Sykelig savn

[lonelygirl]

Jeg avsluttet mitt forhold til min forrige psykolog etter to år i juli. Da hadde vi brukt lang tid på å forberede avslutningen, og jeg trodde jeg var klar for å gå videre til en annen behandler.

Nå har det gåttsyv måneder sidan da, og jeg føler i grunnen at savnet bare blir større og større. Det er en grusom følelse. Jeg dømmer om henne om natten, ser henne foran meg hvor enn jeg er, forestiller meg at jeg møter henne osv.

Folk sier jo at jo lengre tid det går, jo mindre blir savnet, men jeg føler at det bare blir verre..

jeg kan gråte meg i søvn fordi jeg savner henne...det er da ikke normalt??

[Kizza1365380506]

Jeg er enig med deg. De fleste sier at avstand minsker savnet men det er ikke alltid sant.

Når man er besatt av ett menneske blir fantasiene våre det viktigste vi har. Vi fantaserer som du sier om å møte vedkommende og alt some eventuelt kan skje.

Det som virkelig skjer etter min erfaring er når man så etter en stund møter vedkommende, er at man blir skuffet. Nettopp fordi den personen man har drømt om i aldri så lang tid er en helt annen enn den virkelig personen.

Det du bør jobbe med er at du skyver vedkommende ifra deg. Hver gang du drømmer om vedkommende må du rive deg ut av drømmen. Din psyk har helt sikkert ett godt liv uten deg. Du har utviklet et avhengighetsforhold som ikke er virkelig.

Mvh