykkelig? Du skal være glad på hennes vegne.

[Gjest Big Mac]

Jaja, det du sier om studier kan kanskje stemme. Hun kan jo begynne på nytt selv om det ikke er det beste utgangspunktet selvfølgelig. Og dette med pensjonspoengene er jeg enig i, jeg tok kanskje litt i der. Men hva med alle de andre godene hun går glipp av? Fast inntenkt, støtteordninger, feriepenger, forsikringer! Og selv om dette skulle lykkes, så finnes det vel få liv som er vanskeligere enn når man jobber som maler. Tenk på alt det ustabile det vil føre med seg. Ingen fast inntekt for resten av livet. Nei, jeg synes det er helt håpløst. Men jeg synes innlegget ditt var fint, og det er vel sant at det er muligheter også etterpå. Men hun tror så fullt og fast på dette, og hun kommer til å gå på litt av en smell hvis det går galt. Jeg synes det er uasnvarlig av dette firmaet og sette griller i hodet hennes på den måten. Hva synes du om et slikt liv da, helt ærlig? Jeg skjønner ikke hva du mener når du sier at det skal være å foretrekke å jobbe om natten. Hun maler vel ikke noe dårligere om dagen. Og hvorfor skal hun drikke mens hun gjør det?

"Fast inntenkt, støtteordninger, feriepenger, forsikringer!"

Veldig veldig mange 24-åringer studerer, og har få av disse ordningene likevel.

Forsikringer har vel hun og mannen likevel, enten privat eller gjennom arbeidsplassen hans. (Hvis han jobber, er det mange selskap som har forsikringsordninger som også dekker partner).

Dessuten innbilte jeg meg at det finnes mange ordninger for kunstnere hun kan søke om? (Dette er jeg ikke ekspert på.)

"Men hun tror så fullt og fast på dette, og hun kommer til å gå på litt av en smell hvis det går galt."

De aller fleste av oss går på en eller flere smeller i løpet av livet. Det er det umulig å forsikre seg mot.

"Jeg synes det er uasnvarlig av dette firmaet og sette griller i hodet hennes på den måten."

Dere kan kanskje be henne (eller kanskje ektemannen?) sjekke opp dette firmaet? Se på referanser, prosjekter og andre personer de jobber med for å se hvor seriøst det er?

"Hva synes du om et slikt liv da, helt ærlig?"

Mange har hatt en slags drøm om et uavhengig liv, kanskje som kunsnter, musiker, forfatter e.l, men de færreste har talent, mot og anledning til å sette det ut i livet. Så da blir vi sittende i andre jobber, og det er helt greit. Men av og til hender det at vi lurer på hva som hadde skjedd dersom vi hadde fulgt drømmene den gangen.

"Jeg skjønner ikke hva du mener når du sier at det skal være å foretrekke å jobbe om natten. Hun maler vel ikke noe dårligere om dagen."

Det er det mulig hun gjør! Mange kunstnere trenger å være i en bestemt stemning for å utøve det de driver med, og den stemningen kan man f.eks. få om natten. Dette er ganske vanlig, tror jeg.

"Og hvorfor skal hun drikke mens hun gjør det? "

Nå hørtes det ikke ut som om hun drakk så fryktelig mye, da.

[Vincent]

Hvem sier at du har svaret på hva som er "fornuftig"?

Det som er "fornuftig" for deg behøver ikke være "fornuftig" for andre.

Hun er kreativ, urban og har bein i nesa, og virkeliggjør en drøm. Hurra for henne!

Kanskje du rett og slett er misunnelig? Kanksje du er en "lille smule" sjalu?

Har du hatt en drøm noen gang?

En drøm du ikke har fått realisert fordi andre mente at det var "ufornutlig"?

Eller føler du at du har vært "mislykket" i oppdragelsen av henne, og ikke fått en datter som er "A4", men derimot realiserer seg selv og sin drøm?

Jeg synes du bør snu din bekymring til glede - og glede deg på din datters vegne.

Støtt henne - ikke støt henne fra deg.

