Mer utdannelse ved depresjon

[Adriana]

Jeg har vært moderat-alvorlig (i følge psykologer) deprimert i mange år, men har klart å gjennomføre videregående og ta en Bachelorgrad (3 år til sommeren). Men jeg er veldig i tvil om hva jeg ønsker å gjøre videre! Studiene gir meg veldig mye: selvtillit, mestringsfølelse og jeg er glad for at jeg har klart å bruke "depresjonstiden" min til noe fornuftig. Samtidig er jeg redd for at jeg sliter meg alt for mye ut. Jeg har konstant dårlig samvittighet for alt det jeg ikke orker å gjøre. Jeg frykter at jeg blir mer deprimert av å pushe meg til å studere. Samtidig så har jeg ikke noe særlig mer lyst til å gå ut i jobb... Er så tiltaksløs og har ingen glede av noenting, alt er kjedelig og lite lystbetont. Men da ville jeg sluppet dårlig samvittighet for manglende lesing og det evige presset.

Jeg har som jeg ser det, tre alternativer til høsten:

1. Fortsette med studier i to år til (ta mastergrad)

2. Gå ut i jobb.

3. Sykemelde meg og bruke hele min tid på å bli frisk, gå i behandling og bare slappe av (med fare for å bli døgnvill og enda mer tiltaksløs...)

Jeg vil jo aller helst skaffe meg en utdannelse jeg vil trives i og samtidig bli frisk fra depresjonen! Hva synes du/dere at jeg burde gjøre?

[Gjest tod]

For meg framstår arbeidslivet som det reine helvete i forhold til studier, hvor jeg stort sett kan disponere tida mi selv og beskjeftige meg med interessante ting.

Men jeg forstår din vegring mot å begynne på en mastergrad hvis du ikke er helt motiviert - en mastergrad forutsetter jo at man klarer å motviere seg selv og gjennomføre et temmelig omfattende selvstendig arbeid.

Jeg ser for meg et fjerde alternativ i tillegg til de du beskriver - hva om du tok deg et "rolig" studieår, der du valgte fag ut fra rein interesse, uten å tenke matnyttighet i det hele tatt. Jeg har selv studert i over seks år nå og har en ganske uortodoks fagkombinasjon, noe jeg ikke angrer på.

Jeg veit ikke hva du har studert fra før, men kanskje du kunne ta noen dannelsesfag (les humaniora). Freud har sagt noe sånt som: hvor enn jeg beveger meg har en poet vært der før meg. (Akk, hadde vare flere av dagens psykiatere hatt denne innsikten og ydmykheten.)

Nuvel. Jeg aner jo ikke hva dine interesser måtte være, men jeg har altså tro på denslags.

[Kizza1365380506]

Du kan ikke kombinere studier med sykemelding, at du blir deltidsstudent. Da hadde du ikke presset deg selv så mye samtidig som du hadde hatt noe å være opptatt med.

Mvh