Gråting hos psykolog...?

[amethyst]

Så innlegget tidligere ang. kleenextyper hos psykologen - og fikk inntrykket av at 'alle' gråter hos psykolog/psykiateren sin - stemmer dette?

Jeg har gått i både individuell og gruppe terapi i til sammen 2,5 år og har aldri grått en tåre - er jeg unormal, eller får jeg for dårlig behandling?? (føler forsåvidt at jeg ikke kommer noen vei)?

Jeg går ikke på medisiner, har depresjon, spiseforstyrrelse og en historie med psykiske overgrep.

[cathlin]

Da er vi to: ) Ble også litt forundret over undersøkelsen, men fikk meg til å tenke på at det sikkert er helt vanlig. Og nødvendig? Jeg ville ikke klart å vise noen følelser til en behandler jeg ikke hadde tilitt til. Blir det slik at du må holde ting tilbake? (Hvorfor?) Det går an å jobbe direkte med forholdet mellom deg og behandleren. Det kan hjelpe.

mvh

[Gjest jepp slik er det bare]

Helt normalt å ikke skvette en tåre. Du er mao et steinmenneske.

Få orden på sakene og gråt i vei....letter på trykket som bare det.

Lykke til med tårene!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Begge deler er helt normalt. Mer enn 90% av pasientene som går hos meg gråter ikke.

[Gjest ulik terapi]

Dette kommer helt an på type terapi. En mer overfladisk terapi som ikke går så mye i dybden (som traumer i barndommen o.l. - psykodynamisk terapi) vil ikke gjøre at man gråter like mye.

[willow]

Da er vi to: ) Ble også litt forundret over undersøkelsen, men fikk meg til å tenke på at det sikkert er helt vanlig. Og nødvendig? Jeg ville ikke klart å vise noen følelser til en behandler jeg ikke hadde tilitt til. Blir det slik at du må holde ting tilbake? (Hvorfor?) Det går an å jobbe direkte med forholdet mellom deg og behandleren. Det kan hjelpe.

mvh

jeg har grått noen ganger. men ikke hver bidige gang akkurat.

[thermos]

Har gått i samtaler i lang tid jg også, men gråter aldri der. Synes det ser ganske tåpelig ut å ha de papir boksene stående på bordet der...

[Gjest selje]

jeg har grått noen ganger. men ikke hver bidige gang akkurat.

Om du gråter hos behandler eller ikke, forteller ingenting om hvor "dypt" behandlingen går, hvor "følsom" du er eller slike ting.

Det e r heller ikke for alle at det letter så veldig å gråte. Noen ganger, men ikke alltid.

Så tårer er ingen tryllestav og ikke noe bevis.

[Shadows1365380629]

Jeg gråter heller ikke...

..har lyst noen ganger..

..men klarer ikke, har vel ikke flere tårer igjen.

"Childhood - when rolling down a hill was fun and hurting yourself was still a bad thing"

klem

[Gjest min erfaring]

Har gått i terapi over flere år. Enkelte perioder ( år ) gråter jeg ikke.

Andre perioder gråter jeg mye.

Faktisk så føles det mye mye bedre når jeg klarer å gråte.

Det føles bedre for meg. Føles at det hjelper meg mer. At jeg har mer kontakt med meg og følelsene mine.

[Gjest min erfaring]

Har gått i samtaler i lang tid jg også, men gråter aldri der. Synes det ser ganske tåpelig ut å ha de papir boksene stående på bordet der...

Skal love deg at det ikke er tåpelig å ha kleenex bokser tilglengelig når en virkelig trenger dem!

[PieLill]

Dette kommer helt an på type terapi. En mer overfladisk terapi som ikke går så mye i dybden (som traumer i barndommen o.l. - psykodynamisk terapi) vil ikke gjøre at man gråter like mye.

Hvor mye man gråter har nok mer med personen som behandles enn hvordan behandlingen er.

Det er mange som sjeldent eller aldri gråter. Også blant "friske".

Mengden snørr og tårer sier ingen ting om kvaliteten eller dybden av behandlingen.

[thermos]

Skal love deg at det ikke er tåpelig å ha kleenex bokser tilglengelig når en virkelig trenger dem!

Neinei, det var ikke sånn ment!! Aldeles ikke. Jeg formulerte meg kanskje litt dårlig. Det er bra at de har dem der, men det blir liksom så rart for dem som ikke gråter der, når pakka står midt på bordet. Hadde jo ikke gjort noe å sette den bort, og ta den frem når pasientene begynte å gråte f.eks.

Ellers så synes jeg at de som klarer å gråte hos psykologen er faktisk "flinke". Det er bra.

[thermos]

Har gått i terapi over flere år. Enkelte perioder ( år ) gråter jeg ikke.

Andre perioder gråter jeg mye.

Faktisk så føles det mye mye bedre når jeg klarer å gråte.

Det føles bedre for meg. Føles at det hjelper meg mer. At jeg har mer kontakt med meg og følelsene mine.

Det gjør vondt å gå til psykolog, ha det vondt, men smiler likevel. Ser kanskje ut som man har det bra... Klarer ikke sette ord på følelsene heller.. Så psykologen vet jo ikke hvordan man egentlig har det... Mange ganger jeg har ønske at jeg klarte å gråte. Men jeg klarer ikke gråte når det er andre til stede å ser på meg.... vondt.

[Gjest ulik terapi]

Hvor mye man gråter har nok mer med personen som behandles enn hvordan behandlingen er.

Det er mange som sjeldent eller aldri gråter. Også blant "friske".

Mengden snørr og tårer sier ingen ting om kvaliteten eller dybden av behandlingen.

Jeg snakker bare ut fra egen erfaring. Jeg har gått til to ulike psykologer med ulik behandlingsmetode. Den første gråt jeg hos nesten i hver time. Hos den andre gråt jeg ikke. Den første terapiformen var dyp. Den andre mer overfladisk. Det er klart at type behandlingsform spiller inn.

[Gjest Gråteguri]

Jeg gikk to år i gruppeterapiuten å gråte ordentlig. Bare en tåre nå og da.

Jeg gikk to år hos en psykiater og gråt en gang kanskje.

Så begynte jeg hos en psykolog, og han viste at han respekterte meg og trodde på meg fra første stund, så da gråt jeg elver en gang i uken i et halvt år. Det var deilig å få det ut! Nå har jeg gått der et år etter det, og nå gråter jeg igjen sjelden. Blirmest en og annen tåre som kommer i øyekroken.

[Gjest Gråteguri]

Neinei, det var ikke sånn ment!! Aldeles ikke. Jeg formulerte meg kanskje litt dårlig. Det er bra at de har dem der, men det blir liksom så rart for dem som ikke gråter der, når pakka står midt på bordet. Hadde jo ikke gjort noe å sette den bort, og ta den frem når pasientene begynte å gråte f.eks.

Ellers så synes jeg at de som klarer å gråte hos psykologen er faktisk "flinke". Det er bra.

Min psykolog er flink der. Han har kleenex-boksen stående på et l ite bord bak seg. Bordet imellom oss er tomt. Så sterkker han ut en arm og henter boksen hvis han ser jeg trenger den.

[thermos]

Min psykolog er flink der. Han har kleenex-boksen stående på et l ite bord bak seg. Bordet imellom oss er tomt. Så sterkker han ut en arm og henter boksen hvis han ser jeg trenger den.

Ja, det er en mye bedre måte å gjøre det. Da viser også psykologen at han ser hva som skjer med pasienten sin.

[Gjest Eos]

Det kommer an på kjemien også.

Legen min tviler antakelig på at jeg egentlig er psyk (viser ikke følelser der i det hele tatt), psykologen tror vel ikke at jeg kan si en hel setning i strekk uten å begynne å grine.

[PieLill]

Jeg snakker bare ut fra egen erfaring. Jeg har gått til to ulike psykologer med ulik behandlingsmetode. Den første gråt jeg hos nesten i hver time. Hos den andre gråt jeg ikke. Den første terapiformen var dyp. Den andre mer overfladisk. Det er klart at type behandlingsform spiller inn.

For ditt vedkommende spiller det helt klart inn.

Men det gjelder ikke for alle andre. Noen gråter generelt svært lite. Andre kan gråte så mye at det kan være til hinder for god terapi. Tårer kan være nyttige og forløsende, men de kan også sementere en i problemene.

Jeg måler dybden og effekten av terapien i framgang og oppnådde mål.

mvh