Ring henne en sen kveldstime, del en drink på telefonen og fortell henne om dine drømmer.

[Gjest Bekymret mamma48]

Det som ville bekymret meg, er følgende:

Hvaslags 'avtale'/samarbeid er det hun har inngått? Det er ikke vanlig å jobbe i TO år for et firma, uten noen godtgjørelse ELLER en avtale om innkjøp av kunstverk. Evt. et vederlag, hvis kunstverket ikke kan brukes fullt ut?

Men at du sier: "Hvis dette skulle lykkes for henne, så kommer hun aldri tilå få fast inntekt, og hun vil bli avhengig av sin mann. Det kan umulig være sunt!" -- det er jeg helt uenig i - du går for langt i din svartmaling. Hun må velge sitt liv, og er hun både dyktig og sterk, vil hun kunne lykkes.

Ja, når det kommer til avtalen så kan jeg ikke gå i detaljer, så jeg har omskrevet den delen noe. Jeg vil jo ikke at hun skal bli gjenkjent heller. Det er altså en anerkjent og etablert kunstner som har vist interesse for hennes arbeid, og har satt henne i gang med et bestemt prosjekt. Hun vil ikke få noe vederlag hvis dette ikke fungerer. Det er helt ille! Dersom arbeidet blir godkjent vil hun få støtte til en utstilling, og maleriene vil bli kjøpt inn. Dersom de ikke blir godkjent, så står hun uten noe. Dette er hun og alle vi andre klar over, men hun vil prøve likevel. Helt uten å følge noen fornuft! Jeg ser på utviklingen med skrekk! "Firmaet" er imidlertid etablert, og det vil naturligvis bli et gjennombrudd hvis hun kommer innenfor. Da blir hun en del av det, noe hun påpeker til stadighet. Ja, dette opplegget er ganske spesielt som du skjønner.

[Gjest Bekymret mamma48]

Hun er gift og mannen støtter henne. Det viser jo bare hvor god hun er.Hun er lykkelig og holder på med noe hun virkelig har drømt om lenge, og selv om hun ikke slår helt igjennom så kan hun alltids falle tilbake til andre ting.

Ser ikke helt problemet jeg? 24 år, gift og lykkelig? Du skal være glad på hennes vegne.

Du utelater bevisst alle de negative sidene av saken som jeg har ramset opp utallige ganger i disse innleggene. Du kan like godt innrømme at du ikke ville vært henrykt akkurat dersom det hadde vært din datter.

[Gjest kakel]

Jeg syns det høres ut som du har en voksen, selvstendig og dyktig datter. Et spennende menneske som absolutt ikke har falt i A4-fellen! :-)

Helt topp!

[Gjest kakel]

Du utelater bevisst alle de negative sidene av saken som jeg har ramset opp utallige ganger i disse innleggene. Du kan like godt innrømme at du ikke ville vært henrykt akkurat dersom det hadde vært din datter.

Du vet ikke hva problemer er i så måte, Jeg hadde vært overlykkelig!

[Gemini]

Det er jeg glad for selvfølgelig. Helse er det viktigste av alt. Men hun gjør alt så vanskelig for seg selv. Jeg bekymrer meg for henne fordi jeg er glad i henne. Det er derfor jeg har bedt om tilbakemeldinger her.

Jeg er 33 og har selv en mor som nesten aldri har støttet mine valg, gir ikke positive tilbakemeldinger på noe, og uttrykker kun bekymringer, beskyldninger og kritikk. Dette til tross for at jeg ikke har levd et utsvevende liv. Har hatt egen inntekt og fast jobb (evt. vikariater, men fulltid og jobb hele tiden), alltid forsørget meg selv. Som en annen her sa, hun har ikke SETT _meg_ - den personen jeg ER, hun ser bare etter den personen hun skulle ønske jeg var, og dermed blir hun skuffet når det ikke stemmer med virkeligheten.

Resultatet av denne manglende aksepten for at jeg lever MITT liv slik jeg ønsker, og gjentatte konflikter, er at vi nå ikke har kontakt lenger. Kanskje kan vi etter hvert gjenoppta kontakten, men da må hun vise at hun aksepterer meg for den jeg er.

Hvis du ikke klarer å ta konsekvensen av at datteren din er blitt voksen og er fri til å leve SITT liv slik hun ønsker, så mister du henne snart! Det er ditt valg hvordan du velger å forholde deg til dette, og du må ta konsekvensene av din evt. ukloke innblanding og kritikk.

[Gjest TIGA]

Du utelater bevisst alle de negative sidene av saken som jeg har ramset opp utallige ganger i disse innleggene. Du kan like godt innrømme at du ikke ville vært henrykt akkurat dersom det hadde vært din datter.

Jeg kan ikke se at det er noe negativt med slik datteren din lever. Jeg hadde vært overlykkelig hvis min datter kunne bruke sine kunstneriske talenter til noe bra. Selv om hun ikke har blitt oppdaget helt enda så kan den tid komme. Mannen støtter henne, da sier det seg jo selv at han ikke ser det problemet som du ser. At hun tar seg en drink i ukedagene, hva gjør det? regner ikke med at hun drikker seg stupefull. Du kan ikke bli sint på meg fordi at jeg er uenig med deg, sa bare meningen min og den står jeg for. At hun kanskje kunne ha funnet en deltidsjobb utenom malingen kan jeg være enig i, men det er jo uansett hennes liv og hun har en mann som forsørger henne.

[Gjest Bekymret mamma48]

Hvem sier at du har svaret på hva som er "fornuftig"?

Det som er "fornuftig" for deg behøver ikke være "fornuftig" for andre.

Hun er kreativ, urban og har bein i nesa, og virkeliggjør en drøm. Hurra for henne!

Kanskje du rett og slett er misunnelig? Kanksje du er en "lille smule" sjalu?

Har du hatt en drøm noen gang?

En drøm du ikke har fått realisert fordi andre mente at det var "ufornutlig"?

Eller føler du at du har vært "mislykket" i oppdragelsen av henne, og ikke fått en datter som er "A4", men derimot realiserer seg selv og sin drøm?

Jeg synes du bør snu din bekymring til glede - og glede deg på din datters vegne.

Støtt henne - ikke støt henne fra deg.

Ring henne en sen kveldstime, del en drink på telefonen og fortell henne om dine drømmer.

Nåja, vi kan vel være sånn noenlunde enige om at det ikke er såmange varianter av fornuftig! Hvordan kan det være fornuftig å leve uten inntekt kontra med inntekt for eksempel?

sjalu og misunnelig? Nå tuller du! Selvfølgelig er jeg ikke sjalu. Jeg gleder meg over at hun har blitt lagt merke til, men maling er en hobby, og ikke et yrke. Det kan vi vel være enige om?

Alle har vi vel hatt drømmer, men det ligger i ordet. Drømmer! Og jeg føler meg slett ikke mislykket som mor. Jeg har to døtre til som begge har gjort det bra her i livet. Men det gjør meg ikke mindre bekymret for min yngste, som har alle forutsetninger som skal til for å få en skikkelig utannelse og jobb hvis hun bare vil. Men hun vil ikke.

Hvordan kan du mene at jeg skal glede meg over at min datter lever uten inntekt, er oppe om natten og på vei til å skeie fullstendig ut? Det er da ingen andre som lever slik! Jeg har verken hørt om noen eller sett noen.

[kakki1365380609]

Da jeg leste "ustadig" i tråden, trodde jeg at hun kanskje hadde barn med flere forskjellige menn, brukte rusmidler, ikke hadde fast bopel eller kanskje trakk på gata eller noe slikt. Da hadde du faktisk hatt noe alvorlig å bekymre deg for.

Selvfølgelig tar ikke barn de valgene man mener er best for dem alltid. Du må stole på at du har gjort jobben din ordentlig og oppdratt et fornuftig barn og stole på henne. Høres ut som hun er helt normal spør du meg.

Jeg har en venninne med en mor som la seg opp i alt mulig, hun flyttet ut og på andre siden av landet så fort hun kunne og besøker hjemme et par ganger i året. Hun er også veldig flink å tegne og male, en kreativ sjel.

24 år er ungt og livet er foran henne med tanke på utdanning ol. Jeg tok en høyere utdanning som jeg nå ikke bruker fordi den ikke passet for meg likevel. Hun trenger tid.

Vær stolt av henne du, det har du grunn til.

[Gjest Bekymret mamma48]

"Fast inntenkt, støtteordninger, feriepenger, forsikringer!"

Veldig veldig mange 24-åringer studerer, og har få av disse ordningene likevel.

Forsikringer har vel hun og mannen likevel, enten privat eller gjennom arbeidsplassen hans. (Hvis han jobber, er det mange selskap som har forsikringsordninger som også dekker partner).

Dessuten innbilte jeg meg at det finnes mange ordninger for kunstnere hun kan søke om? (Dette er jeg ikke ekspert på.)

"Men hun tror så fullt og fast på dette, og hun kommer til å gå på litt av en smell hvis det går galt."

De aller fleste av oss går på en eller flere smeller i løpet av livet. Det er det umulig å forsikre seg mot.

"Jeg synes det er uasnvarlig av dette firmaet og sette griller i hodet hennes på den måten."

Dere kan kanskje be henne (eller kanskje ektemannen?) sjekke opp dette firmaet? Se på referanser, prosjekter og andre personer de jobber med for å se hvor seriøst det er?

"Hva synes du om et slikt liv da, helt ærlig?"

Mange har hatt en slags drøm om et uavhengig liv, kanskje som kunsnter, musiker, forfatter e.l, men de færreste har talent, mot og anledning til å sette det ut i livet. Så da blir vi sittende i andre jobber, og det er helt greit. Men av og til hender det at vi lurer på hva som hadde skjedd dersom vi hadde fulgt drømmene den gangen.

"Jeg skjønner ikke hva du mener når du sier at det skal være å foretrekke å jobbe om natten. Hun maler vel ikke noe dårligere om dagen."

Det er det mulig hun gjør! Mange kunstnere trenger å være i en bestemt stemning for å utøve det de driver med, og den stemningen kan man f.eks. få om natten. Dette er ganske vanlig, tror jeg.

"Og hvorfor skal hun drikke mens hun gjør det? "

Nå hørtes det ikke ut som om hun drakk så fryktelig mye, da.

Jaja, det kan vel være noe i det du sier. Så du ville ikke reagert negativt i det hele tatt hvis du hadde møtt en kvinne som presenterte seg som "maler uten inntekt som er oppe hele natten"? Huff, jeg synes det er så skrekkelig. Hva med jobbattester? Ingen arbeidsreferanse, ingen jobberfaring, ingenting å vise til annet enn bilder. Ville du ansatt en slik person?

[Gjest Bekymret mamma48]

Da jeg leste "ustadig" i tråden, trodde jeg at hun kanskje hadde barn med flere forskjellige menn, brukte rusmidler, ikke hadde fast bopel eller kanskje trakk på gata eller noe slikt. Da hadde du faktisk hatt noe alvorlig å bekymre deg for.

Selvfølgelig tar ikke barn de valgene man mener er best for dem alltid. Du må stole på at du har gjort jobben din ordentlig og oppdratt et fornuftig barn og stole på henne. Høres ut som hun er helt normal spør du meg.

Jeg har en venninne med en mor som la seg opp i alt mulig, hun flyttet ut og på andre siden av landet så fort hun kunne og besøker hjemme et par ganger i året. Hun er også veldig flink å tegne og male, en kreativ sjel.

24 år er ungt og livet er foran henne med tanke på utdanning ol. Jeg tok en høyere utdanning som jeg nå ikke bruker fordi den ikke passet for meg likevel. Hun trenger tid.

Vær stolt av henne du, det har du grunn til.

Men hva med inntekt og trygge rammer rundt livet? Hun driver jo rundt om natten, hva skal det være til? Noen ganger hender det hun ikke er ute på flere dager fordi hun bare tenker på denne malingen og sover hele dagen. Det kan da ikke være sunt?