FU: Har du noen gang vært fattig

[Gjest Fu er gøy!]

Hva legger du i begrepet "fattig"?

Hvor lenge var du fattig?

Hva gjorde du, eller hva skjedde så du kom ut av det?

[terningkast6]

Ja, jeg har vært fattig. I begrepet fattig legger jeg at man - til tross for nøktern livsstil ikke klarer å forsørge seg selv og sine barn. Da trenger man hjelp enten fra sine nærmeste eller sosialkontoret. Det å ha middag hver dag blir en luksus.

Grunnen til at jeg hadde det på den måten var at jeg ikke fikk full jobb og var alene med et barn.

Jeg kom ut av det ved å flytte til en annen plass hvor jeg fikk full jobb. En tid jobbet jeg faktisk enda mer enn fulltid for å komme ovenpå igjen.

[tiliti]

Jess, i den grad at vi trengte lengre tids hjelp fra sosialkontoret for å få (noe som helst) til å gå rundt.

For min del fysiske problemer kombinert med manglende studiekompetanse (også det grunnet mye sykdom) og et labert arbeidsmarked, for hans del rett ut fra it-utdanning når "it-krisen" begynte, og i tillegg stort sett i feil del av landet.

Dette varte av/på i 4 år.

Kom ut av det ved å flytte fra det verste distrikts-tragedie-norge, og til et sted der studier og jobb var mulig å få.

Med litt hjelp fra aetat (Jeg har fysiske problemer, og fikk etter hvert attføring - dette dekket også flyttingen vår. Da vi fikk flyttet fikk også min samboer jobb, og jeg studerer).

[Matthea]

Jeg var temmelig fattig høsten 2000, pga forskyving av lønn. Jeg hadde akkurat nok til husleie og mat, men det holdt hardt. Nå står det desto bedre til, heldigvis.

[Gjest anonym akkurat nå]

Jeg er fattig hver gang en av ungene fyller 18 og jeg fremdeles forsørger dem. Ikke lett når man mister barnetillegg, barnebidrag og barnetrygd på en gang.

Så akkurat nå er jeg fattig dvs har ikke råd til klær og ikke råd til middag hver dag og dårlig med pålegg i kjøleskapet og ikke råd til medisiner.

Det er stort sett meg det går utover, det er jeg som er sulten og ikke ungene.

[Gjest togli]

Ja, når strømregninga kom i januar i fjor ;o)

Tok faktisk noen måneder å komme seg ovenpå da, ja!

[Gjest lis@bet]

Vokste opp sammen med mamma, og hun fikk utbetalt 8000 i måneden. Kan ikke si jeg vokste opp i en materialistisk verden.. Uansett ville ikke barndommen min vært så mye annerledes om vi hadde hatt penger, så det var nok verst for mamma.

En sommer jeg var bortreist alene, var hun blitt kjempetynn. Hun hadde ikke hatt råd til noe særlig med mat mens jeg var borte... :-(

Hun har det mye bedre økonomisk nå som jeg har bodd for meg selv ganske mange år, men jeg krevde aldri spesielt mye uansett.

Situasjonen min nå er en helt annen, jeg tjener helt greit, mens samboeren min tjener veldig bra. Så økonomi er ikke et issue for oss. Likevel henger det veldig i meg, jeg får dårlig samvittighet for å bruke penger på "unødvendige" ting, og det er uvant å tenke kvalitet i stedet for pris. Men jeg har nok funnet en sunn middelvei, tror jeg.

Dette ble lenger enn jeg hadde tenkt, gitt.. :-)

[terningkast6]

Jeg er fattig hver gang en av ungene fyller 18 og jeg fremdeles forsørger dem. Ikke lett når man mister barnetillegg, barnebidrag og barnetrygd på en gang.

Så akkurat nå er jeg fattig dvs har ikke råd til klær og ikke råd til middag hver dag og dårlig med pålegg i kjøleskapet og ikke råd til medisiner.

Det er stort sett meg det går utover, det er jeg som er sulten og ikke ungene.

Skal man forsørge voksne barn? Når de er 18 år og alle fradrag og barnetrygd forsvinner mener jeg vårt ansvar er over. Hvis det at han/hun ikke klarer å forsørge seg selv går utover deg og gjør deg fattig mener jeg det er mer riktig å sende det voksne barnet på sosialkontoret. Noe annet er jo selvsagt hvis vi har råd, da skulle det vel kanskje bare mangle at vi fortsetter å forsørge et barn som f.eks. studerer.

[Gjest anonym akkurat nå]

Skal man forsørge voksne barn? Når de er 18 år og alle fradrag og barnetrygd forsvinner mener jeg vårt ansvar er over. Hvis det at han/hun ikke klarer å forsørge seg selv går utover deg og gjør deg fattig mener jeg det er mer riktig å sende det voksne barnet på sosialkontoret. Noe annet er jo selvsagt hvis vi har råd, da skulle det vel kanskje bare mangle at vi fortsetter å forsørge et barn som f.eks. studerer.

De får ikke hjelp på sosialkontoret for foreldrene er forpliktet til å forsørge dem så lenge de går på skolen.

[terningkast6]

De får ikke hjelp på sosialkontoret for foreldrene er forpliktet til å forsørge dem så lenge de går på skolen.

Jeg er klar over at foreldrene har bidragsplikt så lenge barna studerer. Men likevel - det må da tas hensyn til om foreldrene har økonomisk evne til å betale bidrag? De tar jo hensyn til bidragsevne for f.eks. fraskilte fedre, jeg kjenner til tilfeller hvor fedre på grunn av dårlig økonomi har blitt fritatt for bidrag etter at barnet fylte 18 år.

Er jeg helt på jordet her?

[Gjest what the...]

De får ikke hjelp på sosialkontoret for foreldrene er forpliktet til å forsørge dem så lenge de går på skolen.

Studielån da?

[Gjest svaret mitt]

Var fattig, ja. Måtte velge mellom f.eks. banan og yoghurt i butikken, og måtte lete hjemme etter flasker å pante... Ikke så lett. Lite lønn, mange regninger. Glemte dessverre ut at jeg kunne fått rentefritak på studielånet da.. Var gravid og hadde ikke penger til ordentlig mat. Huffda... men nå har vi det bedre, klarer oss men tjener ikke fett.

[Gjest anonym akkurat nå]

Jeg er klar over at foreldrene har bidragsplikt så lenge barna studerer. Men likevel - det må da tas hensyn til om foreldrene har økonomisk evne til å betale bidrag? De tar jo hensyn til bidragsevne for f.eks. fraskilte fedre, jeg kjenner til tilfeller hvor fedre på grunn av dårlig økonomi har blitt fritatt for bidrag etter at barnet fylte 18 år.

Er jeg helt på jordet her?

Faren har betaler ikke bidrag og sosialkontoret sponser 900 kr.

[Gjest samme her]

Ja, når strømregninga kom i januar i fjor ;o)

Tok faktisk noen måneder å komme seg ovenpå da, ja!

Ja, vi fikk regning på over 8000!!

[Gjest anonym akkurat nå]

Studielån da?

Man får ikke studielån på videregående skole lenger.

[still5barnsmor]

tja, har ikke manglet mat f.eks men har opplevd å skrive handleliste med prisen bak slik at jeg visst at jeg hadde nok...men da var alle regninger betalt...

dette var da vi var unge!!!(yngre) og nygifte..det bedret seg etterhvert som han fikk seg bedre jobb...

hva legger jeg i begrepet fattig??? jeg vet ikke men jeg vil ikke karaktrisere den tiden som fattig, bare veldig dårlig råd en stund...

[Gjest sier jeg]

Man får ikke studielån på videregående skole lenger.

Så kan de jobbe litt, gå med aviser i alle fall.

[Reg@l]

Nei, det har jeg heldigvis ikke. Det har hendt det har knepet litt de siste dagene i mnd, men det har vært grunnet en litt slumsete omgang med penger tidligere i mnd. Altså selvforskyldt og ikke noe stakkars. Mat har vi aldri manglet, og regninger har alltid blitt betalt innen forfall.

[Gjest lånekassatoren]

Man får ikke studielån på videregående skole lenger.

Man kan få opp til 44 800 kr tilsammen pr år i lån og stipend ved videregående utdanning.

24 000 kr året i lån.

Men hvor kult det er å starte utdanningen med masse lån vet jeg ikke. Bedre enn å sulte, iallefall.

[Gjest bebba]

Så kan de jobbe litt, gå med aviser i alle fall.

Jeg har en på 20 år som var au pair siste år. Hun kom hjem, begynte å studere og jobbe. I to måneder har hun bodd hjemme hos meg uten penger. Hun må vente på utbetaling til slutten av måneden. Hennes far har lånt henne penger, noe som gjør at hun jobber iherdig for å betale det tilbake og jeg er redd hun ikke greier studiene. Hun bor fast hos meg, og har fått alt hun trenger. Jeg er ikke fattig, og har det jeg trenger. Nå er jeg likevel trøtt av denne forb.......... treigheten på norske arbeidsplasser. Hvorfor kan hun ikke få lønn, og ikke engang forskudd på lønn